Site icon Værstat

Tilbakeblikk på Værstat i 2025!

Ole Østlid

ID 46382843 © Vladimir Sazonov | Dreamstime.com

Det femte året Værstat er vært i drift er over, og det nok et spennende år med ny innsikt i værstatistikk, og kritisk blikk på hvordan værstatistikk blir rapportert i mediene.

I anledningen nyttår tar vi et tilbakeblikk på noen av de viktigste sakene fra Værstat gjennom 2025!

Jeg er stolt over alt Værstat har fått til gjennom også dette året – og det med minimale ressurser tilgjengelig. Jeg er i normal jobb, så arbeidet med Værstat gjøres på kveldstid når jeg har tid. Dersom man setter pris på arbeidet Værstat gjør, så kan man bistå økonomisk og å bidra til å utvikle nettsiden videre.

Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:

..eller bruk betalingslenker(Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.

Værstat på podcast og foredag

I 2025 så ble Værstat invitert på tre podcaster og et foredrag. Det synes som mange har fattet interesse i historien bak Værstat og er vært nysgjerrige på kritiske spørsmål på dette området.

Episoden kan ses på Youtube, høres på Spotify eller andre steder man lytter til podcaster. Det vises statistikk visuelt, så podcasten eigner seg best på video:

Episoden bør også ses på Youtube, da det vises en god del statistikk visuelt. Men den er også tilgjengelig på Spotify. Joakim omtaler samtalen som en «glohet episode om statistikk«.

Denne samtalen ble mye friere og inneholder ikke noen visuell presentasjon av statistikk. I episoden snakker vi om borgerjournalistikk, bompenger, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, Værstat og myndighetenes misbruk av RCP8.5.

Episoden kan høres der du finner podcaster, f.eks. Spotify:

I 2025 ble jeg også invitert til å holde foredrag om mine erfaringer med Værstat til et internasjonalt publikum på engelsk. Denne kan ses på Youtube:

8 viktige saker fra Værstat gjennom 2025

Her gir jeg en kort oppsummering av noen viktige saker som Værstat dekket gjennom året!

1. Rekordåret 2024 – men med viktige utelatelser

I begynnelsen av 2025 ble vi servert med oppsiktvekkende påstander om temperaturåret 2024. NTB publiserte konkluderende påstander om 2024 med basis i påstander fra EUs klimabyrå om at 2024 var det første året som var 1,5 grader varmere enn «førindustrielle nivåer».

Men hadde EU dekning for å konkludere om dette?

Nettsiden Carbon Brief har sammenlignet fem forskjellige estimeringsmodeller for globale temperaturer. Her spriker tallene:

Skjermutklipp fra carbonbrief.org, tatt 11.01.2025

Tre av modellene har estimert en verdi over 1,5 grader avvik mot snittet for 1850 til 1900, mens to av modellene (NOAA og NASA) har estimert verdier under.

Kun Berkley Earth har estimert verdier med et helt konfidensintervall over 1,5 grader.

Så, hvor «varm» 2024 var kommer an på hvilken modell man velger å se på. Velger man NOAAs modell så var 2024 ikke oppgitt verdi over 1,5 grader over «førindustrielt nivå».

2. Stor økning i antall målestasjoner ga stort antall nye rekorder i februar 2025

I månedsoppsummeringen til Meteorologisk institutt (MET) for februar 2025 så proklamerte de at det ble satt «nær 100 nye varmerekorder» for februar.

Men det var et vesentlig forhold MET unnlot å informere om – de fleste rekordene ble satt på målestasjoner som er etablert etter 2000. Etablering av mange nye stasjoner kan vel gi et høyt antall nye rekorder?

Dersom vi tar en kikk på målestasjonene med ny/tangert månedsrekord for februar så var 70% av stasjonsmånedsrekordene satt på stasjoner etablert etter 2000:

Utdrag fra Klimatologisk månedsoversikt, Februar 2025 (Meteorologisk institutt). Værstat har oppsummert tabellen per oppstartsår.

Dersom vi ser på makstemperaturrekorder, så ble 58% av februarrekordene satt på målestasjoner etablert etter 2000.

Etter saken ble skrevet så fikk Værstat svar fra MET på kritiske spørsmål. Det første gikk på at det i pressemeldingen ikke kom tydelig frem at det også var tangeringer av tidligere rekorder i antallet. Dette tok MET selvkritikk for.

På spørsmål om hvorfor det ikke kommer tydelig frem at de fleste stasjonsrekordene er satt ved relativt nyetablerte stasjoner så svarte MET følgende: «Når det gjelder innhold i pressemeldingen er det en grense på bisetninger og forbehold som kan klemmes inn her.«

3. Får vi ikke tilbake de «gode vintrene» fra 1960-tallet?

I april 2025 publiserte TV2 en sak om mangelen på «ordentlige vintre», og i den forbindelse ble direktøren for Bjerknessenteret for klimaforskning, sitert på følgende:

De gode vintrene som vi hadde på 1960-tallet, de får vi ikke tilbake igjen, sier Kikki Flesche Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Men er det noe Bjerknessenteret utelater fra fortellingen om den norske vinteren?

Værstat analyserte vintertemperaturene i Oslo mot NAO-indeksen, som viser en sterk samvarians:

NAO indeks og vintermiddeltemperaturer for homogensiert temperaturserie for Oslo Blindern 1948-2024. Viser relativt høy grad av samvarians. Lenke til beregninger.

Kort fortalt så er det en sterk sammenheng mellom værforholdene i Atlanterhavet og norske vintertemperaturer. Lav NAO-indeks samvarierer med «kalde» vintre, og høy indeks «milde» vintre.

Når de som vokste opp på 60- og 70-tallet mimrer tilbake til «ordentlige» vintre, så husker de tilbake til en periode med spesielle værforhold med negativ NAO-indeks.

I oktober publiserte NRK en sak om utviklingen i norsk vinter, og ga et dystert bilde av fremtiden. NRK konkluderte også at «Vinterlandet Norge er i endring«.

Men er det riktig?

Norske myndigheter publiserte i 2025 en oppdatert versjon av rapporten «Klima i Norge». Der ble det gjort en signifikanstesting av sesongtemperaturene i Norge fra 1900 til 2020. Der fant man at det ikke var en signifikant økning i vintertemperaturene i Norge som helhet gjennom denne perioden.

Dette oppsiktsvekkende funnet var det kun Værstat som videreformidlet.

4. Heteslag i norske redaksjoner?

I Spania ble det målt 46 grader i juni 2025 som potensielt kan bli ny temperaturrekord for juni om den blir verifisert.

Når informasjon om målingen i Spania ble spredt, så slet medier med å rapportere saken riktig. I NRK omtalte de målingen som temperaturrekord uansett måned, og unnlot å nevne at den ikke var uverifisert.

Her er to eksempler på korrigeringer gjort av NRK etter Værstat tok kontakt (korrigert tekst i blått):

Skjermbilde fra Internet archive, før og etter rettingen. Sak omtalt i verstat.no.
Sammenligning av NRK artikkel før og etter korreksjon 2. juli, internetarchive.org. Sak omtalt i verstat.no. NRK har valgt å ikke omtale korrigeringen.

Også NTB slet med faktaopplysninger om den potensielle junirekorden i Spania.

NTB skrev først at rekordmålingen var bekreftet, men kilden til NTB skrev det motsatte. NTB erkjente feilen etter Værstat tok kontakt og NTB-meldingen ble korrigert. Svaret NTB ga til meg avslører manglende kontroll av faktaopplysninger – NTB «lener seg» på andre nyhetsbyråer og antar:

Vi lener oss på internasjonale nyhetsbyråer som AP og danske Ritzau i denne saken, i tillegg til spanske medier og Aemet. Men du påpeker altså en viktig ting – at rekorden ikke var bekreftet. Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner Aemets valideringsrutiner, men at man må kunne anta at temperaturen er bekreftet nå flere dager senere, her står det f.eks. at kl. 16.40 28. juni ble det målt 46 grader. Aemet la også ut en ny Twitter-melding i går formiddag. Derfor sender vi ikke saken ut på nytt, men oppdaterer den i arkivet vårt. 

Siden NTB kun korrigerte meldingen i arkivet, så har få medier korrigert den feilaktige opplysningen. Blant annet Dagsavisen, Aftenposten, ABC Nyheter, Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Nettavisen, NRK og TV2 har publisert NTB-meldingen. Ingen av disse sakene med feilaktig informasjon er blitt korrigert.

VG skrev også om den potensielle rekorden, og korrigerte saken etter Værstat tok kontakt. Jeg er erfart at VG har gode rutiner på rettelser:

Rettelse I en tidligere versjon av denne saken sto det at varmerekorden på 46 grader var bekreftet. Det er presisert i saken at målingen må verifiseres før den eventuelt kan regnes som en rekord. Denne endringen ble gjort 3.07 2025 klokken 10.56.

Værstat har forsøkt å finne informasjon om verifisering av denne potensielle temperaturrekorden i ettertid, men har i skrivende stund ikke funnet dokumentasjon fra spanske meteorologiske myndigheter om verifisering av denne målingen som ny junirekord.

5. Heteslag i Meteorologisk insitutt?

I sommeren 2025 var det høye sommertemperaturer i Norge, og dette synes å ha ført til høye temperaturer i norske redaksjoner.

Etter det ble sendt værmelding om norsk «hetebølge» 7. juli, så sendte MET ut en pressemelding om betydelig økning i antall «hetebølger» i Norge «som følge av klimaendringene».

Men som før så velger MET å ignorere statistikk før 1961 når de konkluderer om «hetebølge»-utviklingen. Dette var grafikken som MET publiserte:

Skjermbilde fra MET sin pressemelding

Men hva velger MET å ikke vise oss?

Ser vi på statistikk over antall hendelser av «norsk hetebølge» i Oslo Blindern og tar med statistikk før 1961 så blir bildet betydelig mer nyansert:

Vi hadde høye sommertemperaturer gjennom somrene 1947 og 1955 som gir en lavere langsiktig trend. Dette bildet er det kun Værstat som viser.

Valget av tidsperiode gir derfor stort utslag på bildet man kan velge å vise.

Det er også viktig å merke seg at enkeltår med ekstremverdier gir stort utslag i trend. Dette gjelder spesielt 1947, 1955, 2009 og 2018.

6. Forskning bekrefter hva Værstat har over lengre tid vist om havisutviklingen i Arktis – den stagnerer!

Helt siden 2021 har Værstat pekt på et lite omtalt faktum – det er lite som er skjedd med havisutviklingen i Arktis siden havisspådommene til Al Gore rundt 2007.

Følgende artikler har i denne perioden rettet et kritisk fokus på forhold knyttet til havisen i Arktis:

Værstat har laget en grafikk som gir innblikk i den stagnerende trenden i perioden etter 2007:

Statistikken er oppdatert per 30.09.2025. Les mer om datagrunnlaget i egnen artikkel på Værstat

I august 2025 så kunne Værstat omtale en fersk forskningsstudie som har analysert data om havisutviklingen i Arktis. Studien, publisert 16. august 2025 i Geophysical Research Letters, har sett på to datakilder for havisomfanget i Arktis, NSIDC (National Snow and Ice Data Center) og OSISAF (EUMETSAT). 

(a, b) Observed September sea ice extent [106 km2] 1979–2024, (c, d) 20 year-trends of September sea ice extent [106 km2/decade] with varying end year from 1998 to 2024, in which the red shaded envelope shows the bounds inside which a linear trend is not statistically significant according to a t-test at 95% confidence

Grafikken ovenfor viser resultatet av analysen, og viser at 20-årstrenden i 2024 er innenfor spennet hvor man kan konkludere med at trenden ikke er statistisk signifikant.

Forskerne har sett utviklingen mot klimamodellsimuleringer og mener slike pauser i utviklingen ikke er uventet i disse modellene, og at pausen kan potensielt fortsette de neste 5-10 år. Dette er i sterk kontrakt til de negative spådommene som ble gjort for 20 år siden.

7. Store svakheter i MET sin kvalitetssikring av norske målestasjoner

Gjennom høsten 2025 har Værstat rettet kritisk blikk på MET sin kvalitetssikring av norske målestasjoner.

Værstat har for første gang for Norge kunnet presentere kvalitetsdata for alle temperaturmålestasjoner i MET database.

I nettsiden Stasjonskvalitet på verstat.no kan man nå søke gjennom alle målestasjoner med temperaturdata og få opp MET sin registrerte vurdering av kvaliteten på målestasjoners lokalisering og måleutstyr:

Skjermutklipp fra Stasjonskvalitet, fra verstat.no (tatt 30.12.2025)

Basert på Værstat sitt arbeid med dette verktøyet har MET gjort tre korrigeringer etter Værstat har tatt kontakt, og erkjent at de har mangelfull kvalitetssikring av målestasjonene i deres database. Les følgende saker:

I tillegg har Værstat avdekket at MET under visse forhold unnlater å sette målestasjoner som har for dårlige lokalisering på «svartelisten». Værstat ga tre slike eksempler.

Et av dem er en målestasjon i Sarpsborg som er plassert altfor nærme asfalt:

Skjermbilde fra Google Street View av Sarpsborg målestasjon SN3190. Bilde tatt mai 2024.

Om denne målestasjonen svarte MET at de «føler det blir for strengt» å sette målestasjonen på svartelisten:

Sarpsborg en stasjon vi kaller en bymiljø-stasjon som har lang serie. Vi vet at plasseringen ikke er god, men føler det blir for strengt å sette den på lavkvalitetslisten siden den er representativ for byen. 

Fordi denne målestasjonen ikke er svartelistet, så er den med i MET sin liste over stasjoner de bruker for å beregne nasjonale og regionale temperaturgjennomsnitt.

24. november publiserte Værstat en sak om MET sin liste over målestasjoner som brukes til å beregne nasjonale og regionale temperaturgjennomsnitt, og avdekket at tre målestasjoner i MET sin liste var svartelistet.

MET svarte følgende til Værstat:

Du skal ha takk for å ha gjort oss oppmerksomme på disse tre stasjonene, som nå tas ut av lista. Vi skal framover jevnlig ha en revisjon av lista basert på oppdaterte metadata.

8. Stor endring i norsk klimarapport – legger bort «verst tenkelig fremtid»

Fikk du med deg kanskje den største klimarelaterte nyheten i Norge i 2025, som ble kun omtalt av Værstat?

27. oktober 2025 publiserte Norsk klimaservicesenter en ny klimarapport for Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten heter «Klima i Norge» og ble først utgitt i 2010 og oppdatert i 2015.

Helt siden 2020 har Værstat rettet sterk kritikk mot myndighetenes og medienes ukritiske bruk av skrekkscenarioet RCP8.5 når de fremskriver mulig fremtidig utvikling i klimaet.

Bruken av denne «verst tenkelige» fremtidsutviklingen potensielt hatt store konsekvenser for det norske samfunnet, ved at myndigheter og privatpersoner har fått urealistiske fremskrivinger av utviklingen av klimaet i Norge.

Værstat kunne nå rapportere at norske myndigheter endelig har erkjent at dette skrekkscenarioet er urealistisk.

I rapporten Klima i Norge (2025) så opplyses det om at det nå er scenarioet SSP3-7.0 som fremheves. Valget er gjort i samråd med Miljødirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og CICERIO. Valget begrunnes slik:

Bakgrunnen for valget er dels at det høyeste scenarioet fra forrige rapport (RCP8.5) har blitt kritisert for å være urealistisk høyt (f.eks. Hausfather og Peters, 2020), og dels at SSP3-7.0 er prioritert for regional nedskalering i EURO-CORDEX.

I rapporten oppgis følgende grafikk, hvor sort strek viser utviklingen i utslipp av CO2. Den følger nå middelscenarioet RCP4.5:

Skjermutklipp fra rapporten Klima i Norge (2025), Norsk klimaservicesenter.

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

Illustrasjonsbilde: ID 46382843 © Vladimir Sazonov | Dreamstime.com

Exit mobile version