Meteorologisk institutt (Met) publiserte en sak 1. juli om utviklingen i norske “hetebølger”. Met konkluderer med at antallet “hetebølger” i Norge har økt markant.
Saken gir et dramatisk bilde av utviklingen og fikk stor spredning i norske medier.
Hva ligger bak påstanden og gir Met den hele sannheten?
Faksimile fra saken:
Værstat konkluderer følgende:
- Met unnlater å nevne heteperiodene i 1947 og 1955. Dette påvirker trenden markant.
- Met unnlater å nevne at heteperioden i 2018 trekker statistikken betydelig opp for perioden 1991-2020. Man bør ikke konkludere basert på enkeltår i klimasammenheng.
- Met unnlater å nevne at man ikke har et arealkrav til hetebølger i norsk definisjon, i motsetning til den danske definisjonen som skiller mellom landsdekkende og regionale hetebølger.
Med bakgrunn i hvordan Met har presentert funnene, konkluderer og gir en misvisende fremstilling i medier, så konkluderer Værstat med at fremstillingen er uredelig.
Hetebølgetrend i Oslo (Blindern) 1937-2020
Saken baseres på en rapport fra Met utgitt 2020. Rapporten gir viktige presiseringer og informasjon som ikke er tilgjengelig i saken. Per 4.7. er rapporten ikke henvist til i saken.
Met har benyttet et nasjonalt gridded datasett, og de har kun hatt data tilgjengelig for perioden 1957 til 2020. Videre har man valgt å gjøre analysen mellom klimanormalperioder, det vil si 1961-1990 mot nåværende klimanormal 1991-2020.
Dette gir store begrensinger i analysen, og man utelukker en mer langsiktig trend. Vil begrensingene kunne ha påvirkning på slutningene?
For å undersøke en mer langsiktig trend, så har Værstat har gjort en analyse av maksimumstemperaturer fra Oslo Blindern. Meteorologisk institutt har data for perioden 1937 til dags dato gjennom tjenesten seklima.met.no.
Værstat følger Met sin definisjon på “hetebølge”:
En hetebølge er definert som tre dager sammenhengende med en maksimumstemperatur som i snitt er 28 grader eller høyere.
Værstat sin analyse
Vi ser at utenfor Met sin analyseperiode var det to år med fire hetebølgeperioder (1947 og 1955) betydelig over et “normalt” antall mellom en og to.
Den langsiktige lineære trenden mellom 1937 og 2020 er marginalt økende.
Hva skjer dersom vi utelukker perioden før 1961?
Vis ser at ved å bruke Met sin analyseperiode, så gir dette en betydelig høyere lineær stigning. Vi ser også at enkeltåret 2018 som trekker opp trenden markant.
Hovedformålet med klimanormaler (30 årlige gjennomsnitt) er å unngå at tilfeldige variasjoner forstyrrer det langsiktige bildet. Analysen til Værstat indikerer derfor at å basere hetebølgestatistikk på klimanormaler gir et misvisende bilde, da enkeltår står for mye av variasjonen.
Unøyaktig om hetebølgedefinisjon?
Met forklarer ikke i saken hvordan man har kommet frem til definisjonen på “hetebølge”, men viser til en artikkel i Store norske leksikon.
Her forklares det følgende om “norsk” hetebølge:
Meteorologisk institutt har følgende definisjon på en hetebølge i Norge: En hetebølge er når gjennomsnittet av maksimumstemperaturen over tre sammenhengende dager er større enn eller lik 28,0 °C.
(…) Definisjonen sier ikke noe om hvor stort område som må være berørt for at det skal kalles hetebølge, altså er det per definisjon nok at én målestasjon tilfrestiller kriteriet. For mange vil det nok likevel ikke oppfattes som en hetebølge før varmen inntreffer for et større område, som et fylke eller en landsdel.
(…) Danmarks Meteorologiske institut (DMI) har lik definisjon av hetebølge som vi bruker i Norge.
Dette er i strid med hva som skrives i rapporten vedr. hetebølger i Norge publisert 2020:
Fra Danske meteorologisk institutt er definisjonen for hetebølge (DMI, 2019): “En hetebølge er, når middelverdien av de høyeste registrerede temperaturer, målt over tre sammenhængende dage, overstiger 28°C. Landsdækkende hedebølge er, når mere end 50% af Danmarks areal opfylder ovenstående betingelser. Regional hedebølge er, når mere end 50% af regionens areal opfylder ovenstående betingelser.”
Lenken til DMI som oppgitt i rapporten gir tilsvarende definisjon.
Altså – mens den danske definerer regionale og landsdekkende hetebølger, stilles det ingen arealkrav i norsk definisjon. Det synes at dette viktige elementet i hetebølger har falt bort – lokale hetebølger rundt et målepunkt oppfattes gjerne ikke som en hetebølge.
For interesserte har jeg lagt ved svar fra Meteorologisk institutt (nederst i siden).
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
Photo 192688223 / Heat Wave © Günter Albers | Dreamstime.com
Svar fra Meteorologisk institutt (under spørsmålene)
Viser til sak om hetebølge på met.no. Saken har fått spredning i medier gjennom NTB.
Antall hetebølger i Norge har økt markant (met.no)
Jeg har noen spørsmål til denne saken:
- Hva er bakgrunnen til definisjonen av hetebølge som benyttes (en avart av den danske versjonen)?
Det er som du sier den danske definisjonen som benyttes. Vi har i første omgang bestemt oss for å bruke samme definisjon som DMI fordi den ser ut til å passe til norske forhold, og foreløpig har vi ikke noen omfattende studie på egnede indekser for hetebølger i Norge
2. Hvorfor opplyses det ikke om at definisjonen avviker fra den offisielle definisjonen fra WMO?
Vi opplyser om hvilken definisjon som benyttes. Vi har også oppdatert tekst om hetebølger på SNL, og der nevnes WMO-definisjonen: https://snl.no/heteb%C3%B8lge
3. Hvorfor lenker ikke Meteorologisk institutt til egen rapport publisert 2019 som saken bygger på? Denne rapporten gir mye viktig informasjon som belyser saken. Jeg antar denne rapporten ikke er fagfellevurdert publisert forskning.
Godt forslag – vi legger inn lenken.
4. Hvorfor er det valgt å starte analysen i 1961?
Datasettet som benyttes starter i 1957, vi valgte å benytte de to siste normalperiodene som grunnlag.
5. Bør ikke Meteorologisk institutt opplyse om at saken unnlater å ta hensyn til hetebølgehendelsene i 1947 og 1955? (Tar man hensyn til disse hendelsene, så blir saken betydelig mer nyansert).
Datasettet som er benyttet dekker dessverre ikke disse årene.
6. Bør ikke Meteorologisk institutt opplyse om at et enkeltår – 2018 – trekker statistikken betydelig opp for perioden 1991-2020? (Man bør selvsagt ikke trekke konklusjoner med hovedvekt i hendelser i enkeltår).
2018 sommeren kunne vært omtalt i saken. Hvordan resultatet ville sett ut uten 2018 har vi ikke sjekket.
Hei
Spørmålene er relevante.
Det er helt tydelig at vedkommende som svarer er enig i at presentasjonen til Met er feil. Spørsmål 5 og svaret viser helt tydelig at vedkommende som svarer er enig med deg, men har fått ordre om ikke å ta med relevante data i saken. Vi opplever det samme på mange forskningsinstitusjoner rundt i Norge: forskere tror ikke på klimakrisen, men tør ikke si sannheten. De blir truet av ledelsen til å komme med statistikk og svar som bygger opp under den såkalte klimakrisen. At Meteorologisk institutt har sunket så dypt er veldig trist.