NRK villeder om issmelting på Grønland

9. august 2021 publiserte den skattefinansierte statskanalen NRK en artikkel om en enkeltdags issmelting på Grønland 29. juli i år. Saken er tidligere publisert i The Guardian og CNN 30. juli, og NRK valgte å publisere saken samtidig som IPCC publiserte klimarapporten for 2021.

Artikkelen gir et dramatisk inntrykk og viser til at mengden “er nok til å dekke Norge med 2 cm vann“.

NRK videreformidler følgende graf som viser årets issmelting mot statistikk tilbake til 1981:

Faksimile fra NRK 9.8.2021, NSIDC

Følgende konkluderer Værstat om fremstillingen:

  1. Artikkelen gir ikke kontekst for den store daglige variasjonen i issmelting og isakkumulering på Grønland.
  2. Isakkumuleringen i sesongen 2020-2021 er over snittet for 1981-2010 ifølge danske Polarportal.dk. Dette formidles ikke.

Samlet sett mener Værstat at NRKs fremstilling av situasjonen på Grønland et grovt misvisende bilde, som villeder statskanalens lesere.

1. NRK gir inntrykk av at issmeltingen 29. juli er uvanlig

Leser man gjennom artikkelen til NRK sitter man igjen med et inntrykk at situasjonen den 29. juli var dramatisk og uvanlig.

Men har dette inntrykket rot i faktiske forhold?

Danske Polarportal.dk sin grafiske visning over issmelting og isakkumulering gjennom sesongen (perioden september tom. august) 2020-2021 gir en god oversikt over faktiske forhold:

Issmelting og akkumulering på Grønland gjennom 2021, faksimile fra polarportal.dk 9.8.2021

Når vi ser sesongen 2020-2021 samlet så ser vi en voldsom variasjon i issmelting og akkumulering på dagsbasis. Vi ser også at i mai så akkumulerte det betydelig mer is (totalt rundt 12 millarder tonn) enn det smeltet 29. juli (i overkant av 8 mrd. tonn).

2. Isakkumuleringen på Grønland er over snittet i sesongen 2020-2021

Dersom man skal kunne forstå issituasjonen på Grønland må man se årets variasjon mot hva som har vært normalt de senere år.

NRK viser til en uttalelse fra glasiolog Thomas Slater ved Leeds universitet:

Stadig hyppigere slår forskere alarm om den raske issmeltingen på Grønland.

– Det siste tiåret har vi allerede sett at overflatesmeltingen på Grønland har blitt både mer alvorlig og mer uberegnelig, sier Thomas Slater

NRK gir inntrykk av at situasjonen i år er utenfor normalen, men stemmer dette?

Polarportal.dk gir en grafisk visning av sesongens isakkumulering mot gjennomsnittet for perioden 1981-2010 og et utvalgt år (sesongen 2011-12):

Isakkumulering på Grønland gjennom sesongen 2020-2021, faksimile fra polarportal.dk 9.8.2021

Ifølge polarportal.dk ligger sesongens isakkumulering over gjennomsnittet for perioden 1981-2010, selv etter den relativt høye enkeltdagsissmeltingen 29. juli.

Værstat mener det er svært uheldig at en statskanal med et uttalt samfunnsansvar velger å formilde en grovt misvisende og villende fremstilling av situasjonen på Grønland.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebookMeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Oppdatering 10.08.2021 – korrigerte henvisning til nettadresse fra polarportal.org til polarportal.dk, denne nettadressen ser ikke ut til å være i bruk per nå. Grafikkene fra polarportal.dk viser fortsatt kildehenvisning “polarportal.org” men er hentet fra polarportal.dk.

17 kommentarer

  1. NRK har jo etablert en klimaskremmeavdeling som forer nyhetsavdelingen med slikt stoff. Statskanalen, som de fleste andre medier, er ikke interessert i motsynspunkter om klima på sine flater. Det er klimakirken IPCC og apokalypse-organisasjonen Cicero som råder grunnen hos msm…

  2. Isakkumuleringen over sesongen er ikke interessant her, det er jo snakk om smeltingen en enkelt dag. Smeltingen den aktuelle dagen er kanskje heller ikke enestående, det er hyppigheten av slike ekstreme smeltingshendelser som er viktig. Og, så videt jeg vet, er denne hyppigheten økende. Det er dette som burde være fokus, både i NRK og i Værstats kommentarer.

    • Hei Kjell!

      Jeg er uenig med deg at isakkumuleringen gjennom sesongen ikke er interessant her. En enkeltdags smelting er et resultat av værforhold og vi kan ikke gjøre opp noe innsikt basert på en slik enkelt dag. Det at NRK velger å se bort fra isakkumulering og at det var betydelig høyere isakkumulering en dag i mai, gjør fremstillingen skjev.

      Jeg leser at forskeren de siterer mener at vi slike “ekstreme” smeltinghendelser vil bli hyppigere i fremtiden. Dette er altså en antagelse om fremtiden.

      Det er viktig å forstå at Grønlandsisen ikke “smelter bort”, da isakkumuleringen er større enn smeltingen. Det at Grønlandsisens totale masse er blitt redusert de senere år antar jeg skyldes at iskalvingen har vært større enn netto isakkumulering gjennom sesongene.

      Det kunne vært interessant å se om hyppigheten i slike endagshendelser har økt eller er økende, men dette viser ikke NRK statistikk for. Jeg har ikke statistikk over dette, det vil da være en jobb som må gjøres å hente frem slik statistikk og gjøre en analyse.

      Men da bør man også se dette opp mot hyppigheten i “ekstreme” endags isakkumuleringer, og hvordan slike endags “ekstreme” smeltehendelser påvirker netto isakkumulering (for det er det som faktisk betyr noe for situasjonen for Grønlandsisen).

  3. Dette handler rett og slett om massebalansen på denne breen over ett eller flere år. Det blir vel da forholdet mellom hvit nedbør i vinterhalvåret og avsmelting i sommerhalvåret for å si det enkelt. Hva som skjer én dag eller noen få kan vel ikke bety noen verdens ting for det store bildet…

  4. Ole, isakkumuleringen gjennom sesongen er åpenbart interessant, men det er en annen historie. Her var poenget omtale av en ekstremhendelse. Slike enkelthendelser betyr lite for massebalansen gjennom sesongen, men er en indikasjon på at noe er i gjære. Jeg fulgte med på værkart som angir atmosfæretemperatur over Grønland i det aktuelle tidsrommet. Det var helt ekstremt, jeg har aldri sett noe liknende i de 20 åra har sjekket ut lignende værkart. For øvrig er vel også smeltingen større enn snøakkumulasjonen sett over flere år?

    • Hei igjen! Poenget er at saken blir skjevt fremstilt når man utelater poengene jeg beskriver, altså om en dag med betydelig høyere snøakkumulering i mai. Saken blir lagt frem som om slike værtilfeller bidrar til at grønnlandsisen “smelter bort”. Det er ikke tilfellet, siden isakkumuasjonen er større enn smeltingen. Jeg antar massereduksjonen skyldes at iskalvingen er større enn netto isakkumuasjon.

      Når det gjelder slike værforhold så antar jeg at ustabil polar vortex fører til perioder med unormal varme langt nord, og kjølig langt sør. Som vi gjerne kaller ekstremvær.

      Dette er altså værfenonmener, og man bør være forsiktig med å trekke konklusjoner basert på det.

      Per nå så er forsatt netto isakkumuasjon over gjennomsnittet for perioden 1981-2010:
      http://polarportal.dk/fileadmin/polarportal/surface/SMB_curves_LA_DK_20210824.png

    • En ting til – som du ser i grafen fra Polarportal.dk så var det en sesong hvor issmeltingen nesten var større enn isakkumuasjonen. Det var sesongen 2011-2012.

  5. Polarportal.dk skriver: In recent decades the ice sheet has begun to shrink, meaning that the ice sheet loses more mass in the form of melt water or icebergs than it receives from precipitation. This process of mass loss started around 1990 and has accelerated since the year 2000. The mass loss in recent years is approximately four times greater than it was before 2000. This has already had consequences in the Arctic and beyond.

    • Så det nå. Leste gjennom “om polarportal”. Ja, dette underbygger artikkelen min, da netto isakkumuasjon er positiv (det vil si snø og is, minus smelting). Det er iskalvingen i form av isberg som er større enn netto isakkumuasjon som fører til massereduksjonen som er registrert.

      Det er derfor feil å fremstille det som om Grønlandisen smelter bort siden snø og isøkning er større enn smeltingen.

  6. Iskalvingen er jo en del av det store bildet. Netto snøakkumulasjon skal jo også kompensere for kalvingen. Det gjorde den før. Det gjør den ikke lenger. Dermed smelter Grønlandsisen bort, litt etter litt.

    • Det riktige ville være å si at netto isakkumuasjon er redusert slik at den ikke kompenserer for iskalvingen, som så har ført til netto redusert masse for Grønlandsisen de senere år. Polarportal viser statistikk fra 2002.

  7. Klimaalarmistene maKlima-alarmistene, jevnt over, har en total mangel på å se ting i perspektiv.

    Nå slår alarmistene på stortromma for at de er bekymret for at Grønlandsisen (aka “Arctic Polar Cap”) kommer til å forsvinne om noen år…

    La oss se på dataene…
    Ved å bruke enkel skolematematikk, kan en hvilken som helst 10-åring komme til den samme konkusjonen, at det vil ta i overkant av 14.000 år å smelte den Grønlandske innlandsisen (nei, det er ikke en “isbre”).

    Data fra Wikipedia (de påberoper seg pålitelige kilder som NASA, etc.) Se linken nedenfor. Den totale massen av Grønlands innlandsis er imponerende 2,85 millioner kubikk kilometer. Smeltingen er mellom 195 og 239 kubikk kilometer i året (ifølge to forskjellige studier referert til i Wikipedia). Dette betyr at for å smelte alt, vil det ta (2.850.000/200) = 14.250 år — ved å bruke 200 km3 per år. Ifølge Wikipedia (i samme artikkel) vil dette føre til at havnivået globalt stiger med 7,2 meter. Som tilsvarer (7.200 mm/14.250) = 0,5 mm per år, eller 5 cm på et århundre – i år det herrens år 2121 e.Kr.

    Dette burde neppe være en årsak til alarmisme, og det gir oss god tid, et århundre, til å tilpasse oss 5 cm økning i havnivået, noe som innebærer å ta et ørlite skritt tilbake.

    (P.S. Logikken her er i tråd med klima-alarmistene, om at alle fremskrivninger om fremtiden gjøres etter linjal-prinippet).

    —————–
    DATA:

    Greenland ice sheet::
    https://en.wikipedia.org/wiki/Greenland_ice_sheet

    Se også denne artikkelen i BBC, som også konkluderte med en økning i havnivået på 0,5 mm per år:
    http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4783199.stm

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.