I forbindelse med det politiske klimamøtet COP28 i Dubai, publiserte VG en artikkel 7. desember 2023 om sitasjonen for stillehavsøyer.

Artikkelen bygger på en fersk FN-rapport som har beregnet antatte konsekvenser ved forskjellige utslippsscenarioer. Rapporten gir et dystert bilde av fremtiden for øyene.

VG gir også et følelsesbasert rammeverk ved å fremheve personlige meninger fra aksjonister og politikere fra øysamfunn som stiller krav på klimamøtet. Det gis et bilde av en aktivist fra Tuvalua som hevdes er øyas «siste håp», og overskriften lyder «våre liv avhenger av det».

Det gis sterke bilder som gir inntrykk av av øyer står i fare for å forsvinne:

Allerede i 2009 satt Maldivenes president Mohammed Nasheed ved en pult på havbunnen sammen med hele regjeringen. De signerte et opprop for å få verden til å kutte sine utslipp.

Tuvalu er en annen øygruppe som gis stor plass. VG viser bilder av Tuvalus utenriksminister som talte til klimakonferansen i Glasglow i 2021 hvor han ga inntrykk av av øygruppen synker i havet:

Men utviste VG kildekritikk til påstandene som ble fremsatt av politikere og aksjonister fra øygruppene?

Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

VG erkjenner mangler og la til presisering i artikkelen

Værstat mottok reaksjoner på VG-saken og ble tilsendt en forskningsartikkel som har undersøkt utviklingen for slike stillehavsøyer.

Forskningsartikkelen, publisert i Nature i 2018 (uten betalingsmur), kom frem til oppsiktsvekkende konklusjoner om utviklingen som står i strid med inntrykket som er gitt for slike øysamfunn de siste årene. Forskerne hevder i sin oppsummering (fritt oversatt):

Resultatene viser en nettoøkning i landmasser i Tuvalu på 73,5 hektar (2,9%), til tross for havsnivåøkninger, og landmasseøkninger for åtte av ni atoller. Endringer i øyene har ikke vært uniform, hvor 74% har vist en økning og 27% nedgang i størrelse. Resultatene utfordrer oppfatningene rundt øytap, og viser at øyene har dynamiske trekk som vil fortsette å være steder for beboelse i det neste århundret (…)

Værstat tok kontakt med VG og spurte hvorfor forskning på området ikke omtales i artikkelen, og om VG ikke burde gjøre grunnleggende kildekritikk og ettergå påstander før de publiseres i avisen.

VGs redaksjon svarte følgende (utdrag):

Samtidig er de endringene representantene fra Tuvalu beskriver i artikkelen, ikke alene forklart av havnivåstigning. De beskriver tap av strender og endringer i kystsonen, endringer i værmønster som tørke og regn, hyppighet og intensitet i storm, høyere saltinnhold i grunnvann og jordsmonn, osv. Vi er enige i at dette burde vært mer presist i artikkelen og har tatt med en presisering som er ført i retteloggen. Vi viser til studien i Nature fra 2018 og forklarer hvordan den viser at øyenes kystlinjer er i endring, og at i sum har landmassene økt de siste tiårene.

Følgende avsnitt er nå lagt til i VG-artikkelen:

Et studie i Nature for fem år siden kom fram til at øyene i Tuvalu både taper og får landmasse, og over de siste tiårene har landmassen økt. Utfordringene innbyggerne beskriver allerede nå, kan ikke forklares med havnivåstigningen alene, argumenterer forskerne.

Det gis også en utdypende presisering til slutt i artikkelen:

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde fra Tuvalus regjering. Viser utenriksministeren som talte til klimakonferansen i Glasglow i 2021.