Etter 8 år med relativt stabil temperaturutvikling globalt, ser det ut til at det for 2023 blir estimatert ny temperaturøkning.
Det er blitt rapportert om nye døgnrekorder for estimeringsmodellene Climate Reanalyzer, og ERA5-modellen. Juli 2023 ligger an til å få høyeste månedsestimat for globale temperaturer for beregningsmodellene.
Videre er det rapportert om laveste havisnivå i Antarktis siden 1979, som har ligget betydlig under normalt nivå de siste månedene. Det er også rapportert om høyeste estimerte havtemperaturer i Nord-Atlanteren. I store deler av sommeren så er det vært fastlåste jetstrømmer som har gitt hetebølger i USA, Europa og Asia samtidig.
Temperaturøkning grunnet av økt konsentrasjon av klimagasser som følge menneskelige utslipp og årets El-Nino er gitt stor oppmerksomhet, men det kan se ut til at økningen i år har flere årsaker.
Et av disse er et vulkanutbrudd i 2022.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Vanndamp er en viktig drivhusgass
Vanndamp er den desidert viktigste klimagassen på jorden, og driver rundt halvparten av drivhuseffekten ifølge NASA.
NASA forklarer også at vanndamp forsterker effektene ved utslipp av klimagasser. Man mener at økt temperatur som følge av økt konsentrasjon av klimagasser fører til økt temperatur, som igjen fører til økt konstenstasjon av vanndamp. Dette gir da en forsterkende effekt.
Ifølge NASA så har IPCC rapportert at mengden vanndamp øker med 1-2% per tiår.
Utbrudd i underskjøisk vulkan ga store utslipp av vanndamp
I januar 2022 så brøt vulkanen Hunga Tonga-Hunga Ha’apai ut. Dette er en undersjøisk vulkan.
Resultatet av utbruddet var verdens høyeste registrerte røyksky som nådde 57 kilometer opp i atmosfæren (foran Mount Pinatubo utbruddet i 1991 på 40 kilometer).
På dette tidspunktet var det utsikkerhet hva skyen inneholdt, og hvilke konsekvenser det massive vulkanutbruddet ville ha for klimaet på jorden.
Dr. Robert Rohde, klimaforsker ved Berkley Earth, publiserte et twittertråd 31. juli hvor han viste til ny forskning på konsekvesene av utbruddet. Rohde viser til at utbruddet førte til utslipp av rundt 150 millioner tonn vann til atmosfæren, som økte vannmassen i øvre atmosfære med rundt 15% globalt.
Rohde viser også til at i 2022 så var økningen i vanndampkonsentrasjon sentrert i sørlige halvkule. Dette endret seg i år, og i 2023 er økningen i vanndamp mer jevnt spredt mellom sørlig, og nordlig halvkule.
Hvilke konsekvenser kan den økte vanndampkonsetrasjonen ha?
Klimaforsker Ryan Maue publiserte en twittertråd 30. juli som kan kaste lys på forskning på konsekvensene av utbruddet.
Maue viser til en forskningsartikkel som har studert hvordan utbruddet har påvirket polare jetstrømmer og kjemiske sammensetning i atmosfæren. Forskningsrapporten forklarer at vanndampøkningen ikke nådde nordlig halvkule før midten av februar 2023.
Dette ser ut til å sammenfalle med en økning i daglig temperaturavvik mot klimanormal 1991-2020 ifølge Maues visualisering av data fra JRA-55 (den japanske reanalysemodellen for temperaturestimering).
Det ser ut til å bli et meget interessant år værmessig.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: Stillbilde video fra Tonga Geological Services. Viser bilde av utbruddet fra vulkanen Hunga Tonga-Hunga Ha’apai januar 2022.
Det første som skjedde var umiddelbar avkjøling på sydlige halvkule, fortsatt er det kaldere enn normalen i for eksempel Australia .
Det var og en veldig kald vinter på nordlige halvkule . Golfstrømmen sin nordlige arm beskyttet våre områder.
Om dette er riktig , forklarer det enkelte ting jeg har stusset over , når jeg har lest historie fra Maunder minimum. Vi hører jo at det virkelig var kaldere tider, og golfstrømmens nordlige arm må ha vært veldig svak, isen lå halvveis mellom Island og Skottland pluss Norge .
Akkurat hva enkelte forskere meldte denne uka.
Det jeg har stusset over er at somrene i denne kalde tiden ofte er beskrevet som kjempevarme.
Ifølge Henrik Svensmark øker kosmisk stråling skydannelse , spesielt i år med lav solaktivitet.
Her øker skyer av en annen grunn, og resultat er omtrent som historien beskriver.
Beviser egentlig hva som er vår klimagass.
Javier Vinos skrev om dette emne på Judithcurry.com.
Nedkjøling av sydlig halvkule etter utbruddet samsvarer kanskje dårlig med den nedgang i havis i Antarktis som registreres nå. Havisen ligger på havet og er vel derfor mer påvirkelig av økning av vanntemperatur enn avkjøling av luft/atmosfæren. Kan utbruddet ha påvirket havstrømmene i Stillehavet mot Antarktis og/eller er det konstatert andre vulkanske undersjøiske utbrudd nær kontinentet der? Det er jo kjent at det er vulkanske områder nær Antarktis. Og vet vi i hvilke områder havisen er redusert?
Etter det jeg kan lese fra forskningsrapporten så er sammenhengene kompliserte. De så ikke så store effekter i Antarktis i 2022, men skrev dette i sammendraget:
“Because excess water vapor spread throughout the south polar regions after vortex breakup, much larger effects on the Antarctic vortex and chemical processing within it are expected in 2023 and beyond, when high water vapor will be entrained into the vortex as it develops.”
Så det blir meget interessant å følge forskningen på effektene fra dette utbruddet fremover..
https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1029/2023GL103855