Med sommeren og varmen kommer nytt fokus på hetebølger. VG kunne melde 16. juni at Meteorologisk institutt “erklærer hetebølge” i Drammen.

Vakthavende meteorolog Anne Solveig Andersen forklarer følgende til NRK Nyhetsmorgen:

Kriteriet for det er at maksimumstemperaturen ikke er under 27 grader fem dager på rad, forklarer meteorologen.

Værstat tar en nærmere titt på de “norske hetebølgene”.

Bli medlem i Værstat sitt nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

Definisjon i flyt – dagens definisjon et “prøveprosjekt”

Værstat kunne ikke huske at definisjonen var slik, og har tidligere skrevet om hetebølgestatistikk.

I 2021 så var kravet for å kunne definere en hetebølge at makstemperaturen i snitt var 28 grader eller høyere i tre dager sammenhengene. Kravet er altså redusert med en grad, men økt fra 3 til 5 dager sammenhengende.

Hva skyldes en plutselige endringen?

Meteorologisk institutt (MET) forklarer endringen i en artikkel publisert 27. mai 2022. Her viser de til at det eksisterer mange definisjoner på hetebølger i verden, og at WMO oppfordrer å basere farevarsler på konsekvenser.

Det ble 1. juni samme år startet et samarbeid mellom MET og helsemyndigheter for å undersøke hvilken effekt hete har i det norske samfunnet. MET startet en overvåkning for å få erfaring med fenomenet.

Følgende skriver MET om den nåværende definisjonen på hetebølge i forbinelse med det nye arbeidet:

En ulempe ved denne definisjonen [den danske, red.anm.] er at den gir mange utslag, også tidlig om våren når folk ofte bare opplever temperaturen som varm og deilig.

(…)

Som en del av dette initiativet inkluderte vi nattetemperaturen, det vil si minimumstemperaturen, i våre beregninger for å få en mer helhetlig vurdering av den totale “varmebelastningen” en person opplever. Vi har også utvidet varigheten av hetebølger fra tre til fem dager for å øke sjansen for at heten oppleves mer som et problem.

Definisjonen fra 2022 som brukte et gjennomsnitt av maksimum- og minimumtemperaturen over fem dager viste seg å være komplisert å formidle tydelig. Vi har derfor fra 2023 valgt å gå for en lettere definisjon for norsk hetebølge: fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 grader eller høyere. Da dette er et prøveprosjekt enda kan det senere komme justeringer på definisjonen.

Denne nyeste definisjonen er altså et prøveprosjekt, og vi vil kunne oppleve at MET endrer definisjonen de neste årene.

Konsekvenser av “norske hetebølger” – studie fra 2018

I forbindelse med det varme været vi opplevede i 2018, med et unormalt antall dager med makstemperatur over 28 grader, så ble det gjort forskning på konsekvensene.

Forskningen, publisert i Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen i 2019, fant ingen overdødlighet i perioden med varmt sommervær i 2018.

For Norge totalt var det ikke økt dødelighet blant personer over 75 år og over 85 år sommeren 2018. Ingen av fylkene i Sørøst-Norge skilte seg ut med forhøyet dødelighet for personer over 75 år, bortsett fra Vest-Agder. Tre fylker, deriblant Aust-Agder, hadde noe lavere dødelighet enn forventet.

Det ser derfor ikke ut at definisjonen man benytter for hetebølger i Norge har noen forbindelse med fare som har bidratt overdødlighet.

Dagens definisjon ser ut til å bygge mer på ubehag enn fare. Følgende forklares av MET:

Mulige konsekvenser av høye temperaturer over tid er dehydrering, hodepine, vanskeligheter med å sove eller redusert allmenntilstand. Noen er mer sårbare for hete enn andre er, som for eksempel spedbarn og eldre. 

Langsiktig trend – ser i økt forekomst av hetebølger?

MET viser til statistikk for Oslo, og har valgt å kun se på perioden som spenner fra forrige normalperiode til nåværende normalperiode. Dette vil si at man har valgt å se bort fra tilgjengelig statistikk før 1961.

Her er statistikken til den ble presentert av MET 27. mai 2022 (det ble ikke registrert norske hetebølger for 2021 og 2022):

Men hva skjer dersom vi velger å ikke se bort fra data før 1961? (Blidern har tilgjengelig makstemperaturer fra 1937):

Vi ser at det var to somre med et relativt høyt antall “norske hetebølgehendelser” i 1947 og 1955. Dette gjør at bildet blir betydelig mer nyansert dersom man ikke velger å se bort fra tilgjengelig data.

Værstat har tidligere skrevet om MET sin selektive presentasjon av hetebølgestatistikk, og konkluderte med at fremstillingen var uredelig.

Værstat sin vurdering

Det er meget uhendig at MET fortsatt velger å se bort fra tilgjengelig data når man presenterer “hetebølgestatistikk”. Dette vil etter Værstat sin vurdering undergrave tilliten vi kan ha til dette instituttet. I det minste burde forekomsten av hetebølger før 1961 omtales.

Å ha en definisjon på hetebølge som er i flyt, og som har endret seg flere ganger de siste årene er også uheldig. Dette gjør det vanskelig å tolke statistikken som presenteres, da det ikke nødvendigvis vil være sammenlignbart med tidligere statistikk som man er blitt presentert.

Værstat er enig med WMO at hetebølgedefinisjon burde baseres på konsekvenser. Dagens hetebølgedefinisjon vil nok for de aller fleste oppfattes om fint sommervær, som mange i alle aldre aktivt oppsøker i sydligere strøk. Forskning underbygger dette ved å vise at det ikke kunne påvises overdødlighet i forbindelse med sommerværet i 2018.

Å definere slikt vær som “hetebølger” (som mange oppfatter som noe farlig) risikerer å undergrave respekten allmennheten vil ha til farevarsler.

---

Oppdatering 18.06.2023: Endret Værstat sin graf som viser antall hetebølgehendelser (2023 definisjon). La til forklaringstekst som viser målestasjon, og la til ramme som viser hvilken tidsperiode som vises og ikke vises av Meteorologisk institutt i artikkel 27. mai 2022. La også til lenke til excelfil som viser beregningene.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 96641855 / Drammen © Daniel Turbasa | Dreamstime.com