Værstat har gjennom flere artikler rettet kritisk fokus på Meteorologisk institutt (MET) sin kvalitetskontroll av målestasjoner, og har publisert et nytt verktøy som gjør det mulig å ettergå MET sine kvalitetsregistreringer på en enkel måte.
MET har korrigert en målestasjon i Trondheim som var feilaktig registrert i «svartelisten». En målestasjon i Alvdal var feilaktig registrert utenfor svartelisten, og ble korrigert etter Værstat tok kontakt. En stasjon i Hvaler ble vurdert som «i grenseland», men anses fortsatt av MET som god nok kvalitet til å ikke stå i svartelisten.
I dagens sak skal vi se på ytterligere målestasjoner som bryter MET sine krav til lokalisering og som ikke står på «svartelisten».
MET erkjenner for Værstat at de har mangelfull kvalitetskontroll, men har ingen konkret plan foreløpig for å forbedre rutinene. MET avventer nye anbefalinger fra WMO. Svarene i denne saken kommer fra Hildegunn Nygård i Observasjonsdivisjonen i MET gjennom en rekke spørsmål fra 18-26. september.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Tre målestasjoner bryter kvalitetskravet – unntak ved skjønnsvurdering og «bymiljøstasjoner»
Værstat har tatt en ytterligere kikk på målestasjoner, og denne gangen skal vi først se på to målestasjoner som står nærme asfalt eller grus, Sarpsborg (SN3190, etablert 1896) og Hamar flyplass (SN12320, etablert 1956).
Sarpsborg (beste lokaliseringsklasse) – «bymiljøstasjon»
Målestasjonen i Sarpsborg er lokalisert ved siden av Søndre Østfold Tingrett, og er gitt beste kvalitetsklasse for lokalisering (eksponeringsklasse 1). Stasjonen eies av MET.
Dersom vi henter lokasjonen fra Værstat sitt stasjonskvalitetsverktøy og plotter en sirkel med 10 meter radius ved å bruke Map Developers sitt radiusverktøy, så ser vi at stasjonen er plassert nært tilknyttet bilveg, bygg og parkeringsplass.
Dersom vi bruker Google Street View, så får vi et klart bilde av hvordan stasjonen er lokalisert med betydelig asfaltdekke nær stasjonen:
Ved å bruke Sarpsborg kommune sitt kommunekart kan vi måle at det er ca. 4,3 meter til fortauet, 6,2 meter til innkjøringen til parkeringsplassen og 6,2 meter til bygget. Dette vil si at det er tydelig at stasjonen åpenbart bryter kvalitetskravet for mindre enn 10% asfaltdekke innenfor 10 meter radius som MET har informert til Værstat er kravet for god lokaliseringskvalitet.
Nygård svarer følgende på spørsmål om kvalitetsvurderingen for denne stasjonen:
Sarpsborg en stasjon vi kaller en bymiljø-stasjon som har lang serie. Vi vet at plasseringen ikke er god, men føler det blir for strengt å sette den på lavkvalitetslisten siden den er representativ for byen.
Hamar flypass (beste lokaliseringsklasse) – utvist skjønn
Værstat har også tatt en kikk på målestasjonen ved Hamar flyplass. Denne har en plassering nærme innkjøringen til flyplassen. Det er ca. 3 meter til grusveien.
Også denne stasjonen fremstår som bryter med MET sitt kvalitetskrav til lokasjon.
Nygård svarer følgende om vurderingen for denne stasjonen:
Det kan være gode grunner til at vi mener at stasjonen likevel har god plassering. Feks at den har en lang serie og stått på samme sted i mange år, at store deler av året er bakken dekket av snø, eller at den står åpent plassert med god utluftning. Så på Hamar – Stavsberg har nok skjønn blitt brukt når den fikk klasse 1.
Sauda (beste lokaliseringsklasse) – utvist skjønn
MET har også en annen forklaring til hvorfor enkelte stasjoner som bryter kvalitetskravet uten å stå på svartelisten. Det kan være at stasjonen er god i «mesteparten av året». Sauda er ifølge MET en slik stasjon som står for nærme asfalt.
Denne stasjonen står plassert ca. 7 meter fra bilveg og parkeringsplass:
En slik stasjon kan få underkjent fylkes- eller norgesrekord dersom MET mener stasjonen er påvirket på de mest solrike sommerdagene, men vil kunne få rekord på vinterstid ved f.eks. fønvindtilfeller.
Nygård forklarer om vurderingen for denne målestasjonen:
Det er mange stasjoner som er gode mesteparten av året, feks vinterstid, i fønvindtilfeller osv., men akkurat på de mest solrike sommerdagene kan de bli påvirket av varmekilder som asfalt, bygninger osv. Hvis en slik stasjon tar en fylkes- eller norgesrekord, så kan denne bli underkjent. Eksempel på dette er Sauda som står for nær asfalt. Men Sauda er typisk en stasjon som kan få høye temperaturer på vinterstid i fønvindtilfeller, og da vil en rekord kunne bli godkjent. Det er litt for strengt å sette alle disse stasjonene på svartelisten, eller lavkvalitetslisten som vi kaller det. Men som sagt ønsker vi å forbedre dette, for vi vet godt at det vi har ikke passer til alle formål.
MET erkjenner mangelfull kvalitetskontroll og ønsker å forbedre rutinene, men ingen konkret plan
Værstat har sendt spørsmål til MET om rutinene rundt stasjonskvalitet, og MET erkjenner at det blir brukt skjønn når man vurderer hvilke stasjoner som skal ligger på «svartelisten». Listen blir brukt spesielt for stasjoner som MET ikke selv eier:
Lavkvalitetslista blir brukt til å sile ute spesielt eksterne stasjoner som vi har lite kontroll med og som vi vet lite om slik at de ikke blir brukt i klimastatistikk og månedsrapporten og heller ikke kommer i rekordlistene. Våre egne stasjoner besøkes jevnlig, men ikke alle står perfekt plassert. Når det kommer temperaturrekorder som fylkesrekorder og Norgesrekorder må vi uansett sjekke stasjonene nærmere før rekordene blir godkjent.
Når det gjelder klassifiseringene så blir det brukt antagelser når man ikke er sikre, og skjønn. Det vil si at det ikke nødvendigvis finnes klare objektive kriterier som kan ettergås. Nygård forklarer:
Forskjellen mellom klasse 1 og klasse 2 er bare at de med klasse 1 har blitt klassifisert ute i felt og får «god plassering», mens klasse 2 er «antatt god plassering».
På samme måte er klasse 4 = antatt dårlig plassering og klasse 5 = dårlig plassering (klassifisering er utført ute i felt). I tillegg brukes skjønn.
Det kan være gode grunner til at vi mener at stasjonen likevel har god plassering. Feks at den har en lang serie og stått på samme sted i mange år, at store deler av året er bakken dekket av snø, eller at den står åpent plassert med god utluftning.
Vi vet at eksponeringklasse ikke er god nok slik den er i dag, og vi ønsker å gjøre forbedringer i tiden fremover. I tillegg jobber WMO med forbedringer av WMO siting classification.
Men det finnes et system som er basert på klare objektive kriterier. Slike kriterier er basisen for den den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO) sitt klassifieringssystem. Systemet (kalt CIMO) ble formelt etablert er etablert 2014, og brukes f.eks. av britiske UK MET.
I 2016 ble det gjort en vurdering av CIMO for nordiske land, der norske MET deltok. Målet for det nordiske samarbeidet (NordObs) var å utvikle en felles nordisk tilpasning av WMOs klassifiseringssystem. Utfordringen er at WMOs daværende system ikke er tilstrekkelig tilpasset land i høyere breddegrad.
Nygård forklarer at MET avventer oppdaterte anbefalinger fra WMO, og har derfor ikke tidsplan for innføring av CIMO-klassifisering av norske målestasjoner.
Vi må derfor forholde oss til mangelfull kvalitetssikring av målestasjoner og bruk av skjønnsmessige vurderinger i Norge også en stund fremover.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: Google Street View bilde av MET sin målestasjon i Sarpsborg, ved Søndre Østfold tingrett.