Hvor «ekstremt» var 2025 og ser vi tendens til økende ekstremværhendelser?
Værstat har oppdatert «ekstremværstatistikken» som baserer seg på rapporter fra Meteorologisk institutt (MET).
Bakgrunnen til statistikken er at MET etablerte nye rutiner for rapportering etter erfaringene fra orkanen nyttårsaften 1991. Fra 1994 ble det iverksatt nye rutiner og ekstreme værhendelser ble gitt navn. Rapporter fra hendelser er samlet i en egen nettside. Værstat har systematisert informasjonen og laget visualiseringer i Værstats ekstremværstatistikk hvor man kan gjøre egne filtreringer av dataen.
Meteorologene benytter en konsekvensbasert definisjon på ekstremvær, det vil si at faren for liv og verdier tas hensyn om man definerer en værhendelse som «ekstrem».
Viktig! Hans Olav Hygen har presisert til Værstat at statistikkene bygger på erfaringsbaserte tilpasninger av vurderingskriterier. Det vil si at kriteriene for hva som defineres som «ekstremt» har endret seg over tid. Man må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner av utviklingen over tid.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Ekstremværet i 2025
I 2025 er det registrert en ekstremværhendelse som ble navngitt. Dette var ekstremværet «Amy» som ga sterke vindkast og store nedbørsmengder i Telemark, Vestfold og Buskerud.
Les MET sin rapport her: Ekstern rapport Amy
Vi ser her at en navngitt ekstremværhendelse er et relativt lavt antall dersom vi ser tilbake til 1994. Det er vært relativt få årlige hendelser i hele perioden 2018 til 2025, med ingen hendelser 2019.
Betyr dette at været i Norge er blitt mindre «ekstremt»? Dersom det ikke er blitt strengere krav til kriteriene for å vurdere vær som ekstreme, så kan det tyde på at dette er vært tilfellet.
Dette er et overraskende funn, gitt hvor stort fokus det er på at været vil kunne bli mer «ekstremt» i fremtiden. Man må uansett være forsiktig med å trekke konklusjoner basert på et så kort tidsspenn. I klimasammenheng ser man gjerne utvikling over 30 årlig perspektiv, da årlige variasjoner kan være store.
Når er været mest «ekstremt» i Norge?
Det er stort fokus på ekstremnedbør og styrtregn, og at dette skal øke i årene fremover som følge av økte temperaturer.
Men dersom vi ser på distribusjonen gjennom året for alle årene 1994-2025 sammenlagt, så viser bildet at det er spesielt vintermånedene som er «ekstreme» i Norge:
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: ID 136683125 | Extreme Weather Norway © Adrian Szatewicz | Dreamstime.com
Oppdatert: Korrigert dato for utklipp. Skjermutklippene ble tatt ut 19.01.2026. Det sto 2025 i opprinnelig tekst.
Ole: Kan datoen 19.01.25, som er brukt i oppslaget, vera eitt år feil? Uansett: Interessant!!
Helt riktig Arne, her var det en skrivefeil for datoen jeg tok skjermutklipp. Har rettet til 19.01.2026 nå 🙂
MI opererer med 86 hendelser siden 1/1 1994. Nr 1 og 2 (navnløse) er samme hendelse og riktig redusert til 1 i oversikten over. Men i 1995 var det registrert 8 hendelser hvorav 3 navngitte. Nr 4 og 5 er samme hendelse, så det det burde vært oppgitt 7 ekstremvær i 1995. I 1997 var vel nr 17 og 18 samme værsystem så det burde være registrert 6 hendelser det året. I 2005 ble varsel nr 40 trukket slik at det bør registreres «bare» 5 hendelser det året. Jeg kommer til at det er i alt 82 reelle hendelser i perioden 1994-2025. Kommentar?
Hei! Tusen takk for gode spørsmål. Denne listen er basert på manuell kategorisering, da det ikke finnes noen grafisk fremstilling av denne statistikken hos MET.
Når det gjelder 1994 og 1995 så er det flere navnløse hendelser som er listet opp. Her har det skjedd en feil som har ført til for få opptellinger i 1995. Modellen teller opp unike navn, og når de står som navnløse så har de bare telt som en unik i 1995. Det står ikke noe særlig informasjon om disse i nettsiden til MET, men det er jo rimelig å anta at nr 4 og 5 er samme værsystem siden de er så tett på hverandre. Men har du noe mer informasjon om disse ikke-navngitte hendelsene?
Når det gjelder 1997 og stormen «Joar» så har de telt som to separate da MET har navngitt dem som Joar (nr 17) og Joar2 (nr 18). Så her har de ikke vært konsekvente. Her tenker jeg at jeg bør overstyre navnet slik at det blir 6 værhendelser i 1997.
Når det gjelder 2005 så teller ikke Jostein (nr 40), da den står oppført som «trukket tilbake». For 2005 har jeg oppført Gudrun (nr 37), Hårek og Hårek2 (nr 38), Inga (nr 39), Kristin (nr 41), Loke (nr 42) og Mona (nr 43). Altså seks oppførte værhendelser.
Er du enig?
Enig i at det er 6 hendelser i 2005. Om nr 4 den 30. jan 1995 skriver met.no nederst i oversikten at det var full storm fra Hordaland til Trøndelag. Om nr 5 den påfølgende dag noteres at det var høy vannstand (stormflo?) fra Trondheimsfjorden til Narvik. Det er etter min mening naturlig å se dette i sammenheng.
Jeg har nå gjort justeringer i statistikken hvor det fremstår som åpenbart at separate hendelser bør ses i sammenheng. Joar-eksemplet ser ut som en feil i listen, da jeg ikke kan forstå at samme navngitte værhendelse bør telle to ganger. Har fargelagt ikke-navngitte i grått for å synliggjøre at det er ekstra stor usikkerhet rundt disse.
Har skrevet en egen sak om endringene:
https://verstat.no/2026/01/23/verstat-justerer-ekstremvaerstatistikk/
Igjen, tusen takk for spørsmål!
-Ole