Værstat har publisert temperaturstatistikk siden 2020, og har gradvis utvidet til annen type interessant værstatistikk, blant annet NAO-indeks, og havisstatistikk.
De fleste statistikkene oppdateres automatisk hver natt med nye verdier.
Målet med Værstat er å tilgjengeliggjøre statistikk og innsikt om været. En viktig oppgave er å publisere nøytrale fremstillinger av statistikker som er forståelig for de som ikke kan mye om statistikk.
I forbindelse med de tørre mars og aprilmånedene på Østlandet som ble fremhevet gjennom mediene tok jeg en nærmere titt på nedbørstatistikk. Tallgrunnlaget bidro til artikkelen MET: «Ekstremt tørr» vår på Østlandet. Men hva er «ekstremt»?
Jeg har jobbet videre med tallgrunnlaget og laget statistiske visualiseringer av nedbørsdataen på døgn-, måneds-, og årsbasis. Oversikt over tilgjengelig statistikk finner man her, per i dag (26.06.2022) er Oslo og Bergen tilgjengelig.
For de som kjenner temperaturstatistikkene på Værstat, så følger nedbørstatistikkene hovedsakelig samme prinsipp for visningene. Faste akser, minst mulig filtrering av data, og aktiv bruk av farger. Jeg har landet på at punktdiagram gir en best mulig representasjon av slik data.
Nedenfor gir jeg en innføring i de statistiske visningene.
Visningen er gjort på datamaskin. Enheter med stor skjerm gir et best bilde av statistikken, da mobilskjermer er litt for små til å vise store mengder data.
Innføring i grafiske visninger – Oversikt
I denne innføringen ser vi på statistikken for Oslo fra 1839 til dags dato. Vi ser på månedsvisningen. Forstår man den så følger de andre grafiske visningene samme prinsipp.
Grafen viser antall millimeter i y-aksen i et spenn som fanger de aller fleste månedsverdiene, fra 0 til 200 mm. Det finnes kun 8 måneder i perioden med verdier over 200 mm, med august 1951 som rekord med over 300 mm.
En utfordring med statistikken er at den ikke er homogenisert (det vil si justert for systematiske avvik mellom målestasjoner), og målestasjonen ble flyttet fra Observatoriet til Blindern på slutten av 1930-tallet.
Jeg viser hvilke målestasjoner verdiene er fra ved en fargebakgrunn. Det er to målestasjoner man har verdier fra på Observatoriet, SN18651 i grønt og SN18650 i rødt. Blindern har fått blå bakgrunnsfarge. Det er en forutsetningen for statistikken at det ikke er større systematiske forskjeller i nedbørsmengder mellom Solli Plass og Blindern i Oslo.
Videre har måneder fått egne farger for å skille punktverdiene fra hverandre. Sommermånedene har fått grønnlige farger, mens vinteren har fått grålige og sorte farger.
Videre kan man se 10 års middel i røde linjer, og høyeste 10 års middel i stripete rød linje. Gjennomsnittet for hele perioden er gitt i sort fast linje, mens lineær trend er gitt i sort stripte linje.
Totalt sett gir dette etter min mening et godt rammeverk for å forstå nedbørsstatistikken, og eventuelle trender i dataen.
Innføring i grafiske visninger – filtrert måned
Standardvisningen gir et oversiktsbilde, men kan virke litt rotete.
Det er meningen at man skal trykke på månedstallene øverst for å filtrere til aktuell måned man ønsker å se nærmere på.
Her har jeg klikket på mars måned øverst, som var en av månedene med «ekstremt» tørt vær på Østlandet ifølge MET. I tillegg har jeg beveget musepekeren over mars 1927, som viser hvordan vi kan få frem faktiske verdier fra visningen. Alle verdier kan man få frem på denne måten.
Dette bildet gir en interessant visning og forståelse av hvordan marsnedbøren i Oslo har utviklet seg. Relativt tørre marsmåneder med noen få millimeter samlet nedbør fremstår som relativt normalt gjennom hele perioden.
En periode skiller seg ut, og dette er perioden fra 1980 til 2000, hvor man har sett en høyere frekvens av måneder med høyere verdier. Vi ser et hopp i 10 års middel.
Men vi ser også at marsnedbøren har «normalisert» seg mot perioden for 1980, med 10 års middel som beveger seg ned mot gjennomsnittet for hele perioden 1839-2022.
Hvorfor er det slik, og hva skjedde på 1980-tallet? Dette kunne vært interessant å gjøre et dypdykk i. Kanskje det blir en innsiktsartikkel om dette? Det er slik Værstat jobber, med mål om økt innsikt om været!
Innføring i tabellvisning – månedsverdier
Nedenfor ser dere månedstabellen for nedbørstatistikk i Oslo. Denne gir tilgang til alle månedsverdiene og 30-årige gjennomsnitt per måned (klimanormaler).
Tabellen gir et kjapt overblikk på utviklingen i verdiene og om enkelte perioder er over eller under klimanormaler.
Nytt i nedbørstatistikken er at jeg har lagt på fargevisning av verdiene. Spennet går fra hvitt (0 mm) til mørk blå (maksimal verdi, som er 302,6 mm for Oslo på månedsbasis).
I tabellene kan man få frem alle årsverdiene ved å dra ned markøren på høyre side (se rød pil).
Jeg har også fremhevet en nyttig funksjon i blå ramme. På datamaskin kan man aktivere fullskjermvisning ved å trykke på den doble pilen. Dette er spesielt nyttig i tabeller og grafer som viser mye data som kan bli litt smått på vanlige skjermer.
Nedenfor viser jeg muligheten til å filtrere år i tabellvisningen:
I rød ramme har jeg filtrert på de 10 første årene i dataserien, 2020, i år og 1951.
Vi ser maksverdien for august 1951, men dette året var det ikke spesielt mange andre nedbørsrike måneder dette året. Kanskje en tilfeldighet?
Fra de 10 første årene i dataserien fra 1839 til 1848 ser vi en interessant sammenheng. De første månedene i årene ser relativt nedbørsfattige ut med bleke blåfarger. April 1842 hadde ingen nedbør i det hele tatt med 0 mm. Vi ser også to år (1840 og 1847) med mindre nedbør i perioden mars-april enn den «ekstremt» nedbørsfattige perioden i 2022.
Innføring i tabellvisning – døgnverdier
Tabellen med døgnverdier følger samme prinsipp som månedsvisningen, men gir år+måned per rad, og dag i måneden i kolonner.
Denne tabellen er stor og gir mye data i et bilde, og det var derfor jeg la på fargekoding slik at det er lettere å tolke dataen uten å filtrere bort data.
I denne visningen har jeg filtrert på 2022, 2020 (var relativt nedbørsrikt år) og 1951 som hadde månedsmaks for hele perioden 1839 til 2022 i august måned.
Vi ser at det var to døgn med mørk blå farge i august 1951, som var spesielt nedbørrike døgn. Det er målt over 50 mm kun 8 døgn siden mars 1937 (vi har døgnverdier kun for Blindern). Det er antagelig kun en tilfeldighet at to av de 8 døgnene med over 50 mm kom i august 1951.
Sammen med en del nedbør i tillegg til disse to dagene ga rekordverdien for måned i Oslostatistikken.
Håper dette ga et godt innblikk i den nye nedbørstatistikken, og hvordan man kan bruke visualiseringene til å undersøke dataen og se nye sammenhenger.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonbilde fra 98640853 © Wojciech Kruczynski | Dreamstime.com