God jul fra Værstat! Se døgnstatistikk for 24. desember 2024

Værstat ønsker alle lesere en riktig god jul!

I år oppdateres fjorårets julegave – en statistikk med fokus på utvikling i døgnverdier hvor man kan se langsiktig utvikling i maks-, min- og døgnmiddel for en enkelt kalenderdag.

Årets julaften ble relativt mild med 24. varmeste døgnmiddel i Oslo (Blindern), siden døgnmiddelstatistikken starter i 1924. Det var 21. høyeste døgnmaksimum, siden makstemperaturstatistikken starter 1937.

Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:

Se døgnstatistikk per år for utvalgte målestasjoner

Værstat publiserer datosøk som gir store muligheter for visualisering av døgnstatistikk. Her kan man se årlig statistikk for valgfrie dager.

Statistikken gir mulighet til å se årlig variasjon for maks., min., døgnmiddel (observert og homogenisert) for enkeltdager per målestasjon.

Grafen er forhåndsinnstilt på Oslo Blindern og 24. desember, men dette kan endres i nedtrekksmenyene i rødt (statistikken viser også homogeniserte verdier for perioden 1925 til 1936 i Oslo i grønt, dette er justerte verdier fra Observatoriet i Solli Plass):

Hentet fra Værstats side Datosøk

Det er også lagt inn mulighet for døgnfiltrering på ekstremtemperaturstatistikken (se nedenfor).

NB! Denne statistikken er et skjermutklikk fra siden Datosøk. Følg lenken for å gjøre egne filtreringer.

*Skjermbilde Værstats side Datosøk, ekstremverdistatistikk for Oslo Blindern (tatt 25.12.2024)*

Se julaftenstatistikk fra 1722 til 2024

Værstat har også julaftenstatistikk (døgnmiddeltemperatur 24. desember) for perioden 1722 til 2021. Dataserien er basert på observasjoner som er homogenisert for målestasjonen Uppsala i Sverige.

Under grafen finner dere tabell med interessante verdier fra datagrunnlaget. Så vises også statistikk for Oslo (Blindern) i perioden 1925 til 2024 sett opp mot Uppsalaserien. Da får vi et innblikk i hvordan temperaturene kan ha vært i Oslo også før 1925!

Viktig – det er identifisert urban varmeøyeffekt etter 2005 i temperaturserien for Uppsala som kan gi for høye verdier sett mot tidligere år (inhomogenitet). Les mer om datasettet og forklaring fra Bergström her: Temperaturserie – Uppsala, Sverige 1722-2019

Julaftenstatistikk Uppsala, Sverige

Data hentet fra SMHI her. Verdier i rødt viser 10 års rullerende snitt. Lys blå og rød viser maksimal og minimum temperatur i dataserien. Lys sort viser snitt for hele perioden.

Nedenfor er interessante verdier fra datagrunnlaget:

Vi ser at høyeste 10-års gjennomsnitt hadde man i 1742, og høyeste døgnmiddel på julaften registrerte man i 1733. Det er tydelig at man hadde en del år med relativt milde julaften på første halvdel av 1700-tallet.

De senere års 10-års gjennomsnitt ligger tett oppunder de relativt høye julaften-temperaturen på denne tiden.

Julaftenstatistikk med Oslo (sett mot Uppsala)

Gir statistikken oss en pekepinn hvordan temperaturene var i Norge? I grafen nedenfor er data fra den homogeniserte dataserien for Oslo lagt til. Vi har data fra 1925 på døgnbasis tilgjengelig.

Verdier i lys grå (oransje er 10 års rullerende snitt) er Uppsala, Sverige. Verdier i blå (rød er 10 års rullerende snitt) er Oslo, Blindern (data hentet fra frost.met.no (SN18700) / se Værstat sin statistikk for Oslo her).

Vi ser at 10 års rullerende snitt er rimelig sammenfallende mellom de to temperaturseriene over lengre tid (rød mot oransje verdier). Dette tyder på at temperaturserien for Uppsala kan gi en pekepinn på hvordan temperaturene var i Oslo julaften også før 1925.

Høyeste døgnmiddeltemperatur julaften i temperaturserien for Blindern (Oslo) er 6,4 grader (1974), og laveste døgnmiddel er -16,0 (1995).

Etter flere år med relativt kjølige julaftener i Oslo (under langsiktig gjennomsnitt), så var årets julaften mild, med et døgnmiddel på +0,4 grader. 10 års middel er marginalt over langsiktig 10 års middel for Uppsala for perioden 1722 til 2021.

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.