27. oktober 2025 publiserte Norsk klimaservicesenter en ny klimarapport for Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten heter «Klima i Norge» og ble først utgitt i 2010 og oppdatert i 2015.
Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Kartverket, NVE, NORCE og Bjerknessenteret.
Rapporten gir en beskrivelse av historisk klima, og har estimert mulige endringer i det norske klimaet frem til 2100 basert på klimascenarioer. I årets rapport er det gjort en endring i hvilket scenario det fokuseres på.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Endret valg av «høyt utslippsscenario» – går bort fra «verst tenkelig» fremtid
Et prinsipp som ligger førende for en del norsk klimaforskning er storingsmelding om klimatilpasning.
Det er politisk bestemt at det skal ligge til grunn et «føre-var-prinsipp», som vil si at når myndigheter skal legge frem klimaframskrivninger så skal «høye alternativer» legges til grunn. Dette prinsippet er blitt videreført i storingsmelding 26 (2022-2023).
Det er altså ikke det mest sannsynlig eller mest realistiske fremtidsscenarioet norske myndigheter skal tilpasse samfunnet til.
Utgangspunktet for slike fremtidsscenarioer ligger i FNs klimapanel som har lagt frem globale framskrivinger (CMIP) gjennom en rekke scenarioer som simulerer fremtidig utvikling i klimaet basert på forskjellige forutsetninger. En av forutsetningene er hvor mye klimagasser verden slipper ut i fremtiden. Disse framskrivningene er brukt til å gjøre regionale framskrivninger for Europa (EURO-CORDEX) som igjen er grunnlaget for norske nasjonale framskrivninger.
I figuren ovenfor så ser vi observerte utslipp av CO2 i sort (gigatonn per år), denne har vært lavere enn middels scenario RCP4.5 (i blått) hittil. Det er allerede nå betydelig lavere utslipp enn både RCP8.5 og SSP3-7.0.
Tidligere har norske myndigheter valgt at det «verst tenkelige» utfallet skal ligge til grunn, som er modellen med høyeste utslipp – RCP8.5. Dette scenarioet er senere blitt kritisert av klimaforskere for å være urealistisk, og feilaktig omtalt som «business as usual». NRK publiserte i 2020 en artikkel hvor klimaforsker Glen Peters rettet sterk kritikk mot bruken av RCP8.5.
I rapporten Klima i Norge (2025) så opplyses det om at det nå er scenarioet SSP3-7.0 som fremheves. Valget er gjort i samråd med Miljødirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og CICERIO. Valget begrunnes slik:
Bakgrunnen for valget er dels at det høyeste scenarioet fra forrige rapport (RCP8.5) har blitt kritisert for å være urealistisk høyt (f.eks. Hausfather og Peters, 2020), og dels at SSP3-7.0 er prioritert for regional nedskalering i EURO-CORDEX.
Værstat har tidligere stilt spørsmål ved bruken av urealistiske scenarioer
I en artikkel publisert 24. januar 2021 så rettet Værstat spørsmål ved myndighetenes valg av det verst tenkelige scenarioet RCP8.5. Konsekvensene er spesielt store for kommuner som må bruke ressurser på å tilpasse samfunnet på endringer i klima.
Dersom en kommune bruker ressurser på klimatilpasningstiltak som er urealistiske, så er dette ressurser som må prioriteres vekk fra tjenester til innbyggerne.
Værstat kikket spesielt på fremskrivninger av havnivåstigning for Sokndal som ble omtalt i en NRK artikkel.
I figuren ser vi at observert havnivåstigning har ligget relativt stabilt (gul linje), og ligger i nedre sjikt for selv laveste fremtidsscenerio RCP2.6 (grønt område).
I saken kom det frem at ikke bare ble gitt anbefaling om verst tenkelig scenario RCP8.5, men også verst tenkelig utfall av dette verst tenkelig scenarioet (95 persentilen av usikkerhetsspennet for 2100).
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) egen veileder sier følgende (kap. 2.2):
For å dekke opp usikkerhetene slik at verdiene som skal brukes i arealplanlegging blir mest mulig robuste, anbefaler vi i denne veilederen å bruke tallene fra RCP8.5 for årene 2081-2100 (se kap. 2.3 om tidsperspektivet), og framskrivningenes øvre del (95-persentilen) som klimapåslag. Ved å bruke 95-persentilen i stedet for middelverdien, tar man i større grad høyde for usikkerheten knyttet til havnivåstigningstallene. I veilederens tabeller har vi valgt å bare presentere 95-persentilen for hver kystkommune.
Værstat spurte DSB om innsyn i beslutningsgrunnlaget for og referatet for beslutningen om å bruke øverste 95 persentil av RCP8.5. Dette kunne ikke DSB gi og ga denne forklaringen:
Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det ikke ble referatført, men det skal selvsagt ikke skje. Ved behandling av fremtidige havnivårapporter, som etterfølger IPCCs rapportsyklus, så vil viktige beslutninger bli korrekt arkivert.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: ID 93422658 | Norway © Stein Egil Liland | Dreamstime.com
Det er interessant å sammenligne rapporten om klimatilpasning fra 2009 med den nye rapporten. Kapitel om havnivåstigning tilsvarer rapporten fra Bjerknessenteret og DSB som kom i revidert utgave samme år og ble lagt til grunn for St. meld. 33 om klimatilpasning som ble behandlet i Stortinget før stortingsvalget i 2013. Her påstås det at havnivåstigningen langs norskekysten vil være større enn ellers i verden til tross for landhevingen.
Det bemerkelsesverdige var at regjeringen valgte å se bort fra Kartverkets mer edruelige rapport fra 2012, og at Bjerknessenteret selv hadde innrømmet at beregningene var gale etter at professor Willy Fjeldskaar hadde påpekt at de ikke hadde tatt med gravitasjonen med hensyn til issmelting på Grønland. Stortingsrepresentantene Per Willy Amundsen og Oskar Grimstad konfronterte daværende miljøminister Bård Vegar Solhjell med dette som deretter sørget for å bringe Kartverket inn i folden!
Det hører også med til historien at DSB ble anmodet om å melde fra om feilen til Stortingets energi- og miljøkomité, men det ser ut som Direktoratet for sikkerhet og beredskap var mer opptatt av å være politisk korrekte enn Norge. Stortinget skulle føres bak lyset.