I april 2025 skrev Værstat om utviklingen i vinterværet i Norge, og trakk frem påstander fra MET og Bjerknessenteret som ga dystre konklusjoner om fremtidens vintervær i Norge.

Vinteren i 2025 ble mild og MET publiserte 17. mars 2025 følgende:

Årets skisesong har vært skuffende for mange, med lite snø og dårlige forhold. –Dessverre er dette bare en del av en nedadgående trend. Uansett hvor store utslippskutt vi gjør, vil skisesongen gjennomgå store endringer i hele Norge, sier klimaforsker.

– Dagens klima er en konsekvens av utslipp som skjedde for flere tiår siden, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.

I april publiserte TV2 en sak om det skuffende vinterværet, og direktøren for Bjerknessenteret for klimaforskning hevdet følgende:

De gode vintrene som vi hadde på 1960-tallet, de får vi ikke tilbake igjen, sier Kikki Flesche Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Men i januar og februar i år gjorde vinteren et «comeback», med relativt lave temperaturer. Klimaforskere er uenige om hvorfor.

---

Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:

..eller bruk betalingslenker(Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.

---

Klimaforskere uenige om årsaken til vinterkulden

11. februar publiserte MET en artikkel der de stiller spørsmål om kuldeperioder kan knyttes til klimaendringer.

Det er polarvirvelen som styrer været hos oss. Men er det klimaendringer som gjør at polarvirvelen blir slapp og lekker kaldluft til mindre kalde områder?

Klimaforsker Rasmus Benestad svarer:

Ja, det er sannsynlig at polarvirvelen blir påvirket av en forsterket drivhuseffekt og global oppvarming. For å si det sånn; jeg forventer at alle naturlige fenomen og variasjoner vil bli påvirket når kloden blir varmere.

Men Benestad presiserer at det pågår forskning på dette og at samspillet mellom ulike faktorer er komplekst, og peker på en rekke faktorer: smelting av is i Arktis, temperaturforskjeller mellom Arktis og områder lengre sør, jordens typografi, havstrømmer, atmosfæriske mønstre og ozonlaget.

Artikkelen gir altså inntrykk av at det er polarvirvelen og svak jetstrøm som var årsak til de lave temperaturene.

Dette er ikke klimaforsker Erik Kolstad enig i, som i en artikkel i Aftenposten 20. februar mener kollegaene er på dypt vann med den forklaringen. Kolstad peker på værforhold i mellom Island og havområdene lengre sør.

I år mener Kolstad at temperaturforskjellene mellom disse områdene var lavere enn normalt som førte til at det i år ikke ble dannet lavtrykk som bidrar til mildt og nedbørsrik vær fra vest. Kolstad peker på at årets værforhold har de samme tendensene som ble observert i starten av 2010 – et år med spesielt lave vintertemperaturer.

Forklaringen til Kolstad ser ut til å peke på værfenomenet North Atlantic Oscillation (NAO), som Værstat gjentatte ganger har skrevet om. Kort sagt angis værforhold som bidrar til lavtrykk mot Norge som høy NAO-indeks (såkalt vestavær, som gir nedbørsrik og mild vinter), mens værforhold som ikke bidrar til slike lavtrykk som lav NAO-indeks (østavær, som gir nedbørsfattig og kald vinter).

NAO indeksen sammenfaller nok en gang med vinterværet

I april 2025 publiserte Værstat en graf som viste samvarians mellom NAO-indeksen og vintertemperaturen for Oslo Blindern.

For å underbygge Kolstad sin observasjon, så har Værstat nå publisert en ny versjon av grafen som blir oppdatert hver natt. Så kan man følge utviklingen selv:

I grafen kan vi tydelig se at det var lav NAO-indeks gjennom 1950- og 60-tallet som sammenfalt med lave vintertemperaturer. Vi ser også samvariansen i 2010 der spesielt lav NAO-indeks sammenfalt med vinteren med blant Oslos laveste vintertemperaturer.

Selv om samvariansen ikke er perfekt så ser vi at det er en tendens med lavere NAO-indeks og lave vintertemperaturer før 1990 og høyere NAO-indeks og høyere vintertemperaturer etter 1990.

Gjennom januar og februar 2026 så har det vært lav NAO indeks og lave vintertemperaturer, på linje med det vi har sett på 1960-tallet.

Dersom vi ser på utviklingen gjennom desember 2025 til 19. februar 2026, så ser vi at desember hadde overvekt med dager med høy NAO-indeks, mens perioden fra slutten av desember til 19. februar hadde overvekt av dager med spesielt lav NAO-indeks:

Følg statistikken dag og dag fremover på Værstat sin statistikkside for NAO-indeksen her: NAO Indeksen

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 51402711 | Winter Norway © minnystock | Dreamstime.com