Meteorologisk institutt (gjennom Yr på Twitter) har meldt om “kaldeste starten” mai siden 1996.

Følgende twittermelding ble publisert 10. mai:

Brrr! Svalbard lufthavn har hatt den kaldeste starten på mai på 26 år 😱

Med -8,5 ℃ i middeltemperatur havner Longyearbyen på 8. plass, hvis vi ser på perioden 1. til 9. mai. Kaldest var det i 1981 med -13 ℃.

Framover blir det gradvis færre minusgrader 🌡️ pic.twitter.com/p3rDbIRjzD

— Meteorologene (@Meteorologene) May 10, 2022

Hva er det som skjer? La oss se nærmere på Værstat sine Svalbard-statistikker.

Vi ser fra statistikken at hovedtendensen de siste 20 årene etter 2000 (rosa og grønne linjer) har ligget i øvre sjikt, opp mot 0 grader. Årets start på mai har gitt døgntemperaturer rundt det man ofte har sett på 90-tallet (i gult).

Tendensen de siste 20 årene har gitt opphøyde månedsmiddeltemperaturer (markert i gult):

Vi kan se at 10 års middel (rød linje) har vist opphøyet nivå siden begynnelsen av 2000-tallet, som rimer med døgnmiddelstatistikken.

Det er spesielt fem år som trekker statistikken opp. Dette er år hvor det ble registrert månedmiddeltemperaturer man ikke tidligere har sett i den rekonstruerte statistikken som starter 1898.

Dersom døgntemperaturene fortsetter i nivået man oftere så på 90-tallet ut måneden, blir vil vi se en mer “normal” månedsmiddel rundt -4 grader. Rundt dette nivået lå 10-års middel relativt stabilt frem til begynnelsen av 2000-tallet.

Ser vi konturene av et trendbrudd på Svalbard?

Det er ofte ytret bekymring om utviklingen i Svalbard i hovedstrømsmediene og fra forskere og politikere.

Værstat tok et dypdykk i statistikken 27. juni 2020 i forbindelse med en bekymringsartikkel i NRK: Spekulativ artikkel om Svalbard fra NRK. Er det hold i bekymringene?

I artikkelen ble pekt på en dramatisk utvikling i antallet “kalde dager” i Svalbard. En “kald dag” ble definert som døgnmiddeltemperatur på -10 grader eller under.

Værstat publiserte i den forbindelse en “kald dag” statistikk for Svalbard, som oppdateres en gang i døgnet på statistikksiden for Svalbard.

Samme tendens som vi ser i døgnmiddelstatistikken for mai ser vi i “kald dag” statistikken på årsbasis. Perioden etter 2000 viste en utvikling med stadig færre dager med døgnmiddel under -10 grader. Vi ser et foreløpig bunnpunkt i 2016 (med kun 28 slike dager).

Det spennende med denne statistikken er at den vises et trendbrudd etter 2016, med økende antall “kalde dager”. Dog det er alltid stor variasjon på årsbasis, og det er tidlig å konkludere med at den nye utviklingen vil vedvare.

Den røde streken viser antallet siste 12 måneder, som per 9. mai lå på 97 dager. Det ligger derfor an til å bli et år på nivå med 2020 i 2022. Snittet for antall “kalde dager” for hele temperaturserien ligger på 112 dager i året.

Hva med havisen?

Meteorologisk institutt publiserer havisstatistikk for Svalbard som viser havisomfang rundt Svalbard. Er det sammenheng mellom det “kalde” været og havisen?

Vi ser at de siste dagene så har havisen ligget over standardsavviket for perioden 1991-2020, og således “unormalt” høyt for perioden sett mot siste klimanormal (30 årlig gjennomsnitt 1991-2020).

Værstat har publisert havisstatistikk for Arktis og Antarktis som oppdateres hvert døgn. Sjekk den ut her! Havisstatistikk – Arktis og Antarktis

Hva sier fagfellevurdert forskning?

I 2020 ble det publisert forskning som bygget videre på homogeniseringsarbeidet og rekonstruksjon av en sammenhengende temperaturserie for Svalbard (Svalbard lufthavn). I forskningen analyserte man også trendene i temperaturutviklingen.

Den publiserte forskningen konkluderer følgende om utviklingen (fritt oversatt til norsk):

“Gjennom hele tidsspennet for temperaturserien har temperaturene for Spitsbergens vestlige klima gjort stegvise endringer. Endringene har vekslet mellom kalde og varme regimer: 1899-1929 var kaldt, 1930-1961 varmt, 1962-1998 kaldt, og 1999-2018 varmt”.

Det er altså ikke nytt at temperaturen på Svalbard endrer seg, og man har sett at utviklingen skjer stegvis. Altså endringer over kort tid fra såkalte “varme” og “kalde” temperaturregimer.

Perioden mellom 1999 og 2018 ble kategorisert som et “varmt” temperaturregime.

Den siste perioden er kortere enn regimene tidligere har vært. Dersom vi antar at den historiske utviklingen er representativ for fremtidig utvikling, så er det grunn til å tro at det ligger an til en stegvis overgang til et “kaldt” temperaturregime en gang de neste årene.

Det et viktig å påpeke at den lineære trenden mellom temperaturregimene har vært positiv. Dette indikerer en langsiktig økning i temperaturene på Svalbard siden 1898.

Men utviklingen er ikke like dramatisk som man ofte får inntrykk av i massemediene. Disse har ofte størst fokus på den stegvise utviklingen fra forrige “kalde” regime til det nåværende “varme” regime.

Interessert i artikler om Svalbard? Sjekk Værstat sin samleside for artikler om Svalbard!

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594 eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

---

Illustrasjonsbilde: 84993241 / Svalbard © Polina Bublik | Dreamstime.com

Oppdatering 11.05.2022: La til nytt avsnitt med graf som viser isforholdene rundt Svalbard per 10. mai 2022. Viser en sammenheng mellom det “kalde” været og isforholdene.