Værstat skrev 7. juni om en faktasjekk fra Faktisk.no publisert 24. mai hvor det selvoppnevnte faktasjekkorganet gjennomgående hadde omtalt estimerte globale temperaturer som “målinger”.

Organet måtte korrigere artikkelen i to omganger etter henvendelser fra Værstat. Informasjon om korrigeringene er skjult bak en endringslogg som lesere aktivt må åpne.

8. juni publiserte Faktisk.no en ny faktasjekk, denne gang var fokuset på fortidens klima og sammenhengen med CO2.

Faktisk.no publiserte nok en faktafeil om historiske temperaturer

En sentral del av faktasjekken er gjennomgang av historisk temperaturdata, og hvordan den samvarierer med CO2-nivået i atmosfæren.

En graf som ble publisert i faktasjekken viser temperaturstatistikk og CO2-nivå de siste 800.000 årene.

Som forklaring til denne grafen ble det hevdet følgende (min uthevelse):

Iskjerner har gjort det mulig å gjøre målinger av temperatur og mengden CO₂ 800.000 år tilbake i tid.

Her vises graf og bildetekst:

Men i grafen så omtales temperaturdataen som “proxy-baserte rekonstruerte temperaturer” (dirkte oversatt).

Dette vil da si at man ikke har gjort målinger av temperaturer 800.000 år tilbake i tid med iskjerner.

Faktisk.no korrigerer feilen

Værstat tok kontakt og gjorde de oppmerksom på feilen. Feilen ble rettet etter kort tid.

Nok en gang blir korrigeringen skjult bak en endringslogg nederst i artikkelen som lesere aktivt må åpne.

Her står følgende:

Værstat har bedt om Faktisk.no ønsker å kommentere denne saken, men denne gang takket de kun for tipset og informerte om endringen.

Hvorfor Værstat har et ekstra fokus på Faktisk.no

Faktisk.no er et selvoppnevnt faktasjekkorgan, som eies av dominerende norske medieaktører. Organet får også betydelig direkte statsstøtte.

I tillegg har organet et faktasjekksamarbeid med Meta (Facebook), som igjen har innført en omfattende sensur av det offentlige ordskiftet basert på faktasjekkartikler.

Makten som Faktisk.no er blitt gitt i det norske samfunnet er derfor betydelig, og faktasjekker kan ha store konsekvenser for de som blir faktasjekket. Faktasjekkene kan også redusere informasjonsfriheten, ved at informasjon sensueres som følge av samarbeidet med Facebook.

Organet hevder de “rendyrker kildekritikken” og at faktisjekkene er “konkluderende i formen”.

Det er derfor ekstra viktig å ettergå Faktisk.no, og avdekke kritikkverdige forhold hos denne maktaktøren.

Værstat sitt fokus har på kort tid ført til tre separate korrigeringer hos Faktisk.no, hvor organet har feilaktig omtalt temperaturstatistikk som “målinger”.

Det er en generell misforståelse i norske medier og organer hvor man omtaler slik data som “målinger”. Ved å omtale slik data feilaktig som “målinger” så underkommuniserer man usikkerheten i dataen. At Faktisk.no publiserer slik feilinformasjon risikerer å forsterke denne ukulturen.

Værstat er også kritisk til Faktisk.no sin informering om korrigeringer, der informasjonen skjules i en endringslogg som man aktivt må åpne. Værstat antar de færreste får med seg hvilke korrigeringer Faktisk.no gjør, og om de har lest feilinformasjon tidligere.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: Skjermutklipp fra Faktisk.no sin nettside, graf fra sak og faktisk.no sin logo.