Værstat skrev 10. juni 2024 om en NRK-sak som beskrev funn i rapporten «Indicators of Global Climate Change 2023».
NRK hevder rapporten stadfester at «90 prosent av den globale oppvarmingen i 2023 var menneskeskapt», og at funnene bestrider tidligere antagelse om «at El Niño var en stor del av årsaken til at 2023 slo alle varmerekorder».
Værstat kunne ikke finne funn i rapporten som underbygget påstandene NRK fremsatte i artikkelen om temperaturutviklingen i 2023, og NRK valgte å ikke svare på spørsmål annet enn å gi beskjed om å lese artikkelen på nytt og vise til at de hadde lagt til flere lenker.
For å komme til bunns i saken, så tok Værstat kontakt med institusjonen som ledet forskningsarbeidet, Priestley Centre for Climate Futures (del av University of Leeds).
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Medforfatter mener Værstat sin forståelse er riktig
Etter å ha diskutert saken med Dr. Chris Smith på telefon hvor han bekreftet Værstat sin oppfattelse av funnene i rapporten, så ble vi enige om at Værstat skulle sende en ny henvendelse til NRK som han kunne bekrefte.
Denne henvendelsen gjorde følgende bemerkninger til NRK om Værstat sin forståelse av rapporten (fritt oversatt fra engelsk):
- Rapporten undersøker den langsiktige trenden temperaturutviklingen og estimerer den menneskeskapt oppvarming.
- Naturlige faktorer har en betydelig påvirkning på årlige variasjoner.
- Rapporten har filtrert ut naturlige svingninger ved 10-års gjennomsnitt.
- Filtrerte verdier for 2023 kan ikke brukes til å konkludere på andelen menneskeskapt oppvarming på temperaturøkningen som ble registrert i 2023.
Dr. Chris Smith bekrefter Værstat sin forståelse, og gjør utfyllende bemerkninger til NRK (fritt oversatt fra engelsk):
Det er riktig.
Enkeltår som 2023 kan være gjenstand for store avvik sammenlignet med den langsiktige trenden grunnet den interne klimavariasjonen. 2023 var et ekstremt varmt år sammenlignet med trenden på grunn av den sterke El Nino. Vi ønsker å redusere virkningen av disse syklene på vår analyse, så vi tar 10 års gjennomsnitt. Jeg tror 90% tallet kommer fra å dele menneskeskapt med totalen for 2023.
Hvis vi hadde valgt et kjøligere-enn-trend år som 2022, så hadde kunnet vi med enkeltårlogikken si at menneskeskapte aktiviteter var ansvarlig for 110% av oppvarmingen. Så enkeltårsammenligning er ikke den beste å bruke.
Hva vi prøver å gjøre er å gjøre med denne analysen er å separere ut påvirkningen fra menneskelige aktiviteter fra naturlige drivere (solen, og vulkanutbrudd). Vi finner at den langsiktige trenden av naturlige oppvarming er null, altså at endringen er kun menneskedreven.
Så, funnet i rapporten er at deres beste estimat for menneskelig påvirkning forklarer 100% av den langsiktige temperaturutviklingen. Dette er etter man filtrer bort naturlige svingninger, slik som El Nino-forholdene i 2023, gjennom et rullerende 10-årlig gjennomsnitt.
NRK har i skrivende stund ikke svart på henvendelsen som bekrefter Værstat sin forståelse av funnene i rapporten.
Medforfatter fra Cicero forklarer sitt sitat til NRK
I NRK-artikkelen gis det et sitat fra forskningsleder i Cicero, Gunnar Myhre, som fremstår som kilden til de konkluderende påstandene fra NRK (altså ikke fra rapporten, men Myhres tolkning av rapporten):
I fjor bidro også atmosfæren og havsirkulasjonen El Niño noe til oppvarmingen, men man finner at det var mindre enn 10 prosent av oppvarmingen vi hadde i fjor.
Værstat tok kontakt med Myhre, og ga spurte om hvilken dekning det er for å konkludere at El Niño hadde så liten påvirkning på temperaturutviklingen i 2023 som 10%, og viste til Dr. Chris Smiths sine bemerkninger. Myhre svarte:
Den menneskeskapte oppvarmingen i 2023 som gjengitt i artikkelen er estimert til å være 1.31 grader celsius over 1850-1900-perioden (brukt som førindustriell tid). Den observerte oppvarmingen over samme periode var 1.43 grader celsius som beste estimat. Over tid finner man at den naturlige variasjonen er nær null, men akkurat i 2023 var det naturlig påvirkning fra særlig El Nino. Rapporten sier at mindre enn 10 prosent av oppvarmingen i 2023 skyldes naturlig variasjon, eller snu det på hodet: At 90 prosent er menneskeskapt.
For å komme frem til 90%, så man man se på temperaturutviklingen sett mot gjennomsnittet for perioden 1850-1900, og ikke temperaturøkningen i 2023 isolert. Avviket mot 1850-1900 var beregnet til 1,43 grader i 2023 og rapportens beste estimat for menneskeskapt oppvarming siden 1850-1900 i 2023 var 1,31 grader. 1,31 / 1,43 = 92% andel estimert menneskeskapt oppvarming av total estimert oppvarming siden perioden 1850-1900.
Værstat fulgte opp med spørsmål om El Niño og viste til at temperaturøkningen i 1877 var større enn i 2023 ifølge data fra rapporten. Myhre svarte:
Det er kjent at El Nino/La Nina gir en global temperaturvariasjon på ca 0.2 grader. El Nino som startet i 2023 var helt klart medvirkende til at 2023 slo tidligere globaltemperatur rekord med en stor margin. Hovedårsak til stadig nye globale temperaturrekorder er den menneskeskapte oppvarmingen. Den har nå blitt så kraftig at selv om viktige naturlige årsaker som El Nino har betydelig påvirkning på enkelt år så betyr den relativt sett mindre i forhold til den totale oppvarmingen siden 1850-1900.
Myhre opplyser at han står inne for sitatene NRK har fra han.
Værstat sin vurdering
Hvordan skal vi tolke disse opplysningene?
Når Værstat leser artikkelen til NRK, så fremstår det som man konkluderer om den betydelige temperaturendringen fra 2022 til 2023 og at El Niño spilte liten rolle dette året.
Økningen i 2023 er ifølge rapporten på 0,28 grader (fra 1,15 grader over snittet for 1850-1900 til 1,43 grader). Bruker vi tommelfingerregelen fra Myhre på økning på 0,2 grader fra La Niña til El Niño (perioden 2020 til 2022 var det La Niña-forhold), så vil dette si at anslagsvis 0,2 / 0,28 grader = 71% av økningen i temperatur gjennom 2023 skyldtes overgang fra La Niña til El Niño.
Videre kan vi se fra visualiseringen av dataen fra rapporten at temperaturøkningen i et gitt år er estimert til å være større i 1877 enn i 2023 (+0,33 grader på et år). Også dette var et år med El Niño-forhold.
Værstat mener NRK ikke gjør leserne klar over at man i NRK-saken ikke ser spesifikt på temperaturøkningen i 2023, men den totale oppvarmingen sett mot snittet for perioden 1850-1900. Gjør man samme analyse for 2022, så viser medforfatter Dr. Chris Smith at samme analyse vil estimere at menneskelig påvirkning utgjør 110% av oppvarmingen.
Ps. Sabine Hossenfelder har en interessant video som går gjennom utfordringene man har når man skal kommunisere global temperaturutvikling, og spesielt sett mot den politiske vedtatte 1,5 grader grensen. Hvordan forholder Parisavtalen til naturlige variasjoner slik som El Niño?
Oppdatering 25.06.2024: Språklige rettinger.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på X (Twitter) eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!
- Værstat er også på Facebook, men innlegg når ut få følgere den senere tiden som tyder på skyggesensur. Det er derfor liten sjangs å få oppdateringer der.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 291247558 | Global Temperature © Miklmakmagnitka | Dreamstime.com

Så, det du klager på er at NRK ikke gjør leserne klar over at «menneskelig påvirkning utgjør 110% av oppvarmingen.»
Dette skriver jeg: «Værstat mener NRK ikke gjør leserne klar over at man i NRK-saken ikke ser spesifikt på temperaturøkningen i 2023, men den totale oppvarmingen sett mot snittet for perioden 1850-1900.»
Når jeg leser artikkelen til NRK, så fremstår det som om rapporten har konkludert om oppvarmingen i 2023, og at El Nino ikke var en betydelig årsak til oppvarmingen dette året. Det bekrefter Dr. Chris Smith at ikke er riktig.
Hvordan tror du den jevne leser av artikkelen til NRK oppfatter dette forholdet?
Når det gjelder at estimatet for 2022 for menneskeskapt oppvarming på 110% med samme beregning, så understreker Smith at enkeltårsammenligning er ikke den beste å bruke. Når man har et forholdstall over 100% i et enkelt år så må jo naturlige svingninger spille inn?