Det er turbulent vær med høye temperaturer i Europa og har gitt mange oppslag i mediene. Det er sannsynlig med ny makstemperaturrekord i Storbritannia tirsdag 19. juli.
Oppslagene i mediene er generelt sensasjonspregede og gir lite informasjon om årsakssammenhengene. Eksempler kan leses i The Guardian og Dagbladet hvor medieaktørene siterer politikere som kobler værforholdene til klimaendringer.
Yr på Twitter meldte: “For første gang sender britisk meteorologisk institutt ut rødt farevarsel om ekstremvarme.” Yr opplyste ikke om at slik farevarsel ble etablert først i 2021, og det er derfor ikke spesielt unaturlig at det ikke er sendt ut slikt farevarsel før.
Årsakssammenhenger bak hetebølgen
Meteorologene i det britiske BBC har gitt en kortfattet og forståelig sammenfatning av årsakssammenhengene bak hetebølgen.
BBC trekker frem tre hovedårsaker til værfenomenet som gir de spesielt høye temperaturene som er uvanlige i dette området.
1. Ustabil jetstrøm har gitt rom for et dominerende høytrykk
Jetstrømmen er svak og ustabil som har ført til at den løper nord for de britiske øyer. Dette har latt et høytrykk dominere i området.
2. Tørr grunn bidrar til høyere temperaturer
Tørr grunn varmes opp mer effektivt som bidrar til høyere temperaturer. Det er tørre forhold i Storbritannia som bidrar til høyere temperaturer enn det som ville være tilfellet dersom det ikke hadde vært like tørre forhold.
3. Brudd i jetstrømmen pumper varm luft fra sør til nord
Et spesielt værfenomen som kalles “cut-off low” (eller lav avskjæring direkte oversatt) bidrar til ytterligere oppvarming. Jetstrømmen er blitt brutt sør for de britiske øyer. Den avbrutte delen av jetstrømmen pumper varm luft fra Nord-Afrika nordover til de britiske øyer.
Her vises hele værfenomenet som bidrar til unormalt høye temperaturer på de britiske øyer 18. og 19. juli 2022:
Hva er jetstrøm og “blokkering”
Det er blitt spekulert i medier om de underliggende årsakene bak værforholdene som kan gi ny rekord i målt makstemperatur i Storbritannia.
For å forstå forholdene som ligger til grunn for slike hetebølger, så må man forstå hvordan de polare jetstrømmene fungerer.
Følgende forklarer Store Norske Leksikon værfenometet:
Betegnelsen brukes ofte om markerte vindfelt i den øvre troposfæren eller nedre stratosfæren. Jetstrømmer forbindes ofte med sterke temperaturkontraster i det underliggende luftlaget og oppstår der temperaturforskjellen er størst. Vinden blåser ikke direkte fra varme til kalde områder, men blir avbøyd av corioliskraften mot høyre på den nordlige halvkule (venstre på sørlige halvkule) slik at den følger grensen mellom varm og kald luft.
Når jetstrømmen er svak kan det oppstå en “blokkering”, hvor jetstrømmen bølger seg og “henger seg opp”. Da kan det naturlige varierte været stoppe opp, og et høytrykk kan legge seg stabilt over samme område i en lengre periode.
Blokkeringen som man har fått over Storbritannia, og som bidrar til nåværende hetebølge, kalles en “omega-blokkering”. Navnet har værfenomenet fått siden den ligner det den greske bokstaven Ω (omega).
Ifølge Carbon Brief var det en slik omega-blokkering som bidro den til katastrofale hetebølgen i Russland i 2010 som medførte minst 56.000 dødsfall.
Samtidig bidro ustabil jetstrøm og værblokkering en lave vintertemperaturer og tørt vær vinteren 2010. I Norge var gjennomsnittstemperaturen for januar 2010 den syvende kaldeste på 100 år.
Det er altså slik at ustabil og svak jetstrøm bidrar til det man ofte kaller “ekstremvær”, og det gir forhold som kan bidra til både høye og lave ekstremverdier for temperaturer og nedbør.
Hva mener forskere om trenden i slike værforhold?
Nettstedet Carbon Brief har gjennomgått forskning på værfenomenet og sammenfattet hva man trodde om årsakssammenhenger og trender. Artikkelen er skrevet i 2020.
Carbon Brief har intervjuet professor Tim Woollings, klimaforsker ved universitetet i Oxford. Woollings har skrevet bok om jetstrømmer.
Woollings sier følgende om hva forskningen tror om fremtiden (fritt oversatt):
Dynamikken rundt blokkeringer er fremtredende i jetstrøm nivået i atmosfæren, og her forutsier modeller at man vil se sterkest oppvarming i tropiske områder. Dette vil styrke jetstrøm-vindene, noe som gjør det vanskeligere for slike blokkeringer å oppstå.
Professor Woollings viser også til at det er svakheter rundt defineringen av slike blokkeringer, og at det ikke finnes en sammenhengende teori som fanger alle aspektene ved slike værfenomenter. Dette gjør det vanskelig å sammenfatte en god langsiktig statistikk.
Om utviklingen i slike værfenomener så sier Woollings følgende (fritt oversatt):
Historisk værstatistikk tyder på at slike blokkeringer ikke har endret seg signifikant over de siste tiårene. Men dette avhenger noe på hvilke metoder som benyttes for å definere slike blokkeringshendelser.
Men hva med oppvarmingen av Arktis? Store Norske Leksikon skriver at en fortsatt oppvarming av Arktis vil bidra til en svakere jetstrøm, men nevner ikke effekten ved økte temperaturer i tropene.
Woollings viser til klimamodellene og sier følgende (fritt oversatt):
Vi forventer at mens oppvarmingen av Arktis styrker seg, så vil dette påvirke jetstrømmen ved å kunne øke blokkering noen regioner. Klimamodeller indikerer nå at de konkurrerende påvirkningene fra en oppvarming i tropene vil være viktigere, noe som samsvarer med en generell reduksjon i blokkeringer.
Det ser derfor ut til at nåværende forståelse av klimamodeller tilsier at man forventer en reduksjon i antallet værforhold som bidrar til nåværende hetebølge i Storbritannia.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonfoto (fra tidligere hetebølge i Storbritannia) 224757869 / Heat Wave © Spolcycstudio | Dreamstime.com
Oppdatering 19.07.2022 – Artikkelen er rettet vedr. januar 2010 som var den syvende kaldeste siden 1900.
Hei Ole, det er vel ikke riktig at januar 2010 var den kaldeste i Norge på 100 år? Ifølge met.no’s månedsoversikt for januar 2010 var måneden den niende kaldeste januar som er registrert for landet som helhet, med 2,9 grader under normalen (som her er 1961-90). Kaldest var det i 1942 med 5,8 grader C under normalen. I diskusjonen om framtidige blokkerende høytrykk nær mellom-Europa synes utviklingen hittil, med stadig nye varmerekorder og hyppigere hetebølger, å indikere at de modeller som viser at oppvarmingen av Arktis fører til at Azor-høytrykket beveger seg nordover og østover, med mer blokkering som resultat, å ha “mer” rett enn modeller som viser at oppvarming av tropene etter hvert vil reversere denne effekten. La oss håpe de siste modellene har rett, men denne reversering bør snart skje dersom disse beregningene skal være troverdige.
Hei Kjell, takk for påpekning vedr. januar 2010. Her var det en misvisende overskrift som var årsaken til feilen. NRK skrev det slik “Kaldeste januar på 100 år”, for så i ingressen påpeke følgende: “I hvert fall nesten. Januar i år er den sjuende kaldeste siden 1900.” Saken er nå rettet. https://www.nrk.no/osloogviken/kaldeste-januar-pa-100-ar-1.6971859
Professor Woollings er tydelig på at det er svakheter vedr. definisjonen for slike blokkeringer og teoriene rundt dette værfenomenet, så det kan jo være at klimamodellene per i dag ikke fanger opp alle aspektene som driver disse blokkeringene. Men slik jeg forstår hans oppfattelse av modellene, så forutsier de altså en styrkning av jetstrømmen med økte globale temperaturer.
Men nå er det vel slik at man ikke kan se på enkelthendelser, men se slike værhendelser i det lengre løp skal man trekke noen konklusjoner med trendene utover det kaotiske været.
Uansett var mitt poeng å vise til hva dagens klimamodeller faktisk viser, og det er noe annet enn hva man hører i mediene vedr. slike værfenomener.
Det er visst satt en rekke varmerekorder i England nylig, men det virker som at det kan skyldes såkalte varmeøyer vi hadde i nord Europa sommeren 2019, men jeg har ikke konkrete data fra England. Jeg bare plukket opp noe underveis, og hvis det stemmer så hører vi ikke denslags detaljer i media. Noen med peiling burde sjekke målingene.
UK rekorden ble målt på Londons Heathrow-flyplass, et sted dekket av betong og asfalt, som absorberer varme langt bedre enn jorder og gressletter
Den første omtalen av en ny rekord var på Charlwood som ligger ved siden av Gatwick flyplass, og den siste rekorden var på Coningsby som er en RAF-base
Værstasjonen på Coningsby ligger omtrent 20 meter nord for en asfaltert rullebane med en 15 mph sørlig vind på den tiden. Noen slike flyplasser har måttet stanse driften på grunn av asfaltsmelting.
Jeg mener å huske at veier smeltet flere ganger som barn. Det var på slutten av 70 tallet og første halvdel av 80 tallet. Man kunne gå på veikanten og den bøyde seg eller brakk av. Man kunne også sette fotavtrykket sitt i asfalten.
—
URBAN HEAT ISLAND EFFECT 2019 – Varmerekordene i de europeiske byene kan ha sin naturlige forklaring i følge NASA. De viser hvordan den sentrale kjernen i hver by er mye varmere enn det omkringliggende naturlandskapet på grunn av den urbane varmeøyeffekten – et resultat av at urbane overflater lagrer og omstråler varme gjennom dagen. https://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=7445&fbclid=IwAR06X9kqUS6NWWaGRqvCQcMisTjI54eXun1BhyL3TdAmrOkMYWEHacZIrZs
Takk for interessant innspill og lenke! Jeg har ikke hørt om NASAs ECOSTRESS kart før.
Rekordene som ble rapportert om i Storbritannia er ikke bekreftet. Det ble sendt ut som “provisional max temps”. Så antar jeg at MET Office gjør en grundig jobb for å utelukke slike effekter som kan ha påvirket temperaturene.
Problemet er at mediene enten ikke forstår at slike rekorder må analyseres eller bekreftes, eller så unnlater de å nevne det.
Slike urbane varmeøyer fungerer stort sett bare om natten og i morgentimene. Effekten forsvinner gjerne ut over dagen, slik at makstemperaturerer i bykjernen er omtrent som utenfor bykjernen. Satelittbildet som er vist i NASAs artikkel er fra tidlig morgen, hvor effekten fortsatt er sterk. Hadde bildet vært tatt midt på dagen hadde bildet altså vært ganske annerledes.
Når de endelige temperaturdataene fra de siste dagene kommer fra UK Met Office er nok all “støy” som forstyrrer sammenlikningen med historiske data fjernet, som påpekt av Ole Østlid.
Jeg tror ikke du har rett i at varmeøyer stort sett bare fungerer om natten og i morgentimene.
Jeg ser at BBC har skrevet en artikkel om temaet, og der vektlegges det hvordan spesielt lavinntektsområder har lite vegetasjon og bidrar til høyere temperaturer. Britene har jobbet frem heat hazard score, og beskriver hva som påvirker den.
Det ser ut som man har god innsikt i varmeøyeffektene i Storbritannia, og antar dette vil ligge til grunn når man vurderer de foreløpige rekordene i makstemperatur.
https://www.bbc.com/news/uk-62126463
Kommentaren min var basert på lesing om emnet for en god del år siden, som muligens er noe utdatert nå, men jeg fant likevel dette på Wikipedia: The IPCC stated that “it is well-known that compared to non-urban areas urban heat islands raise night-time temperatures more than daytime temperatures.” For example, Barcelona, Spain is 0.2 °C (0.36 °F) cooler for daily maxima and 2.9 °C (5.2 °F) warmer for minima than a nearby rural station.[25] Though the warmer air temperature within the UHI is generally most apparent at night, urban heat islands exhibit significant and somewhat paradoxical diurnal behavior. The air temperature difference between the UHI and the surrounding environment is large at night and small during the day.
Barcelona har altså faktisk litt lavere maksimumstemperatur enn omgivelsene. Egen lokal erfaring gjennom 40 år med sykling til jobb i Oslo fra drabantby er at det ikke er merkbar temperaturforskjell mellom de to stedene når jeg sykler hjem, i hvert fall i sommerhalvåret. I vinterhalvåret er drabantbyen kaldere også om ettermiddagen.
Er litt usikker på det du viser til. Man viser altså til et eksempel i Barcelona?
Etter det jeg forstår så er det mange faktorer som spiller inn, og parkområder og dammer i sentrumsområder vil motvirke UHI-effekter. Ellers spiller vegetasjon, asfalt og bygninger mye rolle.
I BBC-artikkelen gjorde de et poeng at lavinntektsområder generelt har dårligere forhold som gir sterkere UHI-effekter, mens høyinntektsområder har flere parker og vegetasjon.
Her er en gjennomgang fra amerikanske miljømyndigheter som viser til forskning.
«A review of research studies and data found that in the United States, the heat island effect results in daytime temperatures in urban areas about 1–7°F higher than temperatures in outlying areas and nighttime temperatures about 2–5°F higher. Humid regions (primarily in the eastern United States) and cities with larger and denser populations experience the greatest temperature differences. Research predicts that the heat island effect will strengthen in the future as the structure, spatial extent, and population density of urban areas change and grow.»
https://www.epa.gov/heatislands/learn-about-heat-islands#_ftn1
Det virker som man i linknotatet sammenlikner med overflatetemperatur og ikke med standard måling 2 meter over bakken? Og de målte temperaturdifferansene i utdraget du har tatt gjelder vel gjennomsnitt over hele året, ikke bare sommerhalvåret? Men, de ulike kildene tyder uansett på at de lærde strides, også på dette området…. Antagelig er det merkbare forskjeller fra by til by, avhengig av beliggenhet. Barcelona (og Oslo) har lang sjølinje, som kanskje kan sørge for at sjøbris (“solgangsbris”) bidrar til å holde temperaturen mer nede i bykjernen enn i områdene rundt på varme dager i sommerhalvåret. I innlandsbyer er det kanskje mer sannsynlig at varmeøyeffekten virker også på dagtid. London har lang sjølinje, men det er til Themsen…Strengt tatt er den vel en innlandsby.
Her er det nok mange faktorer som spiller inn og man må antagelig vurdere effekten fra tilfelle til tilfelle når man oppnår slike rekordmålinger.
Det er nok ingen enkle svar man kan generalisere til alle byer og områder da alle har forskjellig geografi, vegetasjon, bygningssammensetning, mengde asfalt, trafikk og andre faktorer som spiller inn..
Det blir spennende å se hva MET Office kommer frem til når de har analysert verdiene.
Jeg vet ikke helt om jeg har tillit til eventuelle korreksjoner, men noe gjøres nok, det må de. Likevel synes det som at mange mener at målet helliger midlet. Moderne teknologi er heller ikke ufeilbar som vi så ved den annulerte varmerekorden på Grønland i august 2019. Temperaturen på pluss 4,7 viste seg å være minus 2. Så feil kan man ta og ikke alle er like ærlige som her.
Tidligere har også klimaforskerne sagt at det er gjort korreksjoner for varmeøy effekten, men det ble tilbakebevist. Tre studier viste at temperaturtrendene registrert ved bakkemålinger fortsatt er påvirket av ikke-klimatiske faktorer. Mer om det i artikkelen her:
KRITIKK MOT TOLKNING AV BAKKEMÅLINGER
(Forskning.no 2004) Når forskere snakker om global oppvarming, refererer de gjerne til temperaturmålinger gjort like over bakken, men målinger gjort i den lavere og midtre delen av troposfæren viser imidlertid ikke den samme oppvarmingstrenden – noe IPCC erkjenner, og det skal den gjøre dersom den stigende temperaturen på jordoverflaten er forårsaket av utslipp av CO2.
Kan være et resultat av lokale oppvarmingsprosesser
Forskningsresultater viser at oppvarmingen på jordoverflaten og i de lavere delene av troposfæren i alle de industrielle regionene er større enn den gjennomsnittlige oppvarmingstrenden i alle de ikke-industrielle regionene. Forskjellene mellom de ulike temperaturtrendene blir stadig sterkere etter hvert som industrialiseringen øker.
https://forskning.no/forskningspolitiske-saker-om-forskning-klima/kritikk-mot-tolkning-av-bakkemalinger/1058289
[…] skrev 19. juli 2022 om en sannsynlig ny makstemperaturrekord i […]