Værstat ønsker alle lesere en vel overstått 17. mai!
I tro med Værstat sin tradisjon presenteres temperaturstatistikk for nasjonaldagen vår, med data helt tilbake til 1722. Dataserien er basert på observasjoner som er homogenisert for Uppsala i Sverige til 2019, og Oslo for perioden 1925 til 2025.
Værstat publiserer også Datosøk, som gir mulighet til å se langsiktig statistikk per døgn for en rekke norsketemperaturserier, som Bergen, Lindesnes, Oslo, Svalbard, Tromsø og Vardø. Se langsiktig utvikling i 17. mai-statistikk for alle disse temperaturseriene!
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:

..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Langsiktig 17.mai-statistikk for Oslo (sett mot Uppsala siden 1722)
Gir statistikken oss en pekepinn hvordan temperaturene var i Norge? I grafen nedenfor er data fra den homogeniserte dataserien for Oslo lagt til. Les mer om dataserien her:
Vi har data tilbake til 1925 på døgnsbasis tilgjengelig.
Den langsiktige trenden er relativt lik mellom datasettene, hvor Oslo har jevnt over noe høyere 17. mai-temperaturer. Dette gjør at Uppsalastatistikken gir indikasjoner på utviklingen i 10-årssnittet i Oslo også.

Vi ser at 10 års rullerende snitt er rimelig sammenfallende mellom de to temperaturseriene over lengre tid (rød mot sorte verdier), men at Oslo ligger jevnt over noe høyere. Dette tyder på at temperaturserien for Uppsala kan gi en pekepinn på hvordan temperaturene var i Oslo 17. mai også før 1925.
Høyeste 10-årssnitt var 13,7 i Oslo (1983), omlag tilsvarende 1767 i Uppsala på 13,5 (men Uppsala har hatt jevnt over noe lavere døgnsmiddeltemperaturer 17. mai). Det er derfor grunn til å tro at 10-års middel var høyere i 1767 også i Oslo.
17. mai-statistikk for en rekke norske temperaturserier
Nedenfor vises skjermbilder fra døgnstatistikker fra Værstats side Datosøk. Man kan selv undersøke langsiktig statistikk per døgn på denne siden.
Viktig! Verdier som ikke er homogenitetstestet kan være inhomogene, det vil si at verdiene ikke nødvendigvis ikke er sammenlignbare over tid. Det kan skyldes f.eks. unøyaktigheter i målerutstyret, endringer i omgivelsene slik som vegetasjon og bygninger).
Oslo Blindern (maks/min/middel 1937-2025, homogenisert døgnmiddel 1925-1936):

Bergen Florida (maks/min/middel 1957-2025, homogenisert døgnmiddel 1904-1956):

Tromsø (min/middel 1921-2025, maks 1925-2025):

Vardø (middel 1868-2025, min 1900-2025, maks 1931-2025):

Svalbard lufthavn (homogenisert døgnmiddel 1899-2025, maks/min/middel 1976-2025):

Mandal (min/middel 1931-2025, maks 1956-2025, mangler døgnmiddel 2023)

Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 247989960 | May Bergen ©Dibrova | Dreamstime.com

Det er bare å takke for enda en interessant oversikt!
Som bekrefter det overordnede bildet karakteristisk for den ca. 30/60-årige nordatlantiske oscillasjonen (NAO):
– ca 30-årig varm mellomkrigstid/krigstid (da media første gang alarmerte om «forsvinnende Arktis»)
– ca. 30-årig kald etterkrigstid (da mediene på 1960/70-tallet alarmerte om «ny istid»)
– ny varmere fase fra slutten av 1970-tallet som toppet ut på 1980/90-tallet (da mediene alarmerte om «menneskeskapt global oppvarming» og at både Arktis og Antarktis ville smelte bort og havene stige ute av kontroll)
– etterfulgt av den såkalte «hiatus» (pausen) fra 1998 (da verken is eller havstigning hadde havnet utenfor naturlig variasjon), og
– så litt opp og ned de siste 5-10 årene, mens isen i både Arktis og Antarktis nå vokser igjen
Lenke til arktisk sjøis: https://notrickszone.com/2024/08/06/melting-has-stopped-july-arctic-sea-ice-extent-hasnt-fallen-in-17-years/
Lenke til Grønland: https://polarportal.dk/groenland/iskappens-overflade/
Lenke til Værstat om Antarktis: https://verstat.no/2025/05/12/antaktis-endringer-is/
Vi får i Værstats oversikt her også bekreftet det gamle mønsteret med at oppvarmingsfaser viser seg tydeligst dess lenger nord man kommer; jfr. Tromsø, Vardø og Svalbard (som også i mellomkrigstiden viste relativt sterkere tempstigning enn målepunktene lenger sør).