Værstat skrev 22. juli om en potensiell ny makstemperaturrekord i Storbriannia på 40,3 grader i sommer.
Artikkelen beskrev utfordringene ved makstempereaturmålinger, og spesielt de omfattende områdene med varmeøyeffekter i Storbritannia. Værstat pekte på at analyser gjort av 4 Earth Intelligence (data gjengitt i BBC) viste potensielle varmeøyeffekter i områder nær minst tre av rekordmålingene. Dette inkluderer målingen ved militærflyplassen Coningsby som gjorde den høyeste målingen.
Videre viste Værstat til at det britiske meteorologiske instituttet (MET Office UK) har fått kritikk for mangelfull åpenhet. Den pensjonerte meteorologen Dr. Stephen Burt fra meteorologiavdelingen ved Univeristy of Reading i Storbriannia skrev om utfordringene ved makstemperaturrekorder, og den mangelfulle åpenheten i et leserinnlegg i The Conversation 20. juli.
Følgende konkluderte Værstat i artikkelen:
Værstat mener det er stor sannsynlighet for at det ble registrert ny temperaturrekord i Storbritannia 19. juli gitt at det ble gjort minst 34 slike registreringer. Men det er uklart hva den verifiserte rekorden faktisk blir, og om den blir høyere enn 40 grader.
Den mangelfulle åpenheten rundt dokumentasjonen av verifikasjonsarbeidet til Met Office er beklagelig og gir unødvendig grobunn til skepsis til nye rekorder.
MET Office bekrefter rekorden uten dokumentasjon
28. juli publiserte MET Office en pressemelding der de hevder rekorden var blitt verifisert.
Følgende opplyste MET Office i pressemeldingen (fritt oversatt):
Storbritannias nye rekordtemperatur på 40,3 grader ved Coningsby, Lincolnshire, er blitt bekreftet av MET Office, etter en grundig analyse og kvalitetssikring.
MET Office forklarer videre hvilke steg som er gjennomført, og hevder at kvalitetssikringstiltakene er gjort etter internasjonalt avtalte standarder fra Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO).
Problemet med pressemeldingen er at den ikke innholder lenke til den faktiske analysen og underliggende dokumentasjon. Slik informasjonen forelå, så hadde man ingen mulighet til å ettergå funnene.
For at Værstat kunne skrive om den nye bekreftelsen, så måtte denne informasjonen være tilgjengelig.
MET Office trege med å behandle forespørselen
Værstat tok derfor kontakt med MET Office 29. juli og ba om å få tilsendt analysen.
Etter gjentatte purringer, og ingen informasjon om hvor lang tid det ville ta å behandle forespørselen, så refererte Værstat til den britiske offentlighetsloven 1. september.
Den britiske offentlighetsloven (kalt Freedom of Information Act 2000) har store likhetstrekk med den norske. Loven har strenge krav til saksbehandlingstid (20 arbeidsdager), og gir bred tilgang til offentlige dokumenter – også for ikke-britiske statsborgere.
Kort tid etter fikk Værstat bekreftelse på at forespørselen ville bli behandlet innen 30. september.
Analysen ble mottatt 3. oktober.
Gjennomgang av dokumentasjonen
Værstat mener dokumentasjonen er av offentlig interesse og publiserer den derfor her.
MET Office presiserer i brev til Værstat at dokumentene er under opphavsrettbeskyttelse:
The information supplied to you continues to be protected by the Copyright, Designs and Patents Act 1988. You are free to use it for your own purposes, including any non-commercial research you are doing and for the purposes of news reporting. Any other re-use, for example commercial publication, would require the permission of the copyright holder.
Analysen gjennomgår værsitusjonen i området, måleinstrumentet, og området rundt instrumentet og vurderer om målingen var sannsynlig.
Målerinstrumentet er sist kalibrert 14. mars 2021, er funnet pålitelig og har gyldig sertifisering frem til 13. mars 2029.
Det gis et bilde av nærliggende målinger og en vurdering (fritt oversatt):
Verdien på 40,3 C registrert ved Coningsby har betydelig støtte ikke bare ved nærliggende stasjoner, men generelt innenfor i luftmasseforholdene.
Det noteres at en tilsvarende ekstremtemperatur var registrert ved Waddington, som ikke ble verifisert på grunn av tidligere identifisert problem som følge av at et betydelig overflateområde innenfor innhegningen hadde blitt behandlet med ugressmiddel uten tilstrekkelig gjenopprettning for å fjerne usikkerhet fra målingen.
Det pekes på at også grunnen rundt målestasjonen ved Coningsby også er blitt behandlet med ugressmiddel, og det er beregnet “unaturlig overflateområde” på 16% (4,7 m2 av de totalt 28 m2 i en 3 meter radius). Det noteres at tidligere ugressbehandling viser tildels tegn til gjenopprettelse av naturlig dekke.
Videre vises det til at det er 20 meter til nærmeste område med unaturlig kilde til oppvarming (vegdekke).
Med grunnlag i nærheten til unaturlige oppvarmingskilder så gis instrumetet en CIMO-klasse 3. Klasse 1 er optimale måleforhold med lavest måleusikkerhet som følge av slik påvirkning.
CIMO klassifisering er definisert av WMO og det er satt 5 forkjellige klasser. Klasse 3 oppgis å ha opptil 1 grad målesikkerhet.
MET Office sin verifikasjon konkluderer følgende (fritt oversatt):
Verdi har bestått automatiske kvalitetsikringssjekker, og manuell verifikasjon fra både Real Time Monitoring og Climate QC team.
Uavhengig gjennomgang
Verifikasjonsanalysen var vanskelig å forstå for Værstat, og spesielt betydelsen av klassifiseringen av målerområdet som CIMO-klasse 3.
Værstat tok derfor kontakt med Dr. Stephen Burt for en uavhengig vurdering av MET Office UK sin verifikasjon.
Burt har en lang akademisk bakgrunn innenfor meteorologi. Han beskriver seg selv som en ekspert innenfor meteorologiske instrumenter og historiker innen britiske ekstremtemperaturer.
Burt har gjort en grundig vurdering av analysen, og svarer følgende til Væstat (fritt oversatt):
Jeg ser ingen grunn til at denne rekorden ikke skulle bli akseptert.
Målerområdet er kun 20 meter unna en (mørk asfalt) tilgangsveg til sør-sørøst og et betongelement med tilsvarende avstand nordøst, og mindre enn 200 meter fra en lang asfaltrullebane fra sør, men området er ellers åpent og uhindret.
Det er en betydelig mengde betongdekke innenfor det nærliggende området, og gresset under målerskjermen er åpenbart dødt (og vil derfor varmes opp mer enn det gulnede gresset ellers i innhegningen). Men jeg mener at effekten av dette på målertemperaturen ville vært neglesjerbart til det minste. Det er iallefall meget sannsynlig at de hard bakte forholdene for det nærliggende tørre overfalteområdet ville ved varme og tørre forhold (som bildene tydlig viser) medføre at både kunstige overflater og gressoverflater i nærheten ville mest sannsynligvis være ganske like varmestrålingsmessig.
Når det gjelder CIMO-klassifiseringen, så viser Burt til at det er meget få “perfekte” målerlokasjoner, og dersom man krevde at alle stasjoner skulle ha CIMO 1 klassifisering, så ville vi hatt svært få målesteder, iallefall i det folksomme Europa. CIMO 1 klassifisering krever at det er mer en 100 meter til nærmeste kilde til unaturlig oppvarming.
Han peker videre på at det kanskje bare er en håndfull stasjoner i de britiske øyer som har CIMO 1 klassifisering, de fleste er klasse 2 eller 3.
Værstat sin vurdering
Værstat mener det er betryggende å se at det er gjort en grundig analyse av temperaturrekorden som lå til grunn for MET Office UK sin pressemelding 28. juli.
Det var usikkerhet knyttet til målingen fra både unaturlig vegetasjon rundt målerinstrumentet, og vegdekke og betongelementer innen 20 meters radius. Disse faktorene kan ha påvirket målingen. En tilsvarende måling i nærheten (Waddington) ble underkjent grunnet identifisert unaturlig vegetasjon.
MET Office UK mener at forholdene avdekket ved Coningsby målerstasjon ikke er tilstrekkelige til å underkjenne rekordmålingen. Verdien er bekreftet ved både automatisk og manuell verifikasjon.
Vurderingen bekreftes av Dr Stephen Burt gjennom en uavhengig gjennomgang av dokumentasjonen.
Værstat mener derfor at det er liten grunn til å tvile på bekreftelsen av rekordmålingen. Men, det er svært uheldig at MET Office UK ikke utviser full åpenhet rundt slike analyser. Slike analyser burde være offentlig tilgjengelig når bekreftelsen av nye rekorder kunngjøres, slik at analysene kan gjennomgå uavhengige vurderinger.
Mangelen på åpenhet gir unødvendig grunnlag for skepsis.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 154139658 © Melinda Nagy | Dreamstime.com