Det er mye fokus på å gjøre samfunnene forberedt på endret klima i fremtiden, såkalt klimatilpasning.
Men hvordan har verden forberedt seg på en forventet økning i flomhendelser i fremtiden som følge av modellerte økninger i mer kraftig nedbør?
En forskningsartikkel publisert 4. oktober 2023 i Nature (Rentschler, J., Avner, P., Marconcini, M. et al. 2023) har studert hvordan økt bebyggelse i verden har tatt hensyn til flomrisiko i perioden 1985 til 2015. Sterk økonomisk vekst har medført betydelig økning i bebyggelse og urbanisering.
Studien viser til andre studier som hevder at land bruker klimaendringer som en unnskyldning for å plassere flomkatastrofer utenfor lokale og nasjonale myndigheters kontroll:
- Stop blaming the climate for disasters (Raju et al. 2022)
- Politics of attributing extreme events and disasters to climate change (Lahsen et al. 2021)
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Forskningsstudien viser til økt eksponering for flom
I perioden 1985 til 2015 har verdens utbyggede bosettinger økt med 85%, fra 693.000 til mer enn 1,28 millioner kvadratkilometer ifølge studien.
Denne økte bebyggelsen er vært størst i flomutsatte områder, noe som studien hevder at er ført til at andelen bosetninger i områder med høy risiko for flom er økt fra 17,9% til 20%. Samtidig anfører studien at bebyggelse i flomsikre områder er redusert med 1,9%.
Store regionale og inntektsmessige forskjeller
Studien viser utviklingen både regionalt og basert på lands inntekstnivå.
Mens land med lav- og høyt inntektsnivå har høyest andel økt bebyggelse i områder med liten flomrisiko, så skiller middelinntektsland seg negativt ut med betydelig økning i bebyggelse som har høy eksponering til flom.
Det er spesielt Øst-Asia og stillehavsområdet som skiller seg negativt ut. Studien viser spesielt til Kina og Vietnam, som de mener står for hele 53% av utbyggingen i områder som er definert som høyrisikoområder for flom.
Men hva med Vesten?
Viser at Nord-Amerika har klart å redusere eksponeringen sin mot flomutsatte områder ved å ha høyest utbygging i områder med lav risiko.
I Europa og Sentral-Asia er utviklingen motsatt. Men ser vi på kartvisningen ser vi det er store regionale forskjeller:
For Europa, ser vi at Norge og Frankrike skiller seg positivt ut, mens Danmark, Nederland, Spania, Italia og Polen skiller seg negativt ut ned høy andel utbygging i flomutsatte områder og økt eksponering til flom. Sentral-Asia skiller seg generelt negativt ut.
Hvilke land skiller seg negativt ut?
Studien angir andel bebyggelse i flomutsatte område fordelt på land.
Her er det fire land som skiller seg spesielt ut, Nederland, Vietnam, Laos og Bangladesh.
Her ser vi at Nederland, Vietnam og Bangladesh har gjort seg mer sårbare ved å utvide bebyggelse i områder med høy flomrisiko. Laos har klart å redusere eksponeringen.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 173818065 | Flooding © Olan Dah | Dreamstime.com
NVE har disse begrepene om flom
Gjentaksintervall: Gjennomsnittlig antall år mellom hver gang en hendelse (flom) vil inntreffe.
Middelflom: Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år.
10-årsflom: Flom med gjentaksintervall 10 år. Det er 10% sannsynlighet, hvert år, for at en flom av denne størrelse vil overskrides.
100-årsflom: Flom med gjentaksintervall 100 år. Det er 1% sannsynlighet, hvert år, for at en flom av denne størrelse vil overskrides.
Når vi se på bilder fra dalene våre når de har flom, så er det en ting som slår en: Gamle gårdsbruk og bygninger står på tørt land, mens nye hus ligger midt i flommen. Mennesker har bodd i Norge i snart 10 000 år. Over tid har man lært seg hvor flommen kommer og dette har blitt kommunisert fra generasjon til generasjon. 100-års flommen er derfor kjent for bygdefolket, men ikke for innflyttere eller bevisstløse politikere.
For å få dette belyst, bør man få en oversikt fra forsikrings selskapene om hvor gamle husene er som blir utsatt for flom er. Da vil man få dokumentert at det ikke er klima endringer som fører til flomskader, men bosteds endringer. I følge FN’s klimapanel IPCC sine forskere, så er det ikke mere flom, orkaner og uvær nå enn tidligere siste hundre år.
Veldig interessant! Men tror du dette er noe forsikringsselskapene vil oppgi? Det blir i så fall en del jobb å spørre rundt og sammenstille.
Det viktigste for forsikrings selskapene er geografisk statistikk. De fleste ønsker ikke 100% av kundene i ett område. Det vil gi de for stort ansvar i det området. Når skade skjer i et område, uansett type, så er boligens alder og tilstand viktig for utbetaling og vurdering av erstatning. Jeg kan høre med IF om de har statistikk for dette. Mulig at SSB også sitter på statistikk rundt dette.
Flott! Gi beskjed om du får frem noe statistikk på dette.
Vi finner vel den samme form for økt bosetting i andre problemområder, som vulkaner, jordskjelv, tørke, brann, hus som bygges på leire og i rasfarlige områder, mm. I tilegg har vi blitt 6 mlliarder flere mennesker i verden. En milliard bare siden oktober 2011.
likevel…
Aldri har færre omkommet i naturkatastrofer (Aftenposten Viten 7. okt. 2019)
Statistikk fra de siste 120 årene viser at stadig færre omkommer i værrelaterte naturkatastrofer. I inneværende tiår er tallene så langt spesielt lave. https://www.aftenposten.no/viten/i/70JPgK/aldri-har-faerre-omkommet-i-naturkatastrofer