MET: «Ekstremt tørr» vår på Østlandet. Men hva er «ekstremt»?

Meteorologisk institutt (MET) publiserte 2. juni nyhetssak om månedsoppsummeringen for mai. Denne viste også sesongoppsummering for våren.

MET viser til en rapport som hevder følgende:

I det meste av det østafjelske var vårsesongen «Ekstremt tørr».

Påstanden trekkes frem i nyhetssaken som ble publisert på MET sine nettsider. Dette ble videreformidlet blant annet av NRK.

Det informeres ikke om hva som menes med ekstremt i nyhetssaken. Det må man lese om i rapporten.

Ny definisjon fra januar 2022

Informasjonen på publiserte saker på internett nevner ikke at definisjonen på «ekstremt» som benyttes ble etablert så sent som januar 2022.

Følgende opplyses i rapporten det henvises til (tekst uthevet av Værstat):

Fra og med januar 2022 går MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991 – 2020, benyttes klassene for ekstrem.

Hva med langsiktig statistikk?

Værstat har begynt å publisere daglig oppdatert nedbørstatistikk (per i dag er Oslo og Bergen publisert).

I den forbindelse kan Værstat vise nedbørstatistikk får vårmånedene sammenlagt for målestasjoner i Oslo helt tilbake til 1839. Værstat antar i denne forbindelse at det er en sammenheng mellom nedbørsmengder i Oslo og for hele Østlandet sammenlagt på sesongbasis.

Data hentet fra frost.met.no. 1839-1927 SN18651, 1928-1936 SN18650 og 1937+ SN18700. 10 års rullerende middel i sort linje. Område definert som «ekstremt» etter METs nye definisjon fom. 1.1.2022 i rødt.

I denne grafen er område med verdier som nå defineres av MET som «ekstremt» vist i rødt. Dette er utenfor det som er registrert i klimanormalperioden 1991-2020. Laveste verdi i denne perioden er 77,2 mm (1997) og høyeste verdi er 219,2 mm (1999).

Grafen avdekker en interessant sammenheng. En betydelig andel av vårsesongene i Oslo gjennom 1800-tallet ligger innenfor det MET nå definerer som «ekstremt tørt». I perioden 1839 til 1899 (61 år), så ble det registrert nedbørsmenger som MET nå definerer som «ekstremt tørt» i 23 av årene. Dette er 38% av årene.

10 års gjennomsnitt ligger innenfor grensen til «ekstremt tørt» for 1848 (75,8 mm) og for 1880 (75,2 mm).

I motsatt fall, hvis man benytter samme definisjon for klimanormaler på 1800-tallet, ville de en betydelig andel av årene de siste 10-årene blitt definert som «ekstremt vått».

Værstat sin vurdering

Værstat antar at svært få har fått med seg at MET har etablert en ny definisjon på hva som anses som «ekstremt». Det er etter Værstat sin vurdering uheldig at det etableres nye definisjoner som det ikke informeres om i nyhetsartikler. Leserne må selv oppsøke rapporter for å forstå uklare begreper.

Definisjonen av «ekstremt», altså en verdi utenfor det som er registrert eller beregnet innenfor en 30 åring periode, kan synes å være preget av tilfeldigheter. Vær er kaotisk, og enkeltår kan gjøre store utslag. Slike enkeltstående utslag vil da definere hva som er «ekstremt» de neste 30 årene frem til ny klimanormal etableres.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

  • Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 132591105 / Drought © Whpics | Dreamstime.com

5 kommentarer

  1. Takk, det gjøres her en utmerket og grundig jobb med å avsløre hvordan MET er blitt en ren aktivistgruppe. Det er trist å se et slikt faglig og etisk forfall utspille seg. Antagelig er det nå svært tungt for en del hederlige MET -ansatte med lang fartstid, å måtte holde munnen lukket og holde ut til pensjonsalder. Man husker at man en gang kunne være stolt av å jobbe i MET. Not so anymore.

  2. En spesielt artig sak dette her 🙂 Mange har lurt på hvordan MET kom til å takle overgangen fra normalperioden 1961-1990 til perioden 1991-2020. Som bl.a Ole Humlum har påpekt, var jo 1961-1990 delvis preget av stigningen etter den lille istid, og således en relativt kjølig periode.
    Når normalen nå blir varmere, ref 1991-2020, blir det vanskeligere å utbasunere at det er unormalt varmt. Neste trekk blir da altså å definere temperaturer høyere enn dette som ekstreme. De har nok ikke vært like opptatt av den «kjølige» delen av statistikken.
    Men du har jo etter hvert fått et ganske godt datagrunnlag. Kanskje du kunne se på hvilken 30-års periode som er mest representativ, dvs den perioden som etter MET’s definisjon vil ha ferrest «ekstreme» målinger (?)
    Takker forøvrig for en flott og informativ side.

  3. Noe som stadig unngås er omtale av nedsmelting av isdekket de siste 12000 årene. Noen som vet noe om dette har skjedd i jevnt tempo eller om det har vært svingninger?

    • For et år siden, var jeg på ferie i nord-norge. Stoppet i nærheten av svartisen. På en informasjonstavle der, kunne de opplyse at for ca 2500 år siden, eksisterte ikke Svartisen. Vår største isbre… Etter det vokste den frem, men har for noen tiår siden trukket seg tilbake.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.