De senere årene har det vært en interessant utvikling i isforholdene i Antarktis.
Det er vært spesielt fokus på havisutviklingen i offentligheten. Et eksempel er MET sin artikkel 25. september 2023, hvor MET viste til rekordlite sjøis etter vintersesongen og gjort følgende konklusjon om årsakssammenhengen:
Det vi ser nå er ikke naturlige variasjoner av isutbredelsen, men en nedgang etter måneder med rekordlavt isdekke i Antarktis. Dette er en svært urovekkende utvikling.
Værstat skrev en sak om MET sin artikkel 4. oktober 2023, og konkluderte med at pressemeldingen til MET var «grovt misvisende».
Værstat kritiserte MET blant annet for å konkludere at nedgangen i sjøisen ikke var naturlig, og viste til en forskningsrapport som indikerte at et vulkanutbrudd i 2022 kan ha påvirket sjøisen.
Nå har en ny forskningsrapport blitt publisert i Nature (npj climate and atmospheric science) som kaster ytterligere lys over naturlige årssaksammenheng rundt isforholdene i Antarktis de siste årene:
Strong impact of the rare three-year La Niña event on Antarctic surface climate changes in 2021–2023 (Wang, S., Liu, J., Cai, W. et al., publisert 8. mai 2025)
Værstat tar en kikk på forskningsrapporten.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Reduksjon i havis, men økning i fastlandsis
Forskningsrapporten viser at årlig havis var rekordlav i 2023:
Disse lave nivåene i havisen er fått omfattende dekning i mediene. Værstat omtalte rekordlavt nivå 14. februar 2023 siden registeringen startet i 1979.
Men det som ikke er kastet like mye lys over er massebalansen i fastlandsisen. Etter 20 år med negativ trend, så så vi et trendbrudd siden 2020 med en stabilisering:
Ismasseendringene skjer som følge av nedbør, sublimiering og avrenning (SMB) og dynamtisk isprossesser som kalving av isen ut i havet.
Ifølge forskningsrapporten er det spesielt SMB som er økt i periode 2022 til 2024. Fra et nivå med negativ bidrag til fastlandsisen, er SMB endret til positivt bidrag. Økningen er på ca. 600 gigatonn.
Sjelden tre-årlig La Niña bidro til endringene
Ifølge forskerne er det værskifte som følge av La Niña i perioden 2021 til 2023 som har bidratt til både reduksjonen i havisen, og økningen i fastlandsisen.
Forskningsrapporten gir en illustrasjon av hvordan vindsirkulasjonen nord for sørpolarområdene (såkalte ferrel cell) beveget seg lengre sør enn normalt. Dette bidro til en økning i transport av fukt og varme mot Antarktis.
Skiftet bidro til økt nedbør som snø i Antarktis, men de varmere luftmassene og økt Ekman-sug som følge av endret jet-strøm reduserte samtidig havisen.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 11093866 | Antarctica © Adeliepenguin | Dreamstime.com
Interresant artikkel og nettside, men jeg finner det også interessant å følge solaktiviteten de senere år, også når det gjelder de varme 2023-24 og 25.
Det er nok ikke bare ElNino, LaNina, Vulkanutbrudd, HADCRUIT valg, og en naturlig økning fra den lille istid som er årsak.
For 2018-2019 og 2020 er det nesten flatt hva solaktivitet angår, men utover i 2021 tar det seg opp, så det forklarer neppe at Antarktis siste seks vintermåneder var de kaldeste målt noensinne.
https://www.cnn.com/2021/10/09/weather/weather-record-cold-antarctica-climate-change/index.html
Den kulda skyldes nok noe annet, muligens midlertidig redusert underjordisk og undersjøisk vulkanitet. https://www.dagbladet.no/nyheter/nasa-oppdagelse-varmepunkt-med-temperatur-som-en-vulkan-smelter-antarktis-underfra/68867592
Men fra 2021 og 22 tar solaktiviteten seg veldig opp og spesielt i 2023, 2024 og første halvdel av 2025, er solaktiviteten voldsom. https://www.swpc.noaa.gov/products/solar-cycle-progression
Nettavisen hadde denne i dag: Norsk satellitt har brent opp. Den har vært i drift siden 2023, men kraftig solaktivitet i fjor gjorde at atmosfæren utvidet seg mer enn ventet og satellitten fikk mer luftmotstand. https://www.nettavisen.no/nyheter/norsk-satellitt-brant-opp-i-natt/s/5-95-2438160
Se også:
SOLA MER AKTIV ENN PÅ 8 000 ÅR (Forskning.no 8. nov. 2004)
De siste 70 åra har Sola hatt den lengste og mest intense perioden med solflekkaktivitet på 8 000 år.
Når solaktiviteten er høyere, skinner Sola litt sterkere.
Tidligere studier har antydet kjøligere perioder på Jorda samtidig med lengre perioder med lav solflekkaktivitet. Ett eksempel er den såkalte lille istid mellom 1400 og 1700. I en periode på 50 år i dette tidsrommet var det nesten ingen solflekker. https://www.forskning.no/stjerner-klima/sola-mer-aktiv-enn-pa-8-000-ar/105003704