NRK publiserte 5. mai en artikkel om et forskningsarbeid hvor man sendte isprøver fra bl.a. Svalbards isbreer til lagring på det kaldeste stedet på jorden – Antarktis.
I artikkelen gir statskanalen inntrykk av at sitasjonen for isbreene på Svalbard er dramatisk, og at forskningsarbeidet er en “redningsaksjon”. I ingressen stadfestes det at “(…) isen smeltar i rekordfart” på Svalbard.
Værstat tok kontakt med NRK som svarer følgende om påstanden:
Det du siterer frå ingressen er godt kjent frå før, og stadfesta gjennom mange rapportar.
NRK viser til en NRK-artikkel fra 2020 som kilde til å underbygge påstanden, som igjen viser til isbreforsker Geir Moholdt:
– Breene har i gjennomsnitt blitt en halv meter tynnere per år i løpet av den perioden. Det er jo ganske dramatisk, sier isbreforsker Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt.
Ifølge Moholdt har issmeltinga ført til 112 gigatonn vann fra isbreene de syv årene studien har pågått. Det tilsvarer rundt to ganger volumet til Mjøsa.
Isbreene rundt Svalbard smelter raskere enn noensinne, ifølge isbreforskeren.
Værstat har undersøkt faktapåstanden om rekordsmelting.
Følg temperaturutviklingen på Svalbard på Værstat sin statistikkside for Svalbard. Her ser vi at det er spesielt vintertemperaturene som viser største endringer siden 1900.
Oppdatering 24.05.2023: I en tidligere versjon av sommerbalansegrafen for Austre Brøggerbreen manglet data i statistikken. Graf og tekst er endret, og statistikken gir tilsvarende utvikling som Midtre Lovenbreen.
Statistikk fra mosj.no for Svalbards isbreer
Miljøovervåkningstjenesten for Svalbard og Jan Mayen (Mosj) publiserer statistikk som viser utviklingen i massebalansen for flere isbreer på Svalbard.
Det forklares følgende om overvåkningen:
Massebalanse for en isbre er differansen mellom tilvekst om vinteren og avsmelting om sommeren, og er et mål på om breen totalt sett øker eller minker. Primært avhenger massebalansen av nedbør om vinteren og temperatur om sommeren, men kalving og marin smelting er også viktig for noen isbreer som ender i havet.
Isbreene med lengst dataserie er Austre Brøggerbreen (1967-2021) og Midre Lovénbreen (1968-2021), og de er derfor valgt å undersøkes nærmere da disse kan si noe om den langsiktige utviklingen.
Værstat har hentet data fra Mosj.no og sammenstilt dataen i egne grafer som viser 10 års glidende gjennomsnitt for total massebalanse, og vinter- og sommerbalanse. Grafene og datagrunnlaget kan hentes i publisert excelfil.
Utviklingen i Austre Brøggerbreen og Midre Lovenbreen
Først ser vi på total årlig massebalanse.
Vi ser at utviklingen i 10 års glidende for begge isbreene var relativt stabilt fra slutten av 1960-tallet til rundt år 2000 (omlag -0,5 meter vannekvivalenter per år). De senere år, og spesielt etter 2015 nå har den totale årlige massebalansen hatt en negativ trend.
Dette ser i første øyekast ut til å underbygge påstanden.
Men hva skjer dersom vi ser på sommerbalansen? Det vil si årlig smelting og kalving.
Her ser vi et annet bilde. Begge isbreene har 10 års middel som har ligget mellom -1,0 og -1,2 meter vannekvivalenter i redusert årlig massebalanse om sommeren.
For Midtre Lovenbreen ser vi stabil utvikling frem til 2019, mens et enkeltår, 2020, har trukket 10 års middel under tidligere nivåer. For Austre Brøggerbreen trekker to år, 2016 og 2020 ned 10 års middel under tidligere nivåer.
Hvorfor ser vi en negativ utvikling i årlig netto balanse? La oss se på årlig vinterbalanse.
Her ser vi en klar negativ trend for begge isbreene som starter på midten av 1990-tallet.
Vinterakkumulasjonen lå relativt stabilt rundt +0,8 meter vannekvivalenter frem til midten av 90-tallet, og blitt redusert til rundt +0,6 meter mot 2020. Nivået har ligget på en stabilt lavere nivå siden begynnelsen av 2000-tallet.
Det er ser ut til at det er svikende isakkumulasjon gjennom vinteren som er hovedårsaken til redusert massebalanse for disse to isbreene på Svalbard, og ikke økt smelting.
Hva er det som skjer med Svalbards isbreer?
Værstat har søkt etter svar på hva som faktisk skjer med isbreene, og en artikkel i Svalbardposten fra 2021 belyser saken.
Isbreforskerne Jack Kohler og Geir Moholdt skriver følgende:
Tidsserier av massebalanse for breer som blir overvåket av polarinstituttet og andre institusjoner viser at disse har tapt mye masse de siste tiårene. Den økende avsmeltingen skyldes at sommertemperaturene i Arktis stiger.
Det forklares også at det finnes mange såkalte “surge”-isbreer, som betyr at mange av isbreene har periodevise masseforflytninger som ikke er direkte relatart klimaendringer.
Den negative massebalansen gjør at brefrontene rundt Svalbard for det meste trekker seg tilbake. Et unntak er de mange «surge»-isbreene som finnes på Svalbard. «Surge»-prosessen er en dynamisk ustabilitet hvor en isbre kan trekke seg langsomt tilbake over flere tiår til over hundre år, for så plutselig å rykke fram i stor fart og skli mange kilometer fram over bare få år. Breens fremrykning under en surge er i seg selv ikke direkte relatert til klimaendringer, siden det i hovedsak er en masseforflytning og ikke en endring i bremasse.
Kommentar fra NRK
Værstat viste statistikken som er presentert i denne saken til NRK sin journalist. NRK svarer følgende:
Men ja, vi meiner det er godt kjent at breane på Svalbard og i Arktis generelt smeltar. Ser ein smelting og «påfyll» av snø i samanheng, er resultatet at breane minkar (har tapt masse). Artikkelen eg sende lenke til, er berre ein av mange som er relevante i denne samanhengen. Det er ikkje den vi ser på som primærkjelde for å skrive dette i ingressen.
Det vises også til følgende dokumentasjon:
- Historical glacier change on Svalbard predicts doubling of mass loss by 2100 (Nature)
- Her stig ikkje havet. Her er det landet som hevar seg. (NRK)
- Accelerated global glacier mass loss in the early twenty-first century (Nature)
Værstat sin vurdering
Værstat har problemer med å forstå hvordan en relativt stabil sommerbalanse og smelting for de to isbreene på Svalbard med lengst datagrunnlag kan underbygge påstanden om at isen skulle smelte i rekordfart.
Det er riktig at det var spesielt høy smelting i 2020 grunnet en spesielt varm sommer, med en lengre periode med relativt høye temperaturer som ga månedsmiddel på 9,8 grader juli 2020. Dette høyeste beregnede månedsmiddel på Svalbard lufthavn sin rekonstruserte temperaturserie siden 1899.
Et enkeltår med relativt høy redusert massebalanse på sommeren underbygger etter Værstat sin skjønn ikke påstanden om at “isen smelter i rekordfart“.
Værstat mener det riktige vil være å si at isen mister masse i rekordfart, og at årsaken hovedsakelig er svikende vinterakkumulasjon.
Værstat har forsøkt å få svar på spørsmål fra isbreforsker Geir Moholdt angående uttalelsene til NRK i 2020 som ser ut til å ligge til grunn for NRK sin faktapåstand, og har purret på Norsk Polarinstitutt. Henvendelsene er ikke besvart. Værstat vil følge opp saken dersom det mottas svar som belyser saken ytterligere.
Begrepsforklaring fra Mosj.no:
Massebalansemålinger for vintersesongen omfatter måling av snødybde mot slutten av vinteren. Snødybde er målt både ved bruk av en snøsonderingsstang, der målinger er foretatt over hele breen, i den grad det er mulig, og ved målinger med staker langs breens senterlinje. Snøtykkelse er så konvertert til total masse ved å måle snøtetthet i en snøgrop. Vintermassebalanse er vanligvis målt i perioden april–mai, da snøtykkelse omtrent har nådd sitt maksimum.
Sommermassebalanse beregnes ved å sammenlikne endringen i eksponert stake fra våren til slutten av smeltesesongen. Den siste målingen er gjort i september, og av og til så sent som i oktober.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!
- Værstat er også på Facebook, men innlegg når ut få følgere den senere tiden som tyder på skyggesensur. Det er derfor relativt liten sjangs å motta oppdateringer der.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 67962987 / Svalbard © OndÅ™ej Prosický | Dreamstime.com
Min erfaring er at NRK-ansatte jobber etter forutbestemte premisser i all klimajounalistikk. Disse omfatter: at det eksisterer en menneskeskapt klmakrise, at det fortsatt finner sted sterk global oppvamring, oppvarmingen nå er den sterkeste noensinne, at vi har akselrerende havstigning og at isbreene smelter i rekordfart. Oppsummert kan dette formuleres som at NRK-ansatte tillates ikke å lage innslag hvor FNs klimapanel eller deres forskningsrapporter kritiseres.
Dersom en NRK-ansatt viser avvikende, dvs uakseptabel oppførsel, så griper NRK-ledelsen inn og kansellerer innslaget. Et eksempel på dette var da Fredrik Solvang i Debatten hadde invitert to akademikere til å diskutere klima. NRK-ledelsen tvang gjennom en avlysning få timer før debatten gikk på luften. Solvangs forbrytelse var at han hadde invitert professor Jan-Erik Solheim fra Klimarealistenes Vitenskapelige Råd som en av debattantene.