16. august skrev Værstat om utviklingen i maksimal tredagersnedbør for en rekke værstasjoner i fjelltraktene på Østlandet.
Det hadde vært en betent debatt om ekstremværet “Hans” og om tidligere tiders flomstatistikk. Mens enkelte mente “Hans” ikke var oppsiktsvekkende med tanke på storflommene på 1700- og 1800-tallet, så mener andre at “Hans” hadde sammenheng med menneskeskapte klimaendringer.
Liker du slike artikler? Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Utvikling i ekstremnedbør i fjelltraktene på Østlandet
Værstat siterte Hans Olav Hygen fra MET, fra en artikkel 11. august. I artikkelen ble det også vist til maksimal tredagersnedbør for en rekke værstasjoner på Østlandet.
– Hendelsen vi har sett nå med så ekstreme mengder nedbør blir definitivt påvirket av klimaendringene. Klimaendringene er med på å forsterke og gjøre været mer ekstremt, sier Hans Olav Hygen.
For å undersøke påstanden, så tok Værstat ut statistikk for samme værstasjoner for å se om det er en utvikling som underbygger at vi har sett en økning i ekstremnedbør.
Her ser vi et eksempel, Tunhovd målestasjon:
Målestasjonene Værstat tok ut ser ikke ut til å underbygge hypotesen om at vi ser en generell økende tendens i maksimal tredagersnedbør.
Spørsmål til MET om utviklingen
Værstat stilte spørsmål til MET om utviklingen i ekstremnedbør i fjelltraktene på Østlandet, og viste statistikkene. Og om statistikken underbygger påstanden om at årets ekstremnedbør ble påvirket av klimaendringene.
Hans Olav Hygen advarte om å se på stokastiske variabler, og ga en egen analyse:
Jeg har valgt en litt annen inngang i en superenkel analyse vedlagt under for Vang i Valdres. der har jeg plottet to kurver: årlig midlere tredøgnsnedbør og årlig midlere tredøgnsnedbør filtrert ut for dager med nedbør. som du ser svinger disse kurvene kraftig fra år til år, men de viser også en klar trend til økning der 2023 ikke overraskende stikker seg frem som et ekstremår.
Værstat stilte spørsmål til grafen. Det ser ut til at trenden for dager med nedbør er vært negativ siden 1980, og relativt stabil for alle dager siden 1980.
Verdien for 2023 er høy, men året er ikke over og sommermånedene har etter det Værstat forstår høyest nivå på tredøgnsnedbør. Derfor vil verdien etter Værstats forståelse mest sannsynlig reduseres i de siste månedene av året.
Svar på oppfølgingsspørsmål
Værstat sendte følgende spørsmål til analysen fra MET:
Utfordringen jeg har med påstanden er at du peker på de ekstreme nedbørsmengdene, mens jeg ikke ser dekning for at ekstremverdiene øker i sommermånedene. Det er ikke det at jeg konkluderer, men jeg ser ikke data som underbygger at ekstremene øker.
Har spørsmål til grafen du delte for Vang i Valdres:
- Grafen viser årlig snitt, men 2023 er jo kun deler av året. I det at sommermånedene har høyest nedbørsmengder (etter det jeg kan se), så vil vel grafen mest sannsynlig vise for høyt nivå for 2023?
- Burde man ikke se på sommermånedene, da dette er perioden med mest nedbør (og høyest risiko for slikt ekstremvær med store nedbørsmengder over kort tid)?
- Ser vi på dager med nedbør, så ser det jo ut som utviklingen er negativ fra 1980 til 2022, mens alle dager er stabil i perioden?
- Hva skjedde i perioden 1960 til 1980?
Hans Olav Hygen svarte følgende:
Det du etterspør er en større studie enn det jeg kan gjør på denne typen forespørsler. For å ta det første først, en større studie vil selvfølgelig bryte datasettet ned med ulike filtre, der sesong vil være et av dem. En annen sak en burde gjøre er å studere om det er ulike endringer for ulike persentiler. En må også være omhyggelig i slike studier å være bevist på hvilke tidsperioder og lengder en studerer trender. Skal en se på langtidsendringer er det viktig å filtrere bort korttidendringer. I en litt annen setting har jeg vist viktigheten av det hær. https://twitter.com/hohygen/status/1658383043269197825 det er da også viktig å benytte statistiske metoder og ikke bare visuelle analyser da de siste raskt kan gi svar preget av hendelser på feil tidsskala.
Alt er interessante studier som noen bør gjøre, men jeg ikke rekker i en slik spørsmål-svar setting.
Dette er dessverre alt jeg rekker av svar nå, og jeg kommer ikke til å behandle ytterligere spørsmål i denne tråden.
Værstat mottok ikke svar på spørsmålet om at verdien for hittil i 2023 mest sannsynligvis er for høy sammenlignet med andre fulle år, eller det at Hygen sin analyse viser en negativ trend siden 1980.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 65817922 | Mountain Rain Norway © Ron Jansen | Dreamstime.com
De bryter diskusjonstråden når det føles for ubehagelig og avslørende for dem selv å fortsette.
Han sier egentlig at han ikke aner om det er en tendens til økende 3 dagers nedbør.
Da er det tydelig at hans påstander om at det er en økning kun er påstander uten noen faglig begrunnelse.
Et rimelig klart eksempel på å ikke banne i klimakirken.
Jeg er som du vet, Ole opptatt av sola , og sykluser.
Solsyklusene fra 76 til 96 var de kraftigste i henhold til de siste hundre år.
Fra 2020 har vi hatt Eddy minimum. Og forskere diskuterer hvordan et GSM påvirker klima.
Jeg har søkt opp GSM årene historisk . Og ser at Yndestad og Solheim har justert årstallene noe.
Derfor er Wolf minimum interessant . Det var en varm tid i middelalderen, noe AGW folket prøver å bortforklare.
For noen uker siden fant jeg en bachelor oppgave fra 2020.
Den heter. Klimaforverring i Norge og Vesterhavsøyene fra 1270.
Jeg ser likheter nå og da , først ble det vått og jævlig . Etterhvert kalt og.
Du kan bruke oppgaven til ny sak, og kontakte kandidaten , og spørre om tanker rundt da og nå.
Jeg håper virkelig ikke at historien gjentar seg, men mener vi må være klar over dette, uten å starte et tilsvarende hysteri , som AGW folket har klart.
Om det er variasjoner mellom Grand solar minimum, og slik vi har hatt det i ca 200 år, et Grand solar maximum . Vil vi nødvendigvis se dette de nærmeste årene.
Det gjelder å kunne historie , også klimaets historie .
AGW betyr Antropogen global oppvarming , antar noen lurer på det.
Dette kan han få seg til å si: “så ekstreme mengder nedbør blir definitivt påvirket av klimaendringene”, for så etter mye om og men mener at dette er så uklart at det krever mye mer jobb enn han gidder å gjøre å finne ut av. Religion et vanskelig å begrunne rasjonelt og med vitenskapelig metode.
Nå står Hans Olav Hygens kommentare også i kontrast til andre og han burde ikke brukes som «ekspert uttaler», noe også Værstat beviser.
Her er noen andre kommentarer om Eksremværet Hans… (Sakset fra kommentarfelt hos klimarealistene)
Det er interessant å se «spennet/usikkerheten» i hva som kommer fram fra klimaforsker ved Norce og Bjerknessenteret om «Hans». Samt Nansensenteret ved Tore Furevik:
«– Vi kan ikke utelukke at «Hans» kunne skjedd uten klimaendringene.»
«Ekstremværet skyldtes først og fremst et lavtrykk som befant seg på et uvanlig sted.
Posisjonen til lavtrykket er det vanskelig å knytte til klimaendringene, ifølge klimaforsker ved Norce og Bjerknessenteret, Erik Kolstad.
– Men konsekvensene ble mest sannsynlig verre på grunn av klimaendringene, siden det regner mye når det kommer nedbør, sier han til VG.»
«Ifølge Kolstad kan vi ikke slå fast at en spesifikk værhendelse har med klimaendringene å gjøre.
– Situasjonen rundt «Hans» var såpass spesiell at den kunne skjedd når som helst.»
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dwB8rB/opp-til-250-prosent-mer-nedboer-enn-normalt-noe-av-det-verste-vi-har-registrert
Men dette her fra Forskning.no må vel med rette kunne kalles ekstremvær… To år med bare regn.
DET REGNET «UTEN STOPP» I 1315 og kornet modnet ikke. Det ble ikke bedre året etter.
https://forskning.no/havet-klima/hva-satte-i-gang-den-lille-istiden/1753114
[…] om at nedbøren på Østlandet «definitivt var påvirket av klimaendringene». Værstat stilte spørsmål og oppfølgende spørsmål Hygen delvis ikke ville svare på, og mest pinlig for Met. Instiutt var det at statistikken Hygen […]