I juni publiserte VG saken “Slik endres været i Norge”, hvor avisen presenterer værstatistikk for Norge. Værstatistikken utfylles med konklusjoner fra forskere om hvordan fremtiden vil bli.

VG har trukket ut data for temperatur, nedbør og snødager fra senorge.no. Denne dataen har VG selv beregnet statistikk for kommuner og Norge som helhet. Man har så analysert endringer på tiårlig basis.

I motsetning til klimaforskningen som benytter 30-årlige gjennomsnitt for å analysere endringer i klimaet har VG valgt tiår. 30 år anses som minimum for å se trender som ikke påvirkes av naturlige variasjoner.

Værstat har fått en rekke henvendelser om denne saken.

Bli medlem i Værstat sitt nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

VG har valgt å fokusere på tiår, og valgt det kalde 60-tallet som utgangspunkt

I saken opplyses det følgende om rammen for VG sine analyser:

Når VG velger å sammenligne tiår er det en risiko for at de naturlige variasjonene vektlegges for mye. I motsatt tilfelle, om vi hadde valgt 30-årsperioder, kunne vi risikert å jevne ut klimaendringene for mye. 

Dataen VG har benyttet starter 1957, så første hele tiår som det kan beregnet snitt for er 1960-tallet. For Norge som helhet viser VG følgende grafikk:

VG ga i opprinnelig sak ingen kontekst for konsekvensene av valget av 1960-tallet som startpunkt for analysen. Les opprinnelig arkivert sak her.

Det gis også følgende konklusjon om temperaturutviklingen i Norge:

Det var først på starten av 80-tallet at endringene virkelig ble synlige i Norge

Men er dette riktig?

Statistikk fra Meteorologisk insitututt gir et annet bilde

Meteorolgogisk institutt (MET) har publisert offisiell norsk nasjonal statistikk basert på tilsvarende estimeringsmodell som VG har brukt (griddestimert modell som estimerer hele landet uavhengig om man har tilgjengelige obervasjoner).

MET publiserer oppdatert statistikk på nettsiden Klima fra 1900 til i dag. Denne baserer seg på en beregningsmodell som estimerer utviklingen fra 1901 til 2022.

Blir vi presentert med det fulle bildet av tilgjengelig statistikk, så ser bildet annerledes ut enn vi blir presentert for i VG.

Det er betydelige årlige og tiårlige variasjoner i det norske klimaet. Modellen viser en positiv langsiktig trend dersom vi ser hele datasettet under ett.

Ser vi derimot på tiårlig trend (som VG har valgt) ser vi en betydelig økning fra 1900 til 1930-tallet. Etterfølgende periode frem til 1960-tallet har en negativ trend (altså en nedkjølig av temperaturene i Norge).

Perioden VG presenterer viser for det meste en økning. 1960-tallet er et av de kaldeste tiårene i Norge fra 1900 til 2023. Dersom man velger dette som utgangspunkt for å beregne temperaturutvikling, så har dette konsekvenser og man risikerer å trekke inn naturlige varisjoner i analysen.

Bruker vi MET sitt datasett, så er økningen fra 1960-1969 til 2013-2022 i 10 års middel 1,8 grader (0,1 grad lavere enn VG sitt estimat). Benytter man tiåret 1930-1939 som utgangspunkt blir økningen 0,7 grader.

Værstat henvendte seg til VG og stilte en rekke spørsmål. Denne problemstillingen var VG enig i, og gjorde følgende endringer i artikkelen 14. juni (i åpen endringslogg):

I etterkant av publisering, er disse opplysningene lagt til i faktaboksen «Dette viser tallene»:

«Hvis man sammenligner hele tiår, var 1960-tallet kaldere enn andre tiår. Hvis man regner et glidende snitt, er det flere andre tiårsperioder på 1900-tallet som var kaldere.»

(…)

Denne setningen er lagt inn i teksten «Slik endres Norge» :«Det første tilgjengelige hele tiåret vi har data for, er 1960-tallet, som var et kaldt tiår.»

Modellberegninger kan gi større usikkerhet i områder med få målestasjoner

VG gir i artikkelen mulighet til å søke opp egen kommune, og se statistikk lokalt.

I hovedartikkelen trekkes følgende frem:

Noen kommuner har fått en mye større endring og trekker opp snittet. Innlandskommuner som Gausdal og Jevnaker er tre grader varmere enn på 60-tallet.

En utfordring med slike beregningsmodeller er at man benytter ikke-kontrollert obervasjonsdata som kan inneholde inhomogenitet. Inhomogenitet betyr avvik som skyldes faktorer som gjør at tallene ikke er sammenlignbare over tid (flytting av målestasjoner, vegetasjon, oppvarming fra urbanisering etc).

Les mer i forskningen her.

Når det gjelder Gausdal, så har Værstat tatt ut statistikk fra seklima.met.no. Denne viser at målestasjonen i Gausdal kun har fullstendig statistikk for årene 2013-2020 og 2022.

Dette vil da si at brorparten av statistikken som VG har beregnet temperaturøkning fra er modellerte verdier uten observasjoner fra nærliggende målestasjoner.

VG oppdaterte saken 14. juni med følgende kommentar (fra endringslogg) etter Værstat sin henvendelse:

I etterkant av publisering, er disse opplysningene lagt til i faktaboksen «Dette viser tallene»:

(…)

«(…) Det betyr at et område med få målestasjoner får større usikkerhet i tallene enn der det er mange. Oppgitte verdier er ikke basert på enkeltstasjoner, men beregnet med avanserte interpoleringsmetoder, som tar hensyn til topografi og beliggenhet.»

Værstat har hatt spesielt fokus på denne problemstillingen i flere artikler den senere tiden. Det ble dokumentert omfattende distribusjon av feilaktig statistikk i Facebook, som førte til presisering i forklaringsboks i Facebook sitt “Klimasenteret”. Feilaktig statisikk blir forsatt vist til nordmenn.

I en sak 17. april dokumenterte Værstat at EUs sitt klimabyrå beregner feilaktig temperaturer lokalt i Norge med ERA5 modellen.

Sammenhengen med alle disse sakene er at man benytter slike gridd-baserte beregningsmodeller til å vise estimert temperaturstatistikk på lokalt nivå. Slike verdier kan ha stor usikkerhet på lokalt nivå og gi feilaktige verdier grunnet den grove oppløsningen på beregningsmodellen.

Værstat sin vurdering

I denne saken har VG vært imøtekommende, og tatt alvorlig problemstillingene som Værstat har løftet frem. Dette er oppløftende etter nedslående erfaringer med Faktisk.no i den senere tiden.

Værstatistikk er komplisert, og det er mange fallgruver å gå i når man presenterer data. Det er derfor viktig at VG ga gode presieringer for valgene som er tatt.

Værstat er derimot kritisk til at forutsetningene og valgene som er tatt er skjult bak faktabokser som lesere aktivt må åpne. De aller fleste som leser artikkelen vil ikke få god innsikt i valgene VG har tatt, og konsekvensene dette har for dataen og analysene som blir gitt.

Oppdatering 16.06.2023: Retting av språklige feil.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: Skjermutklipp fra VG sin sak, og VG sin logo.