Mangelfull åpenhet i britiske Met Office om temperaturrekorder ifølge pensjonert meteorolog

Værstat skrev 19. juli 2022 om en sannsynlig ny makstemperaturrekord i Storbritannia.

I løpet av dagen 19. juli sendte det britiske Met Office en melding på Twitter. Her offentliggjorde man verdier over 40 grader, og det presiseres at disse ikke er verifiserte (provisional).

Faksimile fra twittermelding sendt ut av britiske Met Office 19. juli. Temperaturverdiene angis som ikke-verifiserte (provisional) makstemperaturer.

Denne meldingen ble videreformidlet av en rekke medier og ble gitt stor oppmerksomhet.

At temperaturverdiene ikke er verifiserte (provisional) ble ikke gitt spesielt stor oppmerksomhet. Statsmediet NRK unnlot å nevne dette, og fremstilte verdiene som om de var bekreftede rekorder:

Tirsdag ettermiddag ble det ny varmerekord for hele Storbritannia. Da viste gradestokken 40,2 ved Heathrow flyplass utenfor London. Det er første gang det er målt over 40 grader i landet. Men den nye rekorden fikk ikke stå lenge. I Coningsby i Lincolnshire ble det kort tid etter målt 40.3 grader.

Tilsvarende eksempler kan ses fra Aftenposten, Dagbladet og Stavanger Aftenblad. Her rapporteres verdiene som om de er bekreftede rekorder.

Flere medier har også rapportert om at det er første gang rødt farevarsel for høye temperaturer uten å nevne at slikt farevarsel ikke ble introdusert før 2021.

Kritikk fra en pensjonert og merittert meteorolog

Den pensjonerte meteorologen Stephen Burt gir Met Office kritikk for mangelfull åpenhet i et leserinnlegg i The Conversation 20. juli.

Burt har en lang akademisk bakgrunn innenfor meteorologi. Han beskriver seg selv som en ekspert innenfor meteorologiske instrumenter og historiker innen britiske ekstremtemperaturer.

Den pensjonerte meteorologen viser til at man ikke kan bare lese av maksimaltemperaturer som basis for rekorder. Verdiene kan være påvirket av instrumentfeil eller lokale forhold som ikke har noe med værforholdene å gjøre.

Ifølge Burt er det satt retningslinjer for verifisering av temperaturekstremer av World Meteorological Organization (WMO). Retningslinjene inkluderer en etterfølgende gjennomgang fra en ekspertkomite. Komiteen skal undersøke blant annet målerlokasjonen, instrumentene som er brukt og rapporteringsmetoden. Arbeidet skal bunne ut i en anbefaling om å akseptere en ny rekord eller ikke.

Følgende hevder Burt om prosessen til britiske Met Office (fritt oversatt):

For å etterleve WMO anbefalingene, så skal slike inspeksjonsrapporter og all relevant data, bilder av målerlokasjon og lignende bli gjort tilgjengelig for allmennheten for en etterfølgende gjennomgang fra et uavhengig panel. Men beklageligvis så tilgjengeliggjør Met Office sjeldent dette for granskning.

Resultatet er at beslutninger vedrørende validiteten til rekorder sjeldent er så transparente som de burde være.

Professor Burt mener vi altså må stole på en gjennomgang av målerverdiene, og en beslutning om validiteten offentligheten antagelig ikke får innsyn i.

Temperaturverdier er tidligere blitt avvist

I innlegget viser Burt til en pinlig affære for Met Office. Det ble rapportert en temperatur på 33 grader i Motherwell juni 2018, som da ble omtalt som en ny skotsk rekord. Man trakk senere tilbake temperturrekorden.

Noen dager etter annonseringen kom det frem at en iskrem-bil hadde stått nær måleinstrumentet med bilen på tomgang. Dette førte til at Met Office ikke kunne utelukke at at instrumentene kan ha vært påvirket av eksosen.

En annen sak som beskrives av Burt er rapporteringen om over 20 grader på Antarktis 9. februar 2020. Dette ble også omtalt i norske medier i f.eks. Dagbladet, Aftenposten og Enerwe. Nyheten ble sendt ut av NTB, og var med forbehold om at temperaturverdien ikke var verifisert. Nettavisen publiserte samme NTB-sak med en spørreundersøkelse om man frykter klimaendringer.

Forskningsrapporten som formidler resultatene av undersøkelsene av disse temperaturekstremene underkjente målingen på 20,8 grader i Antarktis. Rapporten bekreftet samtidig en rekord på 18,3 grader. Rapporten noterte følgende om 20,8 verdien (fritt oversatt):

Komiteen understreker sterkt at permafrostmonitoreringsstasjonen ikke var dårlig designet for sitt formål, men at prosjektarbeiderne ble tvunget til å improvisere et ikke-optimalt strålingsskjold etter at de mistet det originale dekslet.

Forskerne kritiserer også medienes rolle i forbindelse med slike potensielle rekorder (fritt oversatt):

(…) når det gjelder medienes formidling av denne typen informasjon så anmoder komiteen om en økt forsiktighet ved tidlige annonseringer, da mange medier pleier å sensasjonalisere og gi villendene karakteristikker av potensielle rekorder.

To potensielle rekorder er målt ved flyplasser

Værstat har tatt en nærmere titt på de tre høyeste ikke-verifiserte måleobservasjonene oppgitt av Met Office. To av verdiene målt ved flyplasser. Dette er Coningsby (ved en militær flyplass), og ved Heathrow flyplass.

Den nest høyeste målingen er tatt i St. James’s Park midt i London.

Les mer om urban varmeøyeffekt fra amerikanske miljømyndigheter. Det antydes at varmeøyeffekter kan gi økte temperaturer mellom 0,6 og 3,9 grader Celcius (1 til 7 grader Fahrenheit) på dagtid. Dette er basert på gjennomgang av forskningsundersøkeler gjort i USA.

BBC skrev en artikkel om varmeøyeffektene i Storbritannia. Artikkelen fokuserer spesielt lavinntektsområder lider under mangelfull vegetasjon som bidrar til høyere temperaturer enn omgivelsene. I artikkelen gis det en kartvisning over områder med identifiserte varmeøyeffekter.

Artikkelen viser til “potensiell varmefareverdi” (potential heat hazard score) beregnet av 4 Earth Intelligence. Det gis en verdi per post kodeområde i Storbritannia. Det er kalkulert verdier fra 1 til 5 utover grønne områder. 5 utgjør områder med høyest potensiell varmefare.

Varmefareverdier er en indikatorer som viser hvor sannsynlig det er at området vil ha høyere temperaturer ved varmt vær enn andre områder i nærheten. Det er altså en måte å identifisere områder hvor varmeøyeffekter kan påvirke temperaturene.

Varmeøyeffekter ved Heathrow flyplass

Dersom vi tar målestasjonen ved Heathrow flyplass, så kan vi se lokasjonen (oppgitt hos Met Office). Ved denne målestasjonen ble det registrert 40,2 grader.

Vi søker opp området i BBCs interaktive kart med varmefareverdier. Kartet angir hvilken varmefareverdi som er beregnet rundt målestasjonen:

Faksimile fra BBC.com, identifiserte varmeøyeffekter ved Heathrow flyplass. Området ved målestasjonen er markert i rød sirkel.

Ikke overraskende er det beregnet betydelige varmeøyeffekter i Heathrow flyplass. Dette er naturlig gitt at det er mye asfalt ved slike områder som absorberer varme mer effektivt enn områder med grønn vegetasjon.

Området rundt målestasjonen angis med varmefareverdier på 4 og 5, altså en betydelig fare for høyere temperaturer enn omgivelsene.

Kan varmeøyeffekter bidratt til kunstig høy makstemperaturverdi denne dagen for denne målestasjonen?

Varmeøyeffekter ved Coningsby militærflyplass

Vi søker så opp Coningsby målestasjon ved RAF militærflyplass (lokasjon er oppgitt hos Met Office). Her ser vi at området har en varmefareverdi på 2:

Faksimile fra BBC.com, identifiserte varmeøyeffekter ved Coningsby militærflyplass. Området rundt målestasjonen er markert med rød sirkel.

Det er altså identifisert en risiko for at varmeøyeffekter kan å påvirket måleobservasjonen på 40,3 grader også ved Coningsby militærflyplass.

Varmeøyeffekter ved St. James’s Park i London

Den siste potensielle målerekorden Værstat har tatt en titt på er St. James’s Park, som registrerte en verdi på 40,2 grader.

Denne målestasjonen er lokalisert (oppgitt av Met Office) helt i ytterkanten av en park med grøntområder og dammer.

Faksimile fra BBC.com, identifiserte varmeøyeffekter ved St. James’s Park i London. Området rundt målestasjonen er markert med rød sirkel.

Denne målestasjonen synes å i et tryggere område med mindre fare for varmeøyeffekter fra bygninger og asfalt. Men kan nærliggende varmeøyeffekter ha påvirket målestasjonen?

Værstat sin refleksjon

Det er overraskende at britiske Met Office angivelig har en mangelfunn åpenhet rundt vurderingene som tas når man verifiserer nye temperaturrekorder.

Værstat har vist at to av temperaturverdiene over 40 grader målt 19. juli i Storbritannia er gjort av målestasjoner lokalisert i områder med identifisert varmeøyproblematikk.

Forskere mener massemediene har en sensasjonspreget og villendende karaktristikk av ikke-verifiserte temperaturrekorder. Værstat mener medieomtalen av de ikke-verifiserte målingene i Storbritannia har store svakheter.

Værstat mener det er stor sannsynlighet for at det ble registrert ny temperaturrekord i Storbritannia 19. juli gitt at det ble gjort minst 34 slike registreringer. Men det er uklart hva den verifiserte rekorden faktisk blir, og om den blir høyere enn 40 grader.

Den mangelfulle åpenheten rundt dokumentasjonen av verifikasjonsarbeidet til Met Office er beklagelig og gir unødvendig grobunn til skepsis til nye rekorder.

Værstat håper Met Office viser full åpenhet rundt verifikasjonen av de potensielle rekordtemperaturene som ble målt 19. juli.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

  • Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde 251691609 / Heat Wave Uk © Uluç Zorlu | Dreamstime.com

7 kommentarer

  1. Takk for en helt utmerket analyse av problematikken rundt temperaturrekorder og ikke minst medias al for ofte villedende journalistikk på området.

  2. Hei hvorfor snakker vi om Temperaturen i luften som en indikator på oppvarming?
    Samme temperatur med forskjellig luftfuktighet og lufttrykk inneholder forskjellig energi/varme. Burde vi ikke snakke om entalpi?

    • Jeg vil tro de aller færreste har hørt om konseptet entalpi. Det blir i så fall en vitenskapelig diskusjon som de absolutt færreste klarer å henge med på.

      Målt temperatur er noe de fleste har et forhold til, og endringer i temperatur (og nedbør) engasjerer de mange. Endringer har hatt meget store konsekvenser og har ført til at sivilisasjoner har gått under, og store menneskelige katastrofer opp gjennom historien (Terje Tvedts bok Verdenshistorie gir en fascinerende innblikk i slike konsekvenser). Jeg har skrevet om de lave temperaturene som bidro til opprettelsen av Storbritannia som et eksempel. https://verstat.no/2020/05/29/klimakatastrofen-som-bidro-til-opprettelsen-av-storbritannia/

      Så temperaturer (og nedbør) er noe som har engasjert mennesker siden vi begynte med jordbruk antar jeg, siden konsekvensene opp gjennom historien er vært store.

      Jeg vil si at målt temperatur er det mest relevante for mennesker, og da blir entalpi et mer abstrakt vitenskapelig konsept.

  3. Her er en til fra USA og det ser ut som at dette er omfattende. Norge har over 130 svartelistede værstasjoner og har i tillegg sikkert mange som er tvilsomt plassert. Flere norske varmerekorder har blitt slettet som følge av tvilsom plassering, som denne i juli 2019. https://www.nrk.no/nordland/tangering-av-historisk-varmerekord-blei-ikkje-godkjend-1.14641536

    En ny studie, Corrupted Climate Stations: The Official US Surface Temperature Record Remains Fatally Flawed , finner at omtrent 96 prosent av amerikanske temperaturstasjoner som brukes til å måle klimaendringer, ikke oppfyller det National Oceanic og Atmospheric Administration (NOAA) anser å være «akseptabel» og ukorrupt plassering i henhold til sine egne publiserte standarder.https://wattsupwiththat.com/2022/07/27/new-surface-stations-report-released-its-worse-than-we-thought/

    Forøvrig er jeg spent på konklusjonen av julitemperaturer for Trøndelag. Det har vært usedvanlig kaldt og mye regn hele juli bortsett fra 3-4 dager.

    I 2019 fikk vi høre at det var den varmeste julimåneden noensinne, men i deler av Trøndelag var det den kaldeste på over 100 år. https://www.adressa.no/nyheter/i/KzpvvG/sa-kjolig-julivaer-har-det-ikke-vaert-i-trondheim-pa-91-ar

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.