Værstat skrev 14. februar 2024 om MET sin omtale av en «fersk internasjonal studie» fra World Weather Attribution (WWA) som hadde undersøkt kuldebølgen i januar i Fennoskandia (Skandinavia og Finland).
I saken ble klimaforsker Karianne Ødemark sitert på følgende konkluderende påstand:
De menneskeskapte klimaendringene gjør ekstremt lave temperaturer mye mindre sannsynlig i fremtiden. Og uten klimaendringer ville det vært 4 grader kaldere enn de temperaturene som ble registrert.
En gjennomgang fra Værstat viser at «studien» er en såkalt pre-printstudie som ikke er har gjennomgått ordinær fagfellevurdering og publisering i tidsskrift. Dette ble ikke opplyst om i MET sin artikkel.
MET opplyste heller ikke at usikkerhetsspennet i «4 grader kaldere» går fra 1,7 til 6,7 grader. Det vil si en betydelig usikkerhet i estimatet som MET unnlot å omtale.
Ødemark svarte følgende på spørsmålene om dette:
Generelt så publiserer vi ofte ting som ikke er fagfellevurdert, som for eksempel månedlige eller årlige klimastatistikk. Når vi anvender en fagfellevurdert metode på nye data, forventer vi ikke å gjennomgå fagfellevurdering igjen hver gang.
Værstat hadde oppfølgingsspørsmål som ikke ble besvart. Etter publisering svarte klimaforsker Hans Olav Hygen på oppfølgingsspørsmålene.
- Hygen mener WWA følger «vanlig vitenskapelig praksis», men erkjenner at kommunikasjonen er «ikke perfekt».
- WWA forklarer på nettsidene at de publiserer til allmennheten før publisering i tidsskrift for å «informere diskusjoner», og at «mange» blir publisert i tidsskrift på senere tidspunkt.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Kommunikasjonen fra MET «ikke perfekt»
Hygen svarer følgende på Værstat sine oppfølgingsspørsmål (noe forkortet):
Dette er vanlig vitenskapelig praksis. Tidsskriftene vil helst publisere artikler der metoder og teknikker blir utviklet. Når så metodene er utviklet er det vanlig praksis å skrive rapporter som benytter disse metodene, og en har en litt annen protokoll for fagfellevurdering. Jeg er for øvrig enig at en bør være mer kritisk til denne typen rapporter da fagfellevurderingen avviker fra tidsskrifter.
Hva du velger å skrive på bloggen er som en del av ytringsfriheten opp til deg.
At vi kan gjøre en bedre jobb rundt usikkerhet er vi sikre på, men det viser seg nær umulig å nå utover spesielt interesserte med den informasjonen. Samtaler i det internasjonale fagfelleskapet viser at alle strever med det. Ut fra dette har praksis blitt å highlighte hovedkonklusjonene og så være transparente for de som ønsker mer informasjon om usikkerhet.
Jeg mener at vår kommunikasjon her er OK, men ikke perfekt
WWA publiserer «raske studier» for å «informere diskusjoner» – opplyser ikke om hvilke som blir fagfellevurdert
På nettsiden forklarer WWA at det gjennomføres «raske studier» for å informere diskusjoner mens konsekvensene hendelsen er ferskt i minne (fritt oversatt):
Resultatene er publisert dager eller uker etter en hendelse for å informere diskusjoner om klimaendringer, skadebegrensning og tilpasning, mens konsekvensene fra ekstremværhendelser fremdeles er ferskt i minne hos allmennheten og beslutningstakere, og beslutninger om gjenoppbygging gjøres.
WWA forklarer også at studier blir publisert før fagfellevurdering, og at «mange» blir publisert i fagfellevurderte tidsskrifter senere (fritt oversatt):
Mens raske attribusjonsstudier publiseres før fagfellevurdering for å frigi resultatene like etter at hendelser har funnet sted, blir mange WWA-studier senere publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: Meteorologisk institutt i Oslo. Tallhall, Blindern. Lisens: CC BY SA 3.0
Litt underlig at de påstår at publikum bør få artiklene før de er fagfellevurdert. Det bør jo være omvendt: de som har minst grunnlag for å vurdere vitenskap bør jo få det etter at fagfellevurdering en er foretatt og det er vurdert, ellers vil jo den offentlige debatten (og den politiske) bli preget av avgjørelser og meninger tuftet på usikre eller endog usanne påstander.
Dette er et godt poeng! De uten vitenskapelig bakgrunn har jo endre mindre forutsetning for å forstå hva slike pre-printstudier er og ikke er for noe – da blir det desto viktigere at MET er tydelig. Jeg mener at MET med sitt samfunnsansvar burde ta dette mer alvorlig.
Selvfølgelig burde MET ta sitt samfunnsansvar mer alvorlig, men beklageligvis er det ingen av meteorologene som tør å holde klimaforskerne i ørene etter at Klimadeptet tok over forvaltningen av MET. Og «klimaforskerne» MET holder seg med har ingen hemninger med å følge det alarmistiske klimanarrativet.
«OK, men ikke perfekt» er klimanytale og kan oversettes med «bare oppspinn».
«TÅKELUREN» – MET – Uler av deres egen tåkelegging og bortforklaringer.
Ja, hva annet kan man kalle dette enn dårlig gjennomtenkt arbeid?
Kanskje de burde kvalitetssikre det de tror de har «kvalitetssikret» før publisering?
Ser Østli har klippet kommunikasjonen litt spesielt. Et poeng vi gjentatte ganger i vår kommunikasjon til Østli la vekt på er at det er vanlig vitenskapelig praksis å dokumentere metodene i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Når metodene så er etablert gjennom vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering er det vanlig å publisere rapporter som følger disse metodene. Det gjør WWA i sine studier. Dette har Østli unnlatt å ta med i sin kommunikasjon om dette.
Det blir jo en veldig lang artikkel hvis jeg skal sitere alt dere skriver, så må dessverre forkorte. Poenget her er at rapporten ikke er vært gjennom fagfellevurdering og publisering i tidsskrift, og MET opplyser ikke om dette. WWA opplyser om dette på nettsidene sine, og skriver at «mange» slike rapporter vil fagfellevurderes og publiseres (men ikke om denne preprinten kommer til å publiseres).
Dette forholdet burde MET ha opplyst om, og slik artikkelen står så kan mange oppfatte at denne rapporten er en studie som følger normal vitenskapelig praksis.
Dette er sitatet om omhandler forholdet du påpeker, og min vurdering var at det opplyste om ditt poeng:
«Dette er vanlig vitenskapelig praksis. Tidsskriftene vil helst publisere artikler der metoder og teknikker blir utviklet. Når så metodene er utviklet er det vanlig praksis å skrive rapporter som benytter disse metodene, og en har en litt annen protokoll for fagfellevurdering.»
Her er sitat som beskriver ditt poeng fra Ødemark. Så poenget er jo sitert to ganger..
«Når vi anvender en fagfellevurdert metode på nye data, forventer vi ikke å gjennomgå fagfellevurdering igjen hver gang.»
Prinsipielt er det nødvendig med ny fagfellevurdering selv om metodikken er etablert. Fagfellevurdering er en gjennomgang av det som skal publiseres og sikrer i større grad kvalitet. Alt fra trykkfeil til misforståelser eller tvetydighet, samt godkjenning av logiske rekker. Akkurat som når en student tar eksamen, men benytter to sensorer, i tvilstilfeller tre.
Helt enig. Det er min forståelse også. WWA sier det er gjennomført en fagfellevurdering, men dette er jo i WWA-regi og gjort på veldig kort tid. Så dette følger ikke normal vitenskapelig praksis mener jeg.
Leser man side 12, så er flere av resultatene fra modellkjøringene deres uleselige. Så det ser ut som kvalitetssikringnen er vært mangelfull.
https://mcusercontent.com/854a9a3e09405d4ab19a4a9d5/files/ca3c8353-4cd9-9d33-462a-c8c9009feab8/WWA_scientific_report_Norway_Sweden_Finland_coldwave.pdf