Meteorologisk institutt (MET) publiserte 25. september en nyhetsartikkel om havisstitusjonen i Antarktis. Meldingen fikk bred dekning gjennom f.eks. NTB, Dagsavisen, TV2, og NRK.
Værstat har publisert havisstatistikk som oppdateres daglig, og gir et grundig oversikt over utviklingen i Antarktis og Arktis.
Meldingen ga et dystert bilde av utviklingen i Antaktis, og klimaforskere siteres på at utviklingen er urovekkende. MET konkluderer i saken at variasjonen i år ikke er naturlig, og fremhever at Antarktis «mangler» is i september som nesten tilsvarer arealet til India dersom man ser mot rekordåret 2014.
Værstat hadde mange spørsmål knyttet til informasjonen som presenteres fra MET, og spesielt informasjon som utelates.
Kommunikasjonssjef Magne Velle i MET har svart på spørsmålene, som gjengis nedenfor etter gjennomgang av spørsmålene.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker. NB! I den senere tid har jeg begynt å få en del henvendelser om at nyhetsbrevene havner i spamfilteret, så sjekk spaminnboksen.
Nedenfor går Værstat gjennom problemstillingene:
- Det mangler forklaring av hvordan et vulkanutbrudd i 2022 kan ha påvirket havisnivået
- MET konkluderer om maksimalt havisnivå i 2023 før endelig nivå kan fastslås
- MET spekulerer om årssaksammenhenger før det er gjort grundige analyser
- MET nevner ikke at langsiktig trend i septembernivået er økende
1. Hvorfor nevner ikke MET mulig årsakssammenheng med vulkanutbruddet i januar 2022?
MET konkluderer at nedgangen i havisareal ikke er naturlig. Klimaforsker Signe Aaboe forklarer følgende:
Det vi ser nå er ikke naturlige variasjoner av isutbredelsen, men en nedgang etter måneder med rekordlavt isdekke i Antarktis. Dette er en svært urovekkende utvikling.
Men hva forteller ikke MET? Værstat har tidligere skrevet om vulkanutbruddet januar 2022 fra vulkanen Hunga-Tonga.
Værstat kunne vise til forskning som hevder vanndampkonsentrasjonen i øvre atmosfære økte med 15% som følge av det undersjøiske vulkanutbruddet. Dette klimaforsker Ryan Maue at kan påvirke polare jetstrømmer, og sammenfalt med økning i daglige temperaturavvik når vanndampkonsentrasjonen beveget seg til den nordlige halvkule.
Men kan vulkanutbruddet også ha påvirket havisnivået i Antarktis direkte?
En forskningsrapport publisert februar 2023 kan kaste lys på det spørsmålet. Forskningsrapporten viser at en tsunami utløst av vulkanutbruddet har sammenheng med en etterfølgende iskalving.
The Guardian omtalte 8. august en ikke enda fagfellevurdert forskningsrapport (såkalt preprint) som hevder vulkanutbruddet har bidratt til å forstørre ozonlaget i Antarktis som også kan bidra til å redusere havisnivået.
Svar fra MET:
Artikkelen var ment som en kort nyhetssak som oppsummerer maks- og minimumsverdier. Det var ikke vår hensikt å gå dypt inn i årsakssammenhenger.
2. Hvorfor nevner dere ikke at rekordlav maksimum siden 1979 er foreløpig?
I nyhetssaken viser MET statistikk frem til 25. september, og MET konkluderer i saken at «det årlige maksimumnivået [er] det laveste som noen gang er målt«.
Samme dag som MET publiserte nyhetssaken, hadde også NSIDC (det amerikanske snø- og isdatasentet ved universitetet i Colorado Boulder) også en tilsvarende sak om havisutbredelsen i Antarktis.
I saken understreker NSIDC følgende om det årlige maksimalnivået (fritt oversatt):
Forskere ved NSIDC understreker at havisutbredelsesverdien er foreløpig – og at forsatte vinterlige forhold kan presse utbredelsen høyere.
Ved å se på tidligere år så ser Værstat andre eksempler hvor årlig maksimum er betydlig senere enn det årlige maksium i 2023, og at nivået kan endre seg betydelig på kort tid.
For eksempel 2015 så nådde havisnivået et maksimum 6. oktober, etter en relativt bratt økning fra 25. september.
Svar fra MET:
I teorien kan det skje noe uventet som gjør at et nytt maksimum kan oppstå. Men siden maksimum 12. september allerede er to uker siden og isen siden da har gått nedover, valgte vi å konkludere med at vi hadde nådd et maksimum for i år. Om et nytt maksium skulle oppstå, er det i seg selv verdt en nyhetssak.
3. Hvorfor spekulerer MET om årsakssammenhenger før forskere har gjennomført en grundig analyse?
MET beskriver situasjonen rundt Antarktis som urovekkende og gir følgende spekulasjoner om årsakssammenheng:
Forskere vet ikke med sikkerhet hvorfor dette skjer i Antarktis i år, men mye av forklaringen ligger i usedvanlig høye luft- og havtemperaturer. Vind og værhendelser har nok også spilt en rolle i årets lave sjøisutbredelse.
Mens MET spekulerer, så avstår NSIDC fra å spekulere i årssaksammenhenger og viser til at de i begynnelsen av oktober vil publisere en full analyse av mulige årsaker til dette årets havisforhold.
Svar fra MET:
Som sagt var dette en sak som hovedsakelig skulle informere om maks- og minimumsverdier. Vi nevner sannsynlige sammenhenger som det er generell enighet om. Å gjøre grundige analyser utover dette, var utenfor “scope” for artikkelen.
4. Hvorfor nevner ikke MET at langsiktig trend i septemernivået er økende siden 1979?
I nyhetssaken så fremhever MET utviklingen ved å sammenligne rekordhøyt nivå for havisutbredelsen i september 2014 mot årets nivå ved en imponerende grafikk.
Arealet i nedgangen tilsvarende hele Indias areal. Denne grafikken ble valgt av NTB som eneste grafikk for denne nyheten.
Men gir dette bildet en god forståelse av utviklingen?
Ser vi utviklingen for september måned isolert, så viser den en svak stigende linær trend på ca. 1.000 km2 per år.
Statistikken viser også at det rekordhøye nivået i 2014 er bortimot like dramatisk som det rekordlave nivået i 2023.
Svar fra MET:
Vi refererer til cryo.met.no slik at brukere kan gå inn og se flere detaljer på egen hånd. At 40+ -trenden er svakt positiv gir ingen ekstra informasjon rundt det ekstreme minimumet i år.
Kommentar fra Værstat: Går man inn på nettsiden i dag så får man kun opp nåværende måned (per i dag oktober). Det vil si at grafikken som MET hevder brukere kan gå inn og se på egen hånd per i dag ikke er tilgjengelig på nettsiden det refereres til.
Værstat måtte lete opp grafikken selv i OSI SAF sin database. Dette antar Værstat er bortimot umulig å finne for en alminnelig leser av MET sin nyhetssak.
Værstat sin vurdering
MET sin nyhetssak fremstår som grovt mangelfull da det er viktig informasjon som utelates.
Det fremheves en betydelig nedgang som gis et dramatisk rammeverk ved å vise til at nedgangen fra et rekordår tilsvarer arealet til India. Det forklares ikke at ca. halve dette arealet var et nivå over langsiktig gjennomsnitt i 2014 og at nivået er variert betydelig de siste årene, og at langsiktig trend er positiv.
Værstat mener det også er urovekkende at MET konkluderer om maksimalt havisnivå før dette kan fastlås med sikkerhet. Havisnivået kan variere betydelig på kort tid, og maksimalt nivå var 6. oktober i 2014 (etter en betydelige oppgang fra 25 september).
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 5133414 | Antactica © Laurel Stewart | Dreamstime.com