Frostvinteren 1918 – kuldesjokk og pandemi på Island

Værstat har gjennom flere artikler undersøkt værhistorie, og hvordan spesielt kuldesjokk har en tendens å påvirke samfunnet i dramatiske og uventede retninger.

Les om flere gjennomganger av værhistorier med basis i publisert statistikk i artikkelsamlingen Værhistorie.

Publisering av ny statistikk bidrar til å kaste lys over historier som er glemt i allmennhetens kollektive minne.

12. mars publiserte Værstat statistikk fra Stykkishólmur på Island, med målinger helt tilbake til 1798. Hvilke spennende historier skjuler seg bak den tørre statistikken?

Vintertemperaturstatistikk Stykkishólmur

Statistikken kaster lys over en serie kuldesjokk på 1800-tallet. Det siste sjokket ble observert 1918.

Det ser ut til at vintertemperaturene gjennom den lille istiden var karakterisert med betydelig mer varierende vær, og enkeltmåneder med svært lave månedsmiddeltemperaturer.

Temperaturene har de senere årene stabilisert deg på et mer stabilt og høyere nivå.

Utdrag fra Værstat.no – temperaturstatistikk for Stykkishólmur 1798-2020. Grafen er filtrert på vintertemperaturer.

Videre ser vi at det kan være en sammenheng mellom ekstremtemperaturene på Island og lave temperaturer på Svalbard.

På Svalbard registrerte man den laveste januarmånedsmiddeltemperaturen i samme måned for perioden 1900-2020.

Vi ser også at forut for januar 1918 var det også registrert tilsvarende kjølige måneder, med dataseriens laveste månedsmiddeltemperatur februar 1917 med -27,7 grader. Dette var følgelig en svært kjølig periode i arktiske strøk.

Utdrag fra Værstat.no – temperaturstatistikk for Svalbard

I denne artikkelen skal vi fokusere på 1918, det siste dramatiske kuldesjokket som traff sagaøya.

Islands meteorologiske institutt har etter det Værstat forstår dessverre ikke dagsmiddeltemperaturer for Stykkishólmur tilgjengelig digitalt. Men Værstat har funnet forskning som har undersøkt og publisert dagsmiddelstatistikk for kuldesjokket i januar 1918.

Dagsmiddeltemperaturer januar 1918, Isafjörður. Iceland’s Great Frost Winter of 1917/1918 and its representationin reanalyses of the twentieth century, Q. J. R. Meteorol. Soc. 143: 508 –520 (2017)

Her ser vi et brått skifte de første dagene av nyåret 1918, som vedvarte nesten en måned. Vi ser at dagsmiddeltemperaturene nådde nesten -30 grader rundt 22. januar 1918.

Linje i blått viser månedsmiddeltemperatur, og er tilnærmet lik i Isafjörður som vi ser i statistikken for Stykkishólmur (rundt -12,2 grader).

Is og isbjørner – på Island!

Island var virkelig sitt navn verdig i januar 1918, med havis som stoppet skipstrafikk i viktige havner. Hard is ble dannet i Reykjavik havn, og forskningsdata tyder på at havis dekte store deler av den Islands nordlige kyst.

Reykjavik havn 20. januar 1918, temperatur -23 grader. Iceland Visual History Blog.

Med havisen kom isbjørner, og det ble observert 30 isbjørner på Island dette året.

Isbjørner har ikke fast opphold på Island, men kan ta turen dersom forholdene ligger til rette. Det er observert rett over 600 isbjørner på Island siden mennesker bosatte seg på øya.

Islendingene har ført statistikk over isbjørnobservasjoner, og perioden gjennom 1800-tallet til første halvdel av 1900-tallet ser ut til å være overrepresentert. 30 av de ca. 60 isbjørnobservasjonene første halvdel av 1900-tallet ble altså gjort i 1918.

Isbjørn – Icelandic Institute of Natural History. Viktig – det presiseres observasjonene er relativt nøyaktige kun de siste 2-300 årene og at antallet var antagelig tilsvarende også i perioden før.

Island fikk sitt navn fra nordmannen Floke Vilgerdsson, som angivelig dro til Island fra Rogaland i 868 og mislykkes i å etablere en bosetting.

På veien hjem observerte han en del drivis, som gjorde at han kalte landet Island.

Vi kan se fra isbjørnstatistikken, at det faktisk ble observert isbjørn på Island i denne perioden (851-900), som underbygger observasjonene som ble gjort av Floke.

Det er viktig å presisere at bosettingen var lav i de første århundrene, som gjør at observasjonene derfor kan være mangelfulle og ikke direkte kan sammenlignes med de siste århundrene.

Uåret 1918 – kuldesjokk, pandemi og vulkanutbrudd

1918 ble et turbulent år for Island, et sikkerlig «uår».

Året startet altså med en kuldesjokk, med temperaturer ned mot -30 grader. Kulden førte til at flere fjorder frøs, og handelsruter ble stengt. Islendingene kaller vinteren Frostaveturinn (Frostvinteren).

Oktober samme år brøt spanskesyken ut i Reykjavik, der to tredjedeler av innbyggerne ble syke og mange ble sengeliggende i dagevis. Dårlige leveforhold, trangboddhet og mangelfulle varmekilder bidro antagelig til at Reykjavik ble spesielt hardt rammet.

Pandemien forvandlet stedet til en spøkelsesby, der butikker stengte og folk holdt seg hjemme. Det ble ikke publisert nyheter, og telegramkontoret stengte.

En «lockdown» med andre ord, som vi er godt kjent med i 2021.

Pandemien på Island gikk spesielt hardt utover gravide kvinner – gravide kvinner med spanskesyken hadde en dødelighet på hele 37% ifølge den islandske legeforeningen.

Islendingene klarte heldigvis å hindre spanskesyken fra å spre seg til nordlige og østlige deler av øya.

Samtidig med pandemiutbruddet, så brøt vulkanen Katla ut. 13. oktober ble kalt «den mørke søndagen» i Reykjavik, da himmelen ble mørkelagd av aske fra «Mýrdaljökull-monsteret».

Selvstendighet – Kongeriket Island ble født

På tross av elendigheten var store ting var i ferd med å skje for islendingene.

På dagen da spanskesyken nådde Reykjavik, så stemte islendingene ja til å ratifisere en unionstraktat med Danmark. Og med det ble Kongeriket Island født, en suveren nasjon med felles konge med Danmark.

Gitt den vanskelige situasjonen det nye selvstendige landet befant seg i (sammen med harde vinterstormer i november og desember 1918), så ble selvstedighetsdagen 1. desember ikke offentlig feiret. Landet hadde hendene fulle.

Kongeriket Islands riksvåpen 1918-1944.
Isbjørnen ser dog ut til å mangle. Av Fenn-O-maniC – Sarpur.is, CC BY-SA 3.0

Kongeriket varte til 1944, da Island bestemte seg for å avskaffe kongedømmet og innførte republikk.

Dermed fulgte landet Norge, og kuttet alle bånd til den tidligere overmakten Danmark.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook, det alternative sosiale mediet MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.