Værstat har i to saker, 7. juni og 8. juni satt fokus på feilaktige påstander i Faktisk.no sine faktasjekker om klimasaken. Henvendelser fra Værstat førte til at Faktisk.no korrigerte saker tre ganger.
Feilene gjaldt feilaktige påstander om at globale temperaturer kan måles, og at man kunne måle temperaturer 800.000 år tilbake i tid med iskjerner. Slike verdier er ikke temperaturmålinger, men estimerte verdier. Disse feilene ble korrigert etter at Værstat tok kontakt.
Værstat har vist at globale temperaturer er blitt revidert over tid, og at flere estimeringsmodeller er på 5. versjon.
Værstat har sendt henvendelse og purringer vedrørende denne saken, men Faktisk.no har ikke svart på spørsmålene. Dette tolkes som at Faktisk.no ønsker verken å korrigere de siste dokumenterte feilene, eller kommentere saken. Henvendelsen ble sendt 12. juni, og purret 13. juni og 14. juni. Ved siste purring opplyste Værstat om at av manglende svar på spørsmålene ville bli tolket som at de ikke ønsket å korrigere feilene.
Vil du få med deg når Værstat publiserer nye saker? Bli med på Værstat sitt nyhetsbrev på Substack ved å legge i epost og trykke “subscribe”.
Værstat har dokumentert ytterligere to feilaktige påstander
Gjennomganger Faktisk.no sine artikler som Værstat har gjort har vist gjentagende feilaktige påstander. Værstat tok derfor et søk gjennom enda en faktasjekk fra Faktisk.no.
Denne gangen ble artikkelen Jo, sammenhengen mellom CO₂ og klima er bevist mange ganger, sjekket (publisert 11. mai).
Feil 1 – Enda en sak hevder man kan “måle temperaturer” 800.000 år tilbake i tid
Saken omtaler iskjerneforskning som har rekonstruert temperaturverdier ved å bruke isotoper i iskjerner som en proxy. I et avsnitt referes det til forskningen, og temperaturestimeringen omtales riktig.
I neste avsnitt gjenforteller Faktisk.no dette på nytt, og fremmer en feilaktig påstand om forskningen: “År for år har de har gjort målinger av temperatur“. Dette har forskerne altså ikke gjort.

Feil 2 – Faktisk.no omtaler globale temperaturestimat som “nyere temperaturmålinger”
I saken 7. juni dokumenterte Værstat gjennomgående feilaktig omtale av globale temperaturestimat som “målinger”. Faktisk.no måtte korrigere denne saken i to omganger.
I Faktisk.no sin faktasjekk 11. mai finner Værstat enda et eksempel på feilaktig omtale av globale temperaturestimat som “temperaturmålinger”.
Denne gangen forklarer Faktisk.no en figur som i figurteksten omtales som “reconstruction of near-global land temperatures” (figurteksten er noe utydelig). Altså en rekonstruksjon av tilnærmet globale landtemperaturer
Det vil si – dataen viser ikke nyere temperaturmålinger.

Hvorfor er slik feilaktig omtale av slik data uheldig?
Den siste grafen er et godt eksempel, da denne versjonen av rekonstruerte nær-globale landtemperaturer viser et estimat for 2010 som er lavere enn 1998.
Dersom vi ser på Værstat sin publisert data fra HadCRUT-datasettene, graf 2. Så kan vi se hvordan estimatene er endret fra versjon 3 til versjon 5 (analysis). Dette er et et globalt datasett, som også tar høyde for estimerte temperaturavvik over havområder.
Vi ser at for HadCRUT3 så er estimert temperaturavvik lavere for 2010 enn for 1998. Dette endrer seg med versjon 5 (analysis) – som viser estimert temperaturavvik høyere for 2010 enn for 1998.

Faktisk.no har ikke besvart Værstat sine spørsmål om disse feilene.
Forhåndskontroll hos Bjerknessenteret
I faktasjekkene til Faktisk.no om klimasaken, så opplyser organet følgende:
For å sikre at tunge vitenskapsartikler ikke er misforstått har denne faktasjekken blitt gjennomlest av forskere ved Bjerknessenteret, rett før publisering. Senteret har ikke hatt noen redaksjonell innvirkning på faktasjekken eller på noen som helst måte deltatt i utformingen av disse.
Faktisk.no har derfor latt en ekstern part kontrollere artiklene før publisering for å sikre at forskningsartikler ikke er misforstått.
Det er uklart hvorfor de gjentatte faktafeilene ikke ble avdekket i disse kontrollene. Faktisk.no har ikke svart på Værstat sine spørsmål om dette.
Værstat sin vurdering
Værstat mener det er urovekkende at organ som mottar betydelig statsfinansiering (fra statskassen, NRK og EU-kommisjonen), og som har definert seg selv som en aktør som kan dømme hva som er sant og usant, ikke svarer på Værstat sine spørsmål om feilene som er avdekket.
Sakene som Værstat har publisert bygger kun på gjennomgang knyttet til påstander om temperaturmålinger. Værstat har ikke ressurser til å gjennomgå alle faktapåstandene i Faktisk.no sine artikler.
Det at det er vært systematiske feil knyttet til påstander om temperaturestimater kan bety mangelfull kvalitetskontroll, eller at Faktisk.no har misforstått dataen man har vurdert.
Dette kan i så fall svekke tillitten vi kan ha til konklusjonene Faktisk.no har fremsatt.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: Faktisk.no sin logo
Den siste tiden er jeg blitt klar over ting,
Midt på 1700 tallet var temperaturene omtrent som på sent 1930 tall.
Hadde måle grafene startet da , hadde ikke klimaalarmister hatt noen sak.
Om klimapanelet , selv om det ikke handler om dem i denne saken.
Klimapanelet har ingen geologer som klimaforskere. Det er derfor kun atmosfære forskere blant dem, kilde Electroverse .
I går torsdag hadde nettstedet en gjennomgang av forskningsnotat fra 2019. 33 punkter hvor klimahysteriet knuses. Det ligger link til orginalen på slutten av artikkelen.
Notatet gjør egentlig det samme som deg, Ole, men det er klimapanelet som får gjennomgå.
Nå må du ikke kalle det “måle” grafer du også da 🙂 Utfordringen med observasjonsdataen er at datakvaliteten blir lavere og den geografiske distribusjonen blir mindre desto lengre tilbake man går (dvs. usikkerheten øker ved de globale estimatene basert på observasjonsdata). Det var svært få målestasjoner på 1700-tallet for å si det sånt.
Du kan se tre av de her:
https://verstat.no/middeltemperatur-per-maned-england-hadley-centre-1659-2019/
https://verstat.no/temperature-statistics-for-iceland-stykkisholmur-1798-2020/
https://verstat.no/temperaturserie-uppsala-sverige-1722-2019/
Interessant! Dette viser vel ganske klart også Bjerknes-sentrets kompetanse-nivå! Skremmande!!