De senere årene har det vært en interessant utvikling i isforholdene i Antarktis.
Det er vært spesielt fokus på havisutviklingen i offentligheten. Et eksempel er MET sin artikkel 25. september 2023, hvor MET viste til rekordlite sjøis etter vintersesongen og gjort følgende konklusjon om årsakssammenhengen:
Det vi ser nå er ikke naturlige variasjoner av isutbredelsen, men en nedgang etter måneder med rekordlavt isdekke i Antarktis. Dette er en svært urovekkende utvikling.
Værstat skrev en sak om MET sin artikkel 4. oktober 2023, og konkluderte med at pressemeldingen til MET var «grovt misvisende».
Værstat kritiserte MET blant annet for å konkludere at nedgangen i sjøisen ikke var naturlig, og viste til en forskningsrapport som indikerte at et vulkanutbrudd i 2022 kan ha påvirket sjøisen.
Nå har en ny forskningsrapport blitt publisert i Nature (npj climate and atmospheric science) som kaster ytterligere lys over naturlige årssaksammenheng rundt isforholdene i Antarktis de siste årene:
Strong impact of the rare three-year La Niña event on Antarctic surface climate changes in 2021–2023 (Wang, S., Liu, J., Cai, W. et al., publisert 8. mai 2025)
Værstat tar en kikk på forskningsrapporten.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Reduksjon i havis, men økning i fastlandsis
Forskningsrapporten viser at årlig havis var rekordlav i 2023:
Disse lave nivåene i havisen er fått omfattende dekning i mediene. Værstat omtalte rekordlavt nivå 14. februar 2023 siden registeringen startet i 1979.
Men det som ikke er kastet like mye lys over er massebalansen i fastlandsisen. Etter 20 år med negativ trend, så så vi et trendbrudd siden 2020 med en stabilisering:
Ismasseendringene skjer som følge av nedbør, sublimiering og avrenning (SMB) og dynamtisk isprossesser som kalving av isen ut i havet.
Ifølge forskningsrapporten er det spesielt SMB som er økt i periode 2022 til 2024. Fra et nivå med negativ bidrag til fastlandsisen, er SMB endret til positivt bidrag. Økningen er på ca. 600 gigatonn.
Sjelden tre-årlig La Niña bidro til endringene
Ifølge forskerne er det værskifte som følge av La Niña i perioden 2021 til 2023 som har bidratt til både reduksjonen i havisen, og økningen i fastlandsisen.
Forskningsrapporten gir en illustrasjon av hvordan vindsirkulasjonen nord for sørpolarområdene (såkalte ferrel cell) beveget seg lengre sør enn normalt. Dette bidro til en økning i transport av fukt og varme mot Antarktis.
Skiftet bidro til økt nedbør som snø i Antarktis, men de varmere luftmassene og økt Ekman-sug som følge av endret jet-strøm reduserte samtidig havisen.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 11093866 | Antarctica © Adeliepenguin | Dreamstime.com