Østlandet har akkurat vært gjennom ekstremværet «Hans» som har ført til en rekke skred og flomhendelser.

Været har ført til en debatt, hvor det på sosiale medier er pekt på flomsteiner som viser høyere fromnivåer på 1700- og 1800-tallet, og medienes angivelige sensasjonalisering latterliggjøres. På den andre siden kritiseres utspillene som misvisende, og været knyttes til klimaendringer som man mener har bidratt til at de høye nedbørsmengdene mest sannsynlig er større enn de ville vært uten økte globale temperaturer.

Erik Haugene sparket i gang en debatt rundt språkbruk og viste til tidligere flomnivåer på Facebook før flomtoppen:

Meteorologisk institutt (MET) trakk frem nedbørstatistikk for berørte områder i en artikkel 11. august. Her ble det fokusert på tredøgn nedbørsmengder og rekorder i dataserier med over 100 års observasjonsdata. Her ble det vist at noen stasjoner registrerte ny tredøgns rekord, men at det viser seg at 1938 er relativt sammenlignbar og beholdt rekorden for andre stasjoner.

Værstat publiserte 14. august nedbørstatistikk for stasjoner med over 100 års observasjoner i fjelltraktene på Østlandet. Her kan man se nærmere på nedbørsutviklingen og gjøre egne undersøkelser. Basert på denne statistikken har Værstat sett nærmere på utviklingen i årlig maksimal tredøgns nedbør.

Her kan man for eksempel se hvordan ekstremnedbøren utartet seg på Vang i Varldres på døgnbasis og sammenligne 2023 og 1938:

Hvordan har egentlig ekstremnedbørstatistikken utviklet seg i fjelltraktene på Østlandet?

Liker du slike artikler? Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

Utviklingen i årlig maksimal tredøgns nedbør

Værstat har trukket ut observasjonsdata for stasjonene fra seklima.met.no og summert nedbørsmengder per tre døgn.

Dataen er kategorisert på sesong, og det fokuseres på sommermånedene. Dette fordi Værstat forstår det slik at økt forekomst av styrtregn vil skje i sommermånedene som følge av økt temperatur. I tillegg legger Værstat ved statistikk uten sesongfilter nederst i artikkelen.

For å få med data for hele ekstremværet i 1938 tas også 1. september med, da for de fleste stasjonene ble det målt høye nedbørsmenger i perioden 30. august til 1. september 1938.

Alle datasettene slik ligger til grunn for grafene kan lastes ned her.

Statistikk:

Vi ser at slike tredøgns nedbørsmengder som ble registrert i forbindelse med ekstremværet «Hans» er meget sjeldent. Det er kun 1938 som har sammenlignbare maksimal tredøgns nedbørsmengder som i år.

Men vi ser også at det ikke ser ut til å være noen økende trend i 10 års middelverdier av årlig maksimal tredøgns medbørsmengde for disse målestasjonene.

Dersom vi ser på hele året for målestasjonene (vises helt nederst), så viser det hovedsakelig samme bilde. Unntaket er Maristova som viser økende trend, men dette ser ut til å skyldes økt årlig maksimal tredøgnnedbør vinterstid.

Kommentar fra Meteorologisk institutt (MET)

I artikkelen publisert på MET 11. august, så gjør instituttet konklusjoner om utviklingen i slikt ekstremvær (min utheving):

At vi får hendelser med ekstremvær skyldes ikke nødvendigvis klimaendringene i seg selv, men hvordan ekstremværet utvikler seg kan påvirkes av klimaendringene.

– Hendelsen vi har sett nå med så ekstreme mengder nedbør blir definitivt påvirket av klimaendringene. Klimaendringene er med på å forsterke og gjøre været mer ekstremt, sier Hans Olav Hygen.

Værstat tok kontakt med MET og spurte hvordan man kan konkludere at klimaendringer har påvirket denne hendelsen når vi ikke ser økte årlige maksimale tredøgnmendger i værstasjoner i fjelltraktene på Østlandet (statistikkene vist ovenfor ble vedlagt).

Hans Olav Hygen svarer følgende (noe forkortet):

Når en jobber med denne typen ting er det svært vanskelig å konkludere ut fra ekstremhendelser, som du gjør, grunnen til det er at ekstremhendelser (årets kraftigste regn) har klare stokastiske variabler i seg som gjør at en da i stor grad ser på slengere. Jeg vil sterkt fraråde å benytte det som en klimaindikator.

Når det gjelder Hans og klimaendringer står jeg bak utsagnet (…). Dette skyldes den enkle fysiske sammenhengen at et varmere vær gir både mer energi og fuktighet tilgjengelig i atmosfæren, noe som i praksis er drivstoffet for denne typen hendelser.

Hygen la ved en annen visning for tredøgnsstatistikk for Vang i Valdres som han mener underbygger påstanden:

Jeg har valgt en litt annen inngang i en superenkel analyse vedlagt under for Vang i Valdres. der har jeg plottet to kurver: årlig midlere tredøgnsnedbør og årlig midlere tredøgnsnedbør filtrert ut for dager med nedbør. som du ser svinger disse kurvene kraftig fra år til år, men de viser også en klar trend til økning der 2023 ikke overraskende stikker seg frem som et ekstremår.

Værstat stilte spørsmål til grafen. Det ser ut til at trenden for dager med nedbør er vært negativ siden 1980, og relativt stabil for alle dager siden 1980.

Verdien for 2023 er høy, men året er ikke over og sommermånedene har etter det Værstat forstår høyest nivå på tredøgnsnedbør. Derfor vil verdien etter Værstats forståelse mest sannsynlig reduseres i de siste månedene av året.

Værstat har i skrivende stund ikke fått svar på oppfølgingsspørsmålene, og vil oppdatere artikkelen når dette mottas.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 102042587 | Rain © Lukas Bischoff | Dreamstime.com

---

Statistikk uten sesongfilter (hele året):