Meteorologisk institutt (MET) publiserte en nyhetsartikkel 31. januar 2024 om en «fersk internasjonal studie» fra World Weather Attribution (WWA) som hadde undersøkt kuldebølgen i januar i Fennoskandia (Skandinavia og Finland).
Klimaforsker Karianne Ødemark deltok i studien, og konkluderer følgende om funnene i studien i artikkelen:
De menneskeskapte klimaendringene gjør ekstremt lave temperaturer mye mindre sannsynlig i fremtiden. Og uten klimaendringer ville det vært 4 grader kaldere enn de temperaturene som ble registrert.
Studien er ifølge MET en «rask attribusjonsstudie», hvor man «analyserer hendelser på en mer effektiv måte slik at vi kan håndtere situsjoner ved å identifisere de ansvarlige aktørene tidlig«.
Men hva er dette for en studie, og kan en slik «rask studie» gi grunnlag for bastante konklusjoner om aktuelle værforhold?
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Hva er en «rask attribusjonsstudie»?
WWA initiativet ble etablert i 2015 av Dr Geert Jan van Oldenburgh og Dr Friederike Otto.
På nettsiden forklarer WWA at det gjennomføres «raske studier» for å informere diskusjoner mens konsekvensene hendelsen er ferskt i minne (fritt oversatt):
Resultatene er publisert dager eller uker etter en hendelse for å informere diskusjoner om klimaendringer, skadebegrensning og tilpasning, mens konsekvensene fra ekstremværhendelser fremdeles er ferskt i minne hos allmennheten og beslutningstakere, og beslutninger om gjenoppbygging gjøres.
Det fremstår som at publiseringen er mest ment for journalister, og WWA har en egen «guide til journalister» på som er oversatt til en rekke språk. I den engelske versjonen gis det f.eks. klare føring for hvordan journalister bør omtale hetebølger. Journalister bes om å ikke være for forsiktige fordi «hetebølger er ensidig knyttet til global oppvarming«:
Andre ekstremværhendelser bes journalister være mer forsiktige, da knytning til klimaendringer ofte mangler forskningsmessig dekning.
Studiene publiseres før fagfellevurdering slik at forskerne kan publisere resultatene så snart som mulig etter hendelsen. WWA hevder «mange» av studiene blir fagfellevurdert og publisert i fagtidsskrifter etter publiseringen til allmennheten.
Det forklares videre at selv om studiene ikke er fagfellevurdert og kvalitetssikret før publisering til allmennheten, så følger det en fagfellevurdert metode.
Den «raske attribusjonsstudien» som har undersøkt kuldeperioden i januar har altså ikke blitt fagfellevurdert og følger således ikke ordinær forskningspraksis.
Konkluderende påstander uten å nevne usikkerhet
Påstanden om at det uten endringer i klimaet ville vært 4 grader kaldere ser ut til å være hentet fra studiens oppsummering.
Men leser vi side 6 i studien, så fremstår funnene i et annet lys (fritt oversatt):
TN5dag hendelsen i 2023/2024 med en verdi -25,006 ℃ foregikk i perioden 1-5 januar 2024. Returneringsperioden over området for denne hendelsen er 15,7 år (7,45 til 147 år). For modellanalysen så har vi rundet verdien til 15 år. Endringen i intensitet er 4,254 ℃ (1,680 ℃ til 6,667 ℃) mellom fortidens klima og nåtidens klima.
Usikkerhetsspennet er altså fra 1,7 grader til 6,7 grader for sammenligningen mellom «fortidens klima» (definert som perioden 1850-1900) og nåtiden.
Det er altså ikke grunnlag for å konkludere med at klimaendringene har ført til at kuldeperioden var 4 grader varmere, men at studien indikerer at temperaturene ville ha vært mellom 1,7 og 6,7 grader lavere i «fortidens klima».
Forskningsmetoden baserer seg på modelleringer
Studien forklarer at man baserer seg på en «multi-modell ensamble fra klimamodelleringseksperimenter med ulike innramminger«. Det vil si at man gjør mange forskjellige modellsimuleringer med forskjellige forutsetninger. Videre forklarer WWA at man bruker regionale klimamodeller og koplede globale sirkuleringsmodeller.
Videre baserer WWA seg på fremtidsmodelleringer som baserer seg på RPC8.5 og SSP5-8.5 scenarioer. Dette er fremstidsscenarioer som flere klimaforskere har advart om å benytte, da de gjør urealistiske forutsetninger om fremtiden.
I kapittel 4.1 forklarer studien at man «kun bruker modeller som presterer bra». Basert på «generelle egnethet» så blir modellsimuleringene klassifiseres som «gode, rimelige eller dårlige».
Værstat sin vurdering
Værstat mener det er kritikkverdig at MET publiserer en nyhetsartikkel med konkluderende påstander om en værhendelse basert på en studie som ikke er gjennomgått fagfellevurdering og publisering i tidsskrift.
Videre er det ikke belegg for å konkludere om en gitt endring i temperatur for denne værhendelsen som følge av klimaendringer, da studien oppgir dette med en relativt bredt usikkerhetsspenn (1,7 til 6,7 grader).
Det forklares ikke i MET-artikkelen at en «rask attribusjonsstudie» ikke følger normal forskningspraksis med kvalitetssikring gjennom fagfellevurdering og publisering i tidsskrift. Dette mener Værstat kan føre til at lesere blir forledet til å tro at konklusjonene baseres på en studie som følger slik kvalitetssikring.
Klimaforsker Karianne Ødemark svarer følgende til Værstat om kritikken:
Generelt så publiserer vi ofte ting som ikke er fagfellevurdert, som for eksempel månedlige eller årlige klimastatistikk. Når vi anvender en fagfellevurdert metode på nye data, forventer vi ikke å gjennomgå fagfellevurdering igjen hver gang.
Oppdatering 15.02.2024: Enkelte språklige korrigeringer.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 47548451 | Cold Norway © Dmitry Chulov | Dreamstime.com