Værstat ønsker alle lesere en vel overstått 17. mai!
I anledning feiringen presenteres 17. maistatistikk (middeltemperatur 17. mai) for perioden 1722 til 2022. Dataserien er basert på observasjoner som er homogenisert for Uppsala i Sverige til 2019, og Oslo for perioden 1925 til 2022.
Viktig – Begge dataserier er homogeniserte, det vil si at ikke alle verdier er basert på faktiske observasjoner, men verdier fra andre måleserier som er sammensatt til en lengre sammenhengende temperaturserie. Dette gjelder både Oslo-serien og Uppsalaserien.
Den langsiktige trenden er relativt lik mellom datasettene, hvor Oslo har jevnt over noe høyere 17. mai-temperaturer. Dette gjør at Uppsalastatistikken gir indikasjoner på utviklingen i 10-årssnittet i Oslo også.
Langsiktig 17.mai-statistikk for Oslo (sett mot Uppsala)
Gir statistikken oss en pekepinn hvordan temperaturene var i Norge? I grafen nedenfor er data fra den homogeniserte dataserien for Oslo lagt til. Vi har data fra 1925 på døgnsbasis tilgjengelig.
Vi ser at 10 års rullerende snitt er rimelig sammenfallende mellom de to temperaturseriene over lengre tid (rød mot sorte verdier), men at Oslo ligger jevnt over noe høyere. Dette tyder på at temperaturserien for Uppsala kan gi en pekepinn på hvordan temperaturene var i Oslo 17. mai også før 1925.
Høyeste 10-årssnitt var 13,7 (1983), omlag tilsvarende 1767 i Uppsala på 13,5 (men Uppsala har hatt jevnt over noe lavere døgnsmiddeltemperaturer 17. mai).
17.mai-statistikk for Oslo (min-, maks- og middeltemperatur)
La oss se nærmere på temperaturstatistikken for Oslo. Vi har døgnmiddel, maks- og minimumstemperatur tilgjengelig. Hvordan ser utviklingen ut?
Årets verdier ble 12 grader døgnmiddel, makstemperatur på 18,7 grader og minimumstemperatur på 6,3 grader.
10 års glidende gjennomsnitt er markert i linje med sterk farge.
Høyeste temperaturverdi for 17. mai i temperaturserien for Blindern (Oslo) er 25,7 grader (målt 1980. Dette ga temperaturseriens høyeste døgnmiddel på 21,3 grader.
Laveste temperaturverdi er -1,1 grader (1941).
Vi ser at 10 års glidende snitt ga høyeste verdier på slutten av 1970-tallet.
17.mai-statistikk for Uppsala, Sverige
Den lange temperaturserien for 17. mai-temperaturer baseres på verdier fra Uppsalaserien. Her har vi temperaturverdier helt tilbake til 1722.
Les mer om denne Uppsalas temperaturserie her. Grafen nedenfor viser døgnmiddelverdier for 17. mai.
Under grafen finner dere tabell med interessante verdier fra datagrunnlaget. Først vises Uppsalastatistikken, så statistikk med verdier fra både Uppsala og Oslo. Dette gir et innblikk i hvordan 17. mai-temperaturene har utviklet seg over meget lang tid.
Viktig – det er identifisert urban varmeøyeffekt etter 2005 i temperaturserien for Uppsala som kan gi for høye verdier sett mot tidligere år (inhomogenitet). Les mer om datasettet og forklaring fra Bergström her: Temperaturserie – Uppsala, Sverige 1722-2019
Nedenfor er interessante verdier fra datagrunnlaget:
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 92490154 © Srekap | Dreamstime.com
17.mai
Fantastisk med denne oversikten over 17.mai for Oslo og Uppsala. Hele 200 år-flott med så lange serier. Legger vi forsiktig en median gjennom observasjonene øyner vi kanskje en liten stigning? Lat oss si fra rundt 1880 og til i dag. Men fra begynnelsen av 1980 til i dag er det ingen stigning.
17.mai ligg på en slik tid av året at været kan skifte mye. Det viser også denne statistikken. Jeg husker enda 17.mai 1980 med 25.7 i maks. Omkring 2007/2008 var en svært kald 17.mai. Da hadde jeg vakt på Meteorologisk Institutt og det var svært mange telefoner denne dagen.
Ut fra disse tallene kan vi si at temperaturen på nasjonaldagen har endra seg lite. Men 17.mai er nå bare en av dagene i året.
Det snakkes mye om klimakrise. For noen måneder siden fikk jeg en oversikt laget av Frode Stordal, med kilde Meteorologisk institutt. Denne viste: Fra nyttårsorkanen i 1992 har antall ekstremvær i Norge gått ned. I tillegg er varsling og beredskap bedret. Konklusjonene på alt dette må være at vi vil mestre eventuelle klimaendringer godt. I Norge har vi i dag både et miljø og et klima som er bra. I det hele har vi et velfungerende samfunn. Det gjelder å ta vare på dette. Det kan vi greie uten ekstreme tiltak av noe slag.
.
Hilsen
Steinar Åge Brenden, Oslo