NTB rapporterte 6. februar om at «varmerekoden for januar er slått andre år på rad«, og viser til beregninger gjort av EUs klimabyrå.
EU oppgir temperaturen med to desimaler, en snittemperatur på 13,23 grader i januar 2025 for hele jordkloden. Dette gir et temperaturavvik mot klimanormalen for 1991-2020 på +0,79 grader, 0,09 grader høyere enn januar 2024.
Nestleder Dr Samantha Burgess ved EUs klimabyrå siteres på følgende der beregningene stadfestes som rekord:
Nok en overraskende måned. En fortsettelse av rekordtemperaturene vi har observert de to siste årene, sier Samantha Burgess ved det europeiske værvarslingssenteret ECMWF.
Det gis videre en observasjon at rekordtemperaturen for januar kommer til tross for at havtemperaturene i Stillehavet er gått fra El Niño i fjor til La Niña i år. La Niña gir normalt sett en nedkjølende effekt.
NTB opplyser ikke om hvilken datamodell EU har brukt for å beregne temperaturverdiene. Ifølge pressemeldingen så er det ERA5 som er kilden.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Hva er egentlig ERA5?
Ifølge The European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF) så er ERA5 en såkalt reanalysemodell. Det vil si at man tar utgangspunkt i historiske observasjoner, og reanalyserer dataene ved å kombinere dataen med værvarslingsmodeller og dataassimilering.
Nasensenteret forklarer dataassimilering må følgende måte:
Dataassimilering er en måte å ta målte data fra den virkelige verden inn i modeller, slik at modellens beregninger blir mer presise.
Værstat har tidligere skrevet om hvordan ERA5 systematisk feilberegner temperaturdata for Norge. I artikkelen dokumenterte Værstat at ERA5 estimerte et temperaturavvik mot normalen 1991-2020 i Tromsø på 5,3 grader februar 2023, mens faktisk temperaturavvik var 2,7 grader. ERA5 estimerte altså nesten dobbelt så høyt temperaturavvik som obervasjonsbasert månedsmiddel tilsa.
EUs klimabyrå erkjente problemet:
Våre eksperter har undersøkt månedsavviksforskjellene mellom ERA5 og statsjonsobservasjonene fra Tromsø tilbake til 1979 for februar. De har konkludert at avvik på 2,6 grader eller mer (enten positivt eller negativt) ikke er uvanlig i perioden 1979 til 2023. Denne begrensede undersøkelsen har også avslørt en større temperaturøkning i ERA5 enn det observasjonene fra Tromsø viser, spesielt siden 2010. Dette er noe som må undersøkes nærmere.
Videre viste EUs klimabyrå til at de anså at problemet var «veldig lokalisert» og derfor ikke ugyldiggjør de europeiske temperaturavvikene og rangeringene.
EUs klimabyrå nekter å opplyse leserne om det problemene med ERA5 som er avdekket.
Globale temperaturestimater basert på satellittdata bestrider EUs reanalysemodell
Etter EUs klimabyrå rapporterte om rekordhøy global januartemperatur så publiserte Dr. Roy Spencer beregninger som baseres på satellittdata.
Datasettet fra University of Alabama in Huntsville (UAH) er et pågående samarbeidsprosjekt mellom UAH, NOAA og NASA. For å estimere globale temperaturer benytter avanserte mikrobølgelydenheter på NOAA og NASA satellitter.
Siste oppdatering av UAHs temperaturmodell viser en betydelig temperaturnedgang for januar måned:
Dr. Roy Spencer oppgir altså at modellen har beregnet et temperaturavvik på +0,46 grader over klimanormalen for 1991-2020. Dette er betydelig lavere enn EUs klimabyrå har oppgitt på +0,79 grader.
Systematiske avvik mellom ERA5 og UAH v6.1
Værstat har tatt en nærmere kikk på begge datasett, og trukket ut januarberegninger slik at vi kan se utviklingen mot hverandre.
Ovenfor ser vi temperaturestimater for januar for både UAH v6.1 og ERA5 datasettene. Vi ser at hovedtendensen er lik, med en temperaturøkning i perioden 1979 til 2025.
Men vi ser også at det er betydelige avvik mellom datasettet og spesielt i enkeltår. 1998, 2023 og 2025 skiller seg ut med spesielt høye avvik.
Neste figur viser utviklingen i avvik mellom estimatene for globale januartemperaturer mellom ERA5 og UAH v6.1 fra 1979 til 2025:
Her ser vi systematiske avvik mellom datasettene, hvor verdier før 2007 synes å ha en overvekt av verdier hvor ERA5 UAH v6.1 er lavere enn UAH v6.1 ERA5, mens etter 2007 så har ERA5 en overvekt av estimater over UAH v6.1.
Det er to år som skiller seg spesielt ut, et er 1998 hvor ERA5 UAH v6.1 har estimert januar 0,39 grader lavere enn UAH v6.1 ERA5, og 2025 hvor ERA5 har estimert januar 0,33 grader høyere enn UAH v6.1.
Hva som ligger bak disse systematiske forskjellene har Værstat ingen mulighet til å vurdere.
Men det synes å være større usikkerhet knyttet til EUs reanalysemodell ERA5 enn det som det gis inntrykk av når EU proklamerer nye globale temperaturrekorder.
Oppdatering 04.03.2025: Korrigert trykkfeil, det ble to steder forvekslet mellom ERA5 og UAH v6.1. Korrigeringen vises i tekst.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: Surface air temperature anomaly for January 2025 relative to the January average for the period 1991-2020. Data source: ERA5. Credit: C3S/ECMWF.
Veldig fint at dette blir teke tak i, Ole! Takk! Ein skulle tru at EU etter kvart også tek tak i dette! Kva tener EU på feil-info stadig vekk? Det blir jo oppfatta som rein propaganda for det «rette» synet!
Takk. Godt noen følger med og forteller at skapet ikke skal stå med døra mot veggen.
Hva gjør at du mener satelittdata, som systematisk viser større usikkerhet og sensitivitet til små variasjoner, er bedre enn reanalysedata?
Hvor leser du at jeg skrever at jeg mener satelittdata er bedre enn reanalysedata?
Konklusjonen min er: «Men det synes å være større usikkerhet knyttet til EUs reanalysemodell ERA5 enn det som det gis inntrykk av når EU proklamerer nye globale temperaturrekorder.»
Det jeg synes er kritikkverdig fra mediene (og har kritisert mediene for i lang tid) er at resultatene fra reanalysemodellen omtales som «målinger». Dette er ikke riktig, da modellen tar utgangspunkt i observasjonsdata og kombinerer det med en værmodell gjennom dataassimilering. Ved å kalle det «målinger» så gir man et uriktig inntrykk av at estimatene er et resultat av instrumentmålinger. Da mener jeg man underkommuniserer usikkerheten knyttet til slike reanalyser.
Jeg omtaler også at ERA5 har systematiske feil som fører til at de sliter med å gjenskape observasjonsbaserte verdier i Norge. Så det er tydeligvis kjente svakheter ved modellen, dette har EUs klimabyrå erkjent.
Når man da ser systematiske avvik mellom satelittestimatene og reanalyseestimatene fra ERA5, så tenker jeg dette er en interessant observasjon og burde undersøkes nærmere. Hva som er årsaken til de systematiske avvikene har jeg ikke mulighet til å undersøke da det er utenfor min kompetanse.
At det var rekordhøy forskjell mellom januarverdiene mellom disse to modellene synes jeg var interessant og nyhetsverdig.
Reanalysen fra EU’s klimabyrå måler vel ikkje det samme som UAH-målingene for nedre trposfære? Reanalysen er temperaturen 2 m over jordoverflata, mens troposfæremålingene er eit gjennomsnitt av målinger 0-12 km over bakken. Kan ein da rekne med samme resultat? Det er merkelig at dette ikkje er med i kommentarene.