Værstat følger havisstatstikk tett, og har publisert havisstatistikk for Arktis, Antarktis, Svalbard og Barentshavet.
Havis er en av statistikkene som det er stor oppmerksomhet rundt, spesielt etter Al Gore spådde at det har stor sannsynlighet for at hele nordpolens iskappe kunne bli fullstendig isfri gjennom deler av året innen 2016.
Men datatrøbbel fører kanskje til at vi ikke får vite nøyaktig hva som blir årsminimum i 2024 for havisen i Arktis.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Bidra til flere slike artikler gjennom donasjoner:
Satellittrøbbel – kanskje ingen årsmaksimum for Antarktis eller årsminimum i Arktis i år
Havisstatistikken baserer seg på beregninger som bruker satellittmålinger som kilde. Noen ganger så har man problemer med satellittene eller beregningsmodellene som gjør at vi får brudd i statistikken.
Dette har skjedd gjennom deler av september ifølge en pressemelding fra EUMETSAT OSI SAF. I pressemeldingen forklares det at det var et brudd i SSMIS (Special Sensor Microwave Imager Sounder) data fra en dataformidler i USA for perioden 12. til 17. september.
Det forklares at det er tilfeldigvis i denne perioden vi forventer årsminimum i Arktis og årsmaksium i Antarktis (fritt oversatt):
Merk at perioden med manglende SSMIS-data dessverre overlapper med tiden da vi kan forvente det årlige minimum av havisutbredelsen på den nordlige halvkule og den årlige maksimale utbredelsen på den sørlige halvkule. Derfor er det kanskje ikke mulig å komme til en eksakt konklusjon om årets minimums- og maksimale havisen basert på SSMIS-dataene alene.
Dette ser vi fra NSIDC (National Snow and Ice Data Center) sin visualisering som et brudd i tidsserien:
Det opplyses i pressemeldingen at man per nå ikke vet om dataen kan reprosesseres senere eller om dataen kan anses som tapt.
OSI SAF vil informere dersom man klarer å hente de manglende dataene frem.
Hvorfor viser Meteorologisk institutt fortsatt verdier for denne perioden?
Dersom vi går inn på cryto.met.no for å vise tilsvarende data, så viser det likevel verdier. Dette er samme data som Værstat har publisert på siden for havisstatistikk.
Her ser vi relativt stabile verdier for midten av september, før det gjør et brått hopp de tre siste dagene (perioden 19-21. september).
Ser vi på datagrunnlaget, så ser vi en del underlige verdier når vi ser på endringene fra dag til dag. I perioden 12-18. september har Meteorologisk institutt trukket fra 3.303 km2 hvert døgn de ikke hadde underliggende data.
Meteorologisk institutt opplyser i epost til Værstat at verdiene for 12-17. september er interpolert. Det vil si at de har anslått verdier mellom to verdier som er kjent.
Værstat vil derfor tro at endringen fra 11-18. september er -23.125 km2 og at man gjennom interpolasjon har angitt en jevn reduksjon for hele perioden for å lage anslagsvise verdier for havisen for hvert døgn hele perioden de har manglet underliggende data.
Oppdatering 24.09.2024: Etter at Værstat tok kontakt med Meteologisk institutt om interpoleringen for perioden 12-18/9 så er nå grafen endret med brudd i statistikken for denne perioden. Det vil si at man har fjernet interpoleringen.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 20775462 | Sea Ice Arctic © Steve Allen | Dreamstime.com