Det dominerende sosiale mediet Facebook har på et tidspunkt høsten 2022 begynt å legge ved tillegg til enkelte innlegg. Tillegget er ikke valgtfritt og lenker til Facebooks nettside for klimainformasjon (Klimasenteret) med regionale temperaturstatistikker.

Værstat ble kontaktet av Helge Leikanger som stusset over temperaturutviklingen for Sogn og Fjordane, slik den presenteres av Facebook.

Værstat antar tilleggene er automatiske og trigges gjennom nøkkelord og eller andre faktorer. Det er grunn til å tro at innlegg som omhandler eller omtaler “klima” får et slikt tillegg, men det virker ikke være helt konsekvent.

Ufrivillig tillegg til egne innlegg

Værstat har søkt på forskjellige grupper på Facebook, og finner utallige eksempler på slike tillegg.

Nedenfor ser vi et eksempel på et innlegg fra den norske regjeringen. Facebooks tillegg med lenke til Facebooks Klimasenteret er gulet ut:

Nedenfor ser man et annet eksempel på innlegg, denne uten å inneholde ord eller begreper releatert til klima:

Følger man lenken blir man presentert med en grafisk visning av en angivelig temperaturutvikling i “ditt område” (antageligvis et område nært det geografiske område for din IP-adresse).

Nedenfor vises temperaturutviklingen for Sogn og Fjordane, slik det er presentert i Klimasenteret:

Etter det Værstat forstår har brukerene ingen kontroll på dette tillegget. Tillegget legges til og vises uten brukeres samtykke.

Temperaturdata presenteres som fakta

Facebook presenterer informasjonen som faktaopplysninger, og det gis ingen opplysninger om eventuell usikkerhet knyttet til verdiene. Det gis kildehenvisning til NOAA (som er et anerkjent amerikansk offentlig etat som spesialiserer seg på klima og værdata).

Opplysningene som gis for Sogn og Fjordane er meget oppsiktvekkende, da det vises at årsmiddeltemperaturen angivelig er økt fra rundt 0 grader til rundt 5,0 grader i perioden 2000 til 2020.

Værstat sjekket opplysningene med offisiell norsk statistikk fra Norsk klimaservicesenter (et samarbeidsorgan mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerknessenteret). Senteret har publisert klimaprofiler for norske regioner, deriblant Sogn og Fjordane.

Ifølge Norsk klimaservicesenter er det beregnet en temperaturøkning på ca. 0,5 grader regnet som 10 års middel fra 1950 til 2014, og ca. 2 grader dersom man ser på årsverdiene (ca. -1 grad til +1 grad avvik mot snittet 1971-2000, sett bort fra ekstremverdier). Verdien for 2010 er blant de laveste i perioden 1900 til 2014.

Uansett er verdiene langt unna estimert økningen som oppgis hos Facebooks Klimasenteret.

Statistikkene er basert på analyser fra World Resources Institute

Værstat har kikket nærmere på dataen som oppgis av Facebook. Klikker man på sirkelen med (i), så får man mer informasjon om dataen. Det opplyses om at grunndataen stammer fra NOAA, men at en forskningsorganisasjon kalt “World Resouces Institute” (WRI) gjennom teamet “Resources Watch” har utført dataanalyser.

NOAA oppgir ikke regionale temperaturstatistikker, men laget et globale griddbaserte temperaturestimater tilsvarende HadCRUT-datasettene (Les mer om HadCRUT her).

WRI er ifølge nettsiden deres etablert 1982 og jobber for å bevege det menneskelige samfunnet til å leve på måter som beskytter jordens miljø, og dets kapasitet til å sørge for behovene og ambisjonene til nåværende og fremtidige generasjoner.

Ifølge årsrapporten for 2021, så mottar organisasjonen omfattende støtte fra myndigheter, store selskaper, millardærers private familiefond og finansinstitusjoner. Bidrag på over 7,5 millioner kroner (over 750′ USD) er gitt fra blant annet Bezos Earth Fund, IKEA, Google, Bill and Melinda Gates Foundation, Rockefeller, Bank of America, Storbriannia, Australia, Tyskland, Norge (enkeltdonasjoner på over 7,5 mill kr fra NORAD, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet), Nederland, Sverige, Danmark, USA, World bank, Walmart m.fl.

Resource Watch er en eget team under WRI, finansieres med midler fra DOB Econoly, The Tilia Fund, Skoll Global Threats, Bloomberg Philathropies, Utenriksdeparementene i Nederland og Danmark, og Sveriges biståndsmyndighet.

Det opplyses videre om at Resource Watch er i beta-stadiet (altså under utvikling).

WRI innrømmer feil i analysen

Værstat tok 27. november kontakt med WRIs Resource Watch-team og stilte spørsmål om hvorfor de oppgir temperaturverdier som avviker betydelig fra offisiell norsk statistikk.

Se skjermbilde av alle de norske statistikkene oppgitt hos Facebook Klimasenteret her.

WRI sitt analyseteam har gjort dybdeundersøkelser og kommunikasjonsspesialist Sergio Baldit svarer følgende (fritt oversatt fra epost, full korrespondanse her, og vedlagt excelfil).

Vi har klart å sammenligne råverdiene for årstemperaturer fra Klimaservicesenter med vår opprinnelige metode med NOAA GHCN CAMS data [lenke til Global Historical Climatology Network, red.anm.].

Vi har sammenlignet to metoder, først den som er publisert på Facebook med standard sonestatistikkadferd som bare inkluderer piksler som krysser poligoner, og en test som inkluderer alle pikslene som berører poligoner.

Samlet så har begge metodene dårlig resultat for nasjonal og regional skala, og med RMSE [standardsavvik, red.anm.] på rundt 1,5 til 2 grader for begge. På nasjonalt nivå så var den opprinnelige metoden noe bedre, men for regionene GR2, GR3, og GR4 som har komplekse kystlinjer [GR3 er Vestlandet og se forklaring her, red.anm.], så var den andre metoden noe bedre. Uansett så tror jeg at det er GHCN CAMS data som bidrar til overestimeringen av oppvarmingen i Sogn og Fjordane og andre regioner, uansett metode.

Vårt mål med visualiseringen var å vise temperaturer med oppvarmining i Facebookbrukernes egne områder, men dette er faren ved å bruke globale datasett med grov oppløsning når man analyserer mindre og komplekse geometrier.

Oppsummert så har WRI benyttet et datasett fra NOAA med grov global oppløsning på temperaturestimatene og brukt dette til å beregne regionale temperaturstatistikker.

For norske temperaturstatistikker har denne metoden gitt en overestimering av oppvarmingen fra 1950 til 2020.

Les mer om hvordan den norske statistikken er estimert (gridd-metode) i denne artikkelen fra 2020: Økte temperaturene i Norge i løpet av 1900-tallet? – Værstat (verstat.no)

Værstat sin vurdering

Dette tilfellet viser hvor komplisert det kan være å estimere regionale temperaturstatistikker. WRI har brukt over to uker på å undersøke hva som gikk galt for statistikken for Sogn og Fjordane, og konklusjonen er at feilestimeringen er systematisk.

WRI har i dette tilfellet laget lokale grafer for hele verden, men har tilsynelatende ikke kvalitetssikret arbeidet tilstrekkelig.

Facebook har så benyttet statistikkene, og referert til de uten henvising til usikkerhet.

Innlegg som algoritmer utpeker som relevante påtvinges lenke til statistikken uten brukernes samtykke.

Den feilaktige informasjonen om norske temperaturstatistikker (og potensielt feil også for andre områder) må derfor ha fått en massiv distribusjon i Norge.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Facebook, Twitter, Substack, eller meld deg på nyhetsbrev ved å skrive inn epostadresse nedenfor!

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

---

Illustrasjonsbilde: 38836651 / Facebook © GilbertC | Dreamstime.com