Oppdatering 09.02.2026: Artikkelen er oppdatert med ytterligere klargjøring fra MET. I siste svar så skriver MET at det ikke er gjort noen større endringer på verken metode eller oppjusteringer. Inkonsistensen i datasettene forklares nå at skyldes overgang fra 1961-1990 til 1991-2020 som klimanormal. I tidligere svar så er endringer i høydegradient også trukket frem som forklaring for hvorfor temperaturestimanene kommer til å bli oppjustert.

Værstat publiserte 26. januar en sak om Meteorologisk institutt (MET) sine temperaturestimater for fastlands-Norge. I saken kunne Værstat avdekke at MET har per dags dato to ulike temperaturverdier for årene 2021 til 2025.

Normalt sett oppgis slike temperaturestimater som en «avvik mot normal», det vil si antall grader over eller under et gjennomsnitt. Nåværende klimanormal er perioden 1991 til 2020.

For 2025 oppgir MET 1,48 grader over klimanormal 1991 til 2020, som er høyeste avviket som er beregnet for fastlands-Norge siden dataserien starter 1900. Men i MET sin database så oppgis også faktiske temperaturverdier. Værstat beregnet avvik mot normal med de faktiske temperaturverdiene og fikk resultater som avviker fra temperaturavvikene MET selv har oppgitt.

For 2025 gir det nye estimatet til MET et avvik mot normal på 1,56 grader, som er 0,08 grader høyere enn hva MET har publisert offentlig. Alle årene fra 2021 til 2025 er omlag 0,08 grader høyere enn hva MET til nå har publisert.

Nå er det altså uklart hva MET mener temperaturen for 2021 til 2025 er vært for fastlands-Norge, da det i databasen oppgis to ulike verdier.

Værstat har stilt nye spørsmål til MET som nå er besvart.

---

Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:

..eller bruk betalingslenker(Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.

---

Uklart hvorfor temperaturverdiene ble høyere med ny metode

Avdelingsleder for klimatjenester ved instituttet, Hans Olav Hygen svarte i forrige sak om forholdet:

Her har du avdekket en mindre feil vi ble klar over rett før årstemperaturen for 2025 ble publisert. Årsaken til feilen er konvertering fra eldre grid og inn til nyere, og spesifikt dreier det seg om en ulikhet i måten høydegradienten beregnes.

Dette er en korreksjon vi kommer til å gjøre, men da jobben har vist seg å være mer omfattende enn forventet, har vi ingen dato for ferdigstillelse av den. Som du selv viser vil dette trolig ikke gi noe utslag på rangeringen av årene, men kan gi et utslag i verdien for enkelte år.

Basert på dette svaret så stilte Værstat nye spørsmål som nå er besvart:

Hva er årsaken til at dere oppdaterer beregningsmåten for høydegradienten?
– Vi så at høydegradienten i den gamle metoden ikke var god nok for å beskrive klima alle steder i Norge, og har bedre kunnskap og metoder nå. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer av metoder og kunnskap. Ved endringer blir disse tydelig kommunisert.

Hvorfor gir endring i beregningsmåte utslag i høyere estimert temperatur for Norge?
– Vi er usikre, men er trolig et resultat av numerisk avrunding ved konvertering av de gamle griddene basert på normaleperioden 1961-1990 til ny normalperiode 1991-2020

Hvorfor er det kun årene 2021 til 2025 som endres?
– Tallene for 2020 og tidligere er beregnet basert på den eldre normalen

Er det normal prosedyre at MET endrer tidligere estimerte temperaturer for Norge i databasen uten å kommunisere endringen offentlig? Og er slike endringer gjort tidligere?
– Nei, det er ikke gjort noen endringer, bortsett fra justering til ny normalperiode. Dette byttet av normalperiode ble tydelig kommunisert.

Det er fortsatt forhold som Værstat ikke forstår om endringene som er gjort i databasen, men som MET bekrefter vil offentliggjøres på et senere tidspunkt.

Det er gitt inntrykk av at de økte temperaturestimatene er grunnet metodeendring for bruk av høydegradient, men så skriver de også at de er usikre på hvorfor endringen gir utslag i høyere temperaturestimat. Er det metodeendring eller avrunding ved konvertering av gridd som gir økt estimert temperatur?

Værstat har stilt ytterligere spørsmål til MET om hvorfor metodeendringen kun har effekt på årene etter 2020, og hvordan dataserien kan være sammenlignbar over tid om verdiene er beregnet med to forskjellige metoder (en metode før 2020 og en annen metode etter 2020).

Siste svar Værstat har mottatt (4. februar) så forklares oppjusteringen kun med overgang fra klimanormal 1961-1990 til 1991-2020:

Som tidligere sagt er det ikke en større endring på verken metode eller oppjusteringer. Det som har skjedd er at før 2020 ble dette beregnet med 1961-1990 som normal, etter 2020 ble 1991-2020 brukt. Data før 2020 ble ikke reberegnet, men tilpasset den nye normalen, og det er i denne overgangen det har oppstått en inkonsitens. Så det hele ligger i oppjustering til den nye normalen.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: Tallhall, Blindern Av Mai-Linn Finstad Svehagen. Lisens: CC BY SA 3.0