Bergens Tidende retter artikkel etter henvendelse fra Værstat

Bergens Tidende (BT) rapporterte 26. juli at makstemperaturen ikke var over 11,8 grader denne tirsdagen.

Videre så sammenlignes denne verdien mot historisk statistikk, og det vises til værentusiast Robert Næss som uttaler følgende:

Det er uvanlig for juli, og vi må helt tilbake til 25. juli 1998 for å finne en julidag med lavere topptemperatur enn i dag

Slik så nyhetsmeldingen ut opprinnelig:

Skjermdump fra deler av opprinnelig artikkel, arkivert hos Internet Archive

Værstat fikk henvendelse om saken, og kunne ikke finne tilsvarende verdi på Værstat sine publiserte statistikker for målestasjon Bergen Florida (visning av døgnverdier per år, filtrert på makstemperaturer).

Offisiell høyeste makstemperatur for 26. juli hos Meteorologisk institutt (MET) er 12,1 grader.

Skjermdump fra seklima.met.no for målestasjon Bergen Florida (SN50540), makstemperatur for 26. juli 2022

Etter henvendelser til BT så ble saken rettet 28. juli:

Skjermdump fra deler av rettet sak som gjelder temperatur. Værstat har markert tekst som er lagt til i gult.

Saken inkluderer nå følgende rettelse:

Tilfeldigvis var det ingen makstemperaturer etter 25. juli 1998 på mellom 11,8 til 12,1 grader i juli, så påstanden som gis i saken gjelder fortsatt selv ved korrekt verdi på 12,1 grader.

Hvordan kunne BT oppgi feil verdi?

Værstat tok kontakt med METs «Klimavakten» som kunne opplyse om følgende:

Meteorologisk institutt og WMO (Internajonal regel) har en definisjon av temperaturdøgn (19-19) [vintertid, red.anm.] som er brukt siden meteorologi hadde offisielle målinger (ca 1860).


Værentusiasten bruker sikkert døgnet (0-23.59). På yr kan man sikkert regulere det selv.

Ifølge Stavanger Aftenblad går værdøgnet fra 18:00 til 18:00 UTC-tid (standard-tid) som vil si fra 19:00 til 19:00 norsk tid vinterstid, og 20:00 til 20:00 norsk tid sommertid.

BTs artikkel lenker helt riktig til Yr.no, som viser verdien 11,8 grader som maksimal temperatur for 26. juli.

Skjermdump fra Yr.no, historikk for målestasjon Bergen Florida 26.07.2022

Dersom vi trekker ut timesverdiene fra seklima.met.no så forstår vi hva som er skjedd:

Makstemperaturer per time for Bergen Florida 25.-27. juli 2022, seklima.met.no. Værstat har lagt til rød firkant (ca. 20:00 til 20:00), sirkler (makstemperaturverdier) og gul markering for 0-23:59 26. juli 2022.

Den røde firkanten følger døgndefinisjonen fra MET som går ca. fra klokken 20 foregående døgn til klokken 20 i aktuelt døgn.

Her ser vi at temperaturene var høyere 25. juli, og at dersom vi startet det klimatologiske døgnet klokken 20, så fanger vi opp en høyere makstemperatur enn dersom vi kun ser på timesverdier 26. juli.

Hva ligger bak den avvikende døgndefinisjonen til MET?

MET kunne ikke vise til hva som ligger bak definisjonen fra WMO (Verdens Meteorologiske Organisasjon), men viste Værstat i riktig retning ved å vise til offisielle internasjonale retningslinjer.

Værstat kunne ikke finne noen offisiell definisjon på en såkalt «klimatologisk døgn», men har funnet noen artikler som kan belyse utfordringene som ligger bak.

En rapport fra WMO fra 2017 som belyser utfordringer med overgang fra manuelle til automatiske målestasjoner belyser årsaker til avvikene døgndefinisjon (fritt oversatt, fra kap. 2.1.3):

For en automatisk stasjon så er det enkelt å definere at et klimatologisk døgn slutter ved midnatt, mens det for en konvensjonell stasjon så var det ofte vanskelig å finne en observatør som var tilgjengelig ved midnatt. Da ble ofte andre observasjonstidspunkter valgt (for eksempel, 09.00).

Rapporten understreker viktigheten av konsekvent praksis ved overgang fra konvensjonelle målestasjoner til automatiske.

Når man går over til automatiske målestasjoner så gir dette økte muligheter (som å etablere klimatologiske døgn som samsvarer med kalenderdøgn), men at dette kan introdusere potensielle inhomogeniteter i klimastatistikker.

Rapporten konkluderer med at man burde etterstrebe så definisjoner som er så konsekvente som mulig med konvensjonelle stasjoner.

Det kanadiske meteorologiske instituttet gir en annen begrunnelse for et avvikende klimatologisk døgn (fritt oversatt, definisjon «Climatological day»):

Observasjoner gjort basert på kalenderdøgn kan ikke fange minimum og maksimum som virkelig reflekterer toppene og bunnene over en 24 timers periode. Normalt sett så er den kjøligste perioden i en given dag rett før soloppgang, og den varmeste perioden kort tid etter solen når senit på ettermiddagen. Et klimatologisk døgn ble derfor utviklet for å sikre at maksimums- og minimumstemperaturer kunne registreres.

Det kanadiske meteorologiske instituttet opplyser også at tidspunktene som definerer et klimatologisk døgn kan variere basert på antallet registreringer som gjøres, eller hva som passer observatøren.

Dette bringer oss inn på en utfordring til slike data. En rapport fra WMO fra 2014 som gir et rammeverk for nasjonale klimadatasystemer peker på utfordringer knyttet til døgndefinisjoner. Fritt oversatt fra side 34:

Inkonsekvenser i WMO-retningslinjer er identifisert når det gjelder generering og lagring av observasjonsdata på minutt- og timebasis. For eksempel, definisjonen på et klimatologisk døgn kan avvike:

* Mellom NMHS’er [nasjonale meteorologiske tjenester, red.anm.]

* Mellom forskjellige stasjoner i samme NMHS

* Over tid i samme NMHS

* Mellom NMHS policy og metoden som er brukt i automatiske stasjoner (som ofte oppfattes som «svarte bokser» for NMHS’er)

For eksempel kan et klimatologisk døgn representere fra 00:00 til 23:00, 01:00 til 00:00, 23:46 forrige dag til 23:45 aktuell dag, fra 09:00 forrige dag til 09:00 aktuell dag

Her ser vi at problemstillingen er større enn de fleste kan se for seg, og at en hovedårsak er praktiske hensyn knyttet til manuelle registreringer av observasjonsdata. Det er stor variasjon knyttet til praksis mellom land, og innenfor land.

Variasjonene kan bidra til at data kan ha avvik som bunner i registreringspraksis.

MET opplyste til Værstat at man i Norge siden 1860 har benyttet klokken 19 foregående til klokken 19 aktuell dag (vinterstid red.anm.) som sin definisjon på et klimatologisk døgn ved registrering av temperaturer (temperaturdøgn).

Angående problemstillingen så er det publisert en sak på yr.no hvor Statsmeteorolog Gunnar Livik beskriver «værdøgnet» som benyttes for registering av nedbør. Saken understøtte problemstillingene som er beskrevet om temperaturobservasjoner i denne saken. Ved registrering av nedbør starter værdøgnet fra 06:00 UTC (kl. 08:00 sommertid).


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

  • Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 18775965 / Bergen © Markovskiy | Dreamstime.com

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.