Aftenposten erklærer at pausen i global oppvarming kan glemmes

Riksavisen Aftenposten publiserte 18. april 2022 en nyhetssak (bak betalingsmur) om en forskningsartikkel der Bjørn Samset ved Cicero er hovedforfatter.

I saken fremmer avisen, uten forbehold, konkluderende påstander om utviklingen i estimerte globale temperaturer. Leserne bes glemme statistikk man ble formidlet for bare noen år siden som viste en angivelig pause i temperaturutviklingen.

Følgende konklusjon gjøres av redaksjonen:

Faktum er at oppvarmingen er svært jevn. Og det var aldri noen pause i oppvarmingen.

Har avisen dekning for de konkluderende påstandene om de globale temperaturestimatene?

Oppdatering 21/4: Før saken ble publisert forsøkte Værstat gjennom gjentatte henvendelser til Aftenposten å få svar på spørsmål og tilsvar. Etter saken ble publisert svarte Aftenposten. Svarene er nå gjengitt i et eget avsnitt nedenfor, og Værstat sin vurdering er oppdatert.

Påstander formidlet fra Aftenposten

Aftenposten videreformidler grafikk fra Cicero for å underbygge påstanden og forklarer følgende:

Den lilla streken i grafen under viser gjennomsnittet av målt temperatur på jorden. Det er store variasjoner fra år til år. Den svarte streken viser oppvarmingen etter at naturlige variasjoner over havet er fjernet.

Fra 1998 og noen år fremover var temperaturen veldig stabil (lilla strek). Dette ble av noen tatt som bevis på at global oppvarming ikke var reell. Andre kalte det klimapause. Dette var feil. Oppvarmingen har vært svært stabil i fem tiår:

Faksimile fra saken i aftenposten.no (bak betalingsmur), hentet 19.04.2022. Det opplyses ikke om at UK Met Office og Climate Research Unit (HadCRUT5) er datakilden for modellerte globale temperaturestimater

Videre hevdes det at det er den nye metoden benyttet i forskningsrapporten som angivelig beviser at det likevel ikke var noen pause:

Den nye metoden hvor naturlige variasjoner fjernes, beviser igjen at det aldri var noen pause. Utflatingen skyldtes naturlige variasjoner, mens den menneskeskapte biten utviklet seg som før.

Den var bare ikke synlig i de vanligste statistikkene.

Globale temperaturestimater (HadCRUT)

Værstat har tidligere publisert HadCRUT-statistikk hvor man kan lese om estimerte globale temperaturer. Kort sagt deler man jordkloden inn i et rutenett og estimerer temperaturer i hver rute med nærliggende måleobservasjoner.

En stor svakhet i Aftenpostens artikkel er at man unnlater å nevne hvilket datagrunnlag man bruker for å lage grafikken. Det henvises kun til «Cicero – Senter for klimaforskning», og grafikken angir verdiene som «observert global oppvarming».

I forskningsrapporten det henvises til beskriver at man har benyttet HadCRUT5 i forskningen. Værstat antar derfor Aftenposten har benyttet samme datagrunnlag.

HadCRUT5 er den seneste revisjonen av estimeringsmodellen for globale temperaturavvik til UK Met Office (i samarbeid med Climatic Research Unit, og består av to versjoner). Versjonen som anbefales (kalt «Analysis») har redusert kravet til nærliggende observasjoner for å estimere temperaturer.

HadCRUT5 ble publisert desember 2020 og er derfor relativt ferske revisjoner av HadCRUT-modellen.

Nedenfor vises de fire siste revisjonene av HadCRUT. HadCRUT3, HadCRUT4 og HadCRUT5 versjonene, visualisert på Værstat.

Faksimile fra verstat.no

Vi ser at revisjonene av HadCRUT har ført til en oppjustering av estimerte globale temperaturer, spesielt på 80/90-tallet og 2000-tallet.

Hvor ble det av ti-årspausen på 2000-tallet?

Aftenpostens artikkel beskriver pausen i global oppvarming som noe «alle snakket om for ti år siden». Dette var angivelig et yndet argument fra klimaskeptikere om at «alt er naturlig».

Pausen (kalt «Hietus» i forskningslitteratur) var inntil nylig fremtredende spesielt i perioden 2001 til 2010 ifølge forskningen sitert i artikkelen. Bakgrunnen for begrepet var at IPCC i AR5 rapportene publisert i 2013-2014 bemerket at temperaturtrenden i perioden 1998 til 2012 var betydelig lavere enn trenden fra 1951 til 2012 (og kalte perioden «hiatus»).

La oss se nærmere på tiåret 2001 til 2010, og se hvordan revideringene av HadCRUT-modellen har endret på utviklingen i temperaturene for denne perioden.

Datagrunnlag tilgjengelig for nedlasting. Viser temperaturavvik mot snittet for perioden 1961-1990 for de fem siste revisjonene av HadCRUT-modelleringen av globale temperaturestimater.

Vi ser at en viktig årsak til endringene i trenden i estimerte globale temperaturer i de ti første årene av 2000-tallet skyldes revideringer av HadCRUT-modellen.

Blå linje (lineær trend i stripete linje) viser «pausen» (ingen betydelig lineær trend). Dette var offisiell HadCRUT3-statistikk frem til HadCRUT4 ble publisert i 2012.

HadCRUT4 inkluderte større områder med lite tilgjengelige observasjoner fra spesielt Arktis. Dette førte til en oppjustering av verdiene i «pauseperioden».

HadCRUT5 har ført til en ytterligere revidering, og inkludering av enda større områder med lite tilgjengelige observasjoner (spesielt Arktis). Dette førte til en ytterligere økning av lineær trend i perioden.

Etter det Værstat kan se, så vises ikke lenger noen pause i global oppvarmning i perioden 2001 til 2010 i de siste revisjonene av HadCRUT.

Hva viser satellittmålinger?

Fra 1970-tallet begynte man å analysere globale temperaturer ved hjelp av satellittsmålinger.

Remote Sensing Systems (RSS) er en av de ledende aktørene som måler og analyserer mikrobølgedata fra satellitter. RSS mener de største fordelene med temperaturanalyser fra satellittobservasjoner er at observasjonene har en nær komplett global dekning, og at dataen er homogen.

Dekningsproblematikken og inhomogenitet (det vil si ytre påvirkninger på målinger som f.eks. urbaniseringseffekter, vegetasjon og problemer med målerutstyr) er større i HadCRUT-modelleringen som benytter data fra målere på landjorden og havet.

Værstat har tidligere skrevet om kvalitetskontroll og homogenitetsutfordringer i måleobservasjoner: Kan vi stole på temperaturdata fra Meteorologisk institutt?

Nedenfor vises satellittestimater for globale temperaturer fra 1988 til 2017 med flere versjoner av både RSS og en tilsvarende modell fra UAH (University of Alabama Huntsville).

Ulike versjoner av temperaturestimater fra RSS og UAH fra 1988 til 2017. «Pauseperioden» (hiatus) vises i gult felt.

Vi ser at både RSS og UAH, gjennom ulike revideringer av estimerte globale temperaturer, er relativt samstemte i temperaturtenden i perioden 2001 til 2010.

Denne viser en «pauseperiode» med fravær av positiv lineær trend, i motsetning de senere revisjonene av temperaturmodelleringer som HadCRUT.

Det er viktig å påpeke at verken satellitter eller estimeringsmodeller som HadCRUT måler globale temperaturer direkte. HadCRUT-modelleringer er et gjennomsnitt av 200 modellkjøringer basert på observasjoner, mens satellittdatasettene analyserer mikrobølgeobservasjoner.

Aftenpostens tilsvar

Før artikkelen ble publisert sendte Værstat en rekke spørsmål til Aftenposten.

Etter saken ble publisert valgte Aftenposten å besvare henvendelsen. Spørsmålene ble ikke besvart direkte, og det ble henvist til at artikkelen er basert på forskningsartikkelen det ble henvist til, og tallgrunnlag fra hovedforfatteren (Bjørn Samset fra Cicero).

Værstat fulgte opp med å spørre om Aftenposten tar ingen ansvar for teksten eller sannhetsgehalten for påstandene i artikkelen.

Aftenposten svarte følgende:

Vi har i denne artikkelen gjengitt de funn som er gjort og de konklusjoner som er trukket i en vitenskapelig fagfellevurdert og publisert artikkel i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift.
Førsteforfatter er som kjent intervjuet og svarene hans er gjengitt i vår artikkel.

(…)

Som sagt er vår sak basert basert på den publiserte artikkelen i Nature-magasinet og intervju med Samset. Ta kontakt med ham hvis du er uenig i eller har funnet feil med forskningen eller hans uttalelser.

Etter å ha lest gjennom forskningsartikkelen en gang til finner Værstat ingen konklusjoner i forskningsartikkelen som underbygger påstanden om at vi nå kan glemme «pauseperioden» som er tidligere referert til i IPCC-rapporter.

Værstat kan ikke se at forskningsrapporten kunne konkludere med at det «var aldri noen pause i oppvarmingen», og at nye metoden kan bevise «at det aldri var noen pause».

Værstat sin vurdering av Aftenpostens artikkel

Det er etter Værstat sin mening ikke grunnlag for Aftenposten sine konkluderende påstander om at «klimapausen» på begynnelsen av 2000-tallet kan glemmes.

Det er etter Værstat sin mening store svakheter i Aftenpostens dekning av forskningsartikkelen i Nature Communications.

Det opplyses ikke om at en viktig årsak til at temperaturtrenden i perioden 1998 til 2013 ikke lenger synes å underbygge en «pause» i økning i estimerte globale temperaturer, er endringer i modellforutsetninger. En viktig årsak til endringene er at man har redusert kravet til observasjoner for å fange opp større områder med lav målerdekning (f.eks. Arktis).

Det opplyses heller ikke at en alternativ måte å estimere globale temperaturer gjennom analyser av satellittmålinger fortsatt synes å underbygge «pausen» som ble beskrevet i IPCCs AR5 rapporter i perioden 2013-2014.

Etter å ha lest Aftenpostens tilsvar, så synes det å ikke være spor av refleksjon rundt problemstillingene Værstat har påpekt. Avisen avskriver alt ansvar for de konkluderende påstandene som ikke underbygges av forskningsrapporten det vises til, og henviser til hovedforfatteren som ble intervjuet.

Med logikken Aftenposten bruker, så kan man ved å referere til fagfellevurdert forskning tillatte seg å fremme påstander som ikke har dekning i forskningen.

Værstat mener det er skremmende dersom dette representerer det journalistiske nivået for en så viktig riksavis med den omfattende makten den posisjonen innebærer.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Illustrasjonsbilde: 239810507 © Robert309 | Dreamstime.com

5 kommentarer

    • Interessant! Det er mange måter å modellere og estimere globale temperaturer.

      Slik jeg forstår, så er estimater basert på satellittmåinger kanskje de beste da de har full global dekning. Problemet er at man mangler sammenlignbare estimater før «satellittalderen».

      Sjekket ERA5 nærmere og man har kun estimert verdier fra 1950 til i dag, og det ble funnet problemer med modellen:
      «ERA5 will cover the period from 1950 to the present. A pre-release quality control however revealed some problems affecting the performance in the tropics.»
      https://climate.copernicus.eu/climate-reanalysis

      Så det finnes nok ingen «perfekt» modell som kan estimere globale temperaturer perfekt.

      Litt av poenget med denne artikkelen (i tillegg til å påpeke de store svakhetene med Aftenpostens artikkel) er å vise til usikkerheten og revideringene av slike modeller. Refleksjoner rundt usikkerheten synes å være tilnærmet fraværende i de store mediehusene.

    • Utfordringen med slike modeller er at de ikke klarer å vise usikkerheten på en god måte. Det ser meget imponerende ut, men hva med problemene de pekte på i tropiske områder?

      Hvordan forholder de seg til verdier før og etter satellittalderen? De har jo estimert verdier fra 1950 til 70-tallet før man hadde satellitter som utførte målinger man baserer satellittestimater på..

      Mye av debatten om endringer i globale temperaturer bunner i endringen fra før og etter industrialiseringen, og man økte menneskelige utslipp betydelig. Da har man kun modeller basert på fysiske målinger slik som f.eks. HadCRUT-versjonene. Men utfordringen med disse er at usikkerheten er betydelig for verdier på 1800-tallet, som er naturlig siden man kun gjorde utstrakte målinger med en viss kvalitet i land som begynte å utvikle seg..

      • Reanalyseverdier fra før 1979 bør sikkert tas med en stor skje salt.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.