Faktisk.no har i den senere tid hatt fokus på klimadebatten, og har faktasjekket en rekke påstander fra klimaskeptiske organisasjoner og nettpublikasjoner.

Bakgrunnen for fokuset fra Faktisk.no synes å være en spørreundersøkelse som viser utbredt klimaskepsis i Norge. Undersøkelsen viser at 39% av et representativt utvalg av den norske befolkningen svarte at de ikke vet (15%) eller ikke tror (24%) klimaendringene er hovedsakelig skapt av menneskelig aktivitet. Denne andelen er høyere enn i andre land.

Faktisk.no er et faktasjekkorgan som har betydelig innflytelse på den norske samfunnsdebatten, og er eid av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. Videre mottok Faktisk.no 5 mill. kr. i tilskudd direkte fra statsbudsjettet i 2022 (ca. 30% av inntektene), og 0,4 mill. kr. fra nettgiganten Meta (Facebook) for et faktasjekksamarbeid. Facebook har innført en omfattende sensur av det offentlige ordskiftet basert på faktasjekkartikler.

24. mai publiserte Faktisk.no en faktasjekk om betydelsen av solaktivitet på klimaendringene, og påstander om at verden angivelig er på vei mot en nedkjølingsperiode. Konklusjonen til Faktisk.no er at en lavere solaktivitet i fremtiden ikke vil veie opp for andre faktorer som påvirker klimaet.

Faktisk.no har gitt tilsvar som er gjengitt nederst i artikkelen.

Faktisk.no fremmet påstander om globale datasett uten dekning i kilde

I artikkelen går Faktisk.no inn på utviklingen i globale temperaturer, og viser til datasett fra NASA, Berkeley Earth, NOAA, Copernicus og Hadley.

En sentral del av faktasjekken undersøker påstander om at gjennomsnittstemperaturene på jorden har falt siden 2016. Faktisk.no viser til data fra datasettet fra det amerikanske statlige organet NOAA. Datasettet er på versjon 5.1.

Følgende påstander fremmet Faktisk.no (arkivert versjon per 24. mai) om datasettet (mine uthevelser):

Ser vi for eksempel utelukkende på temperaturene siden 2016, som var det varmeste året målt noensinne, er det riktig at de globale temperaturene har sunket noe i gjennomsnitt. Det er likevel verdt å merke seg at 2019 og 2020 var nummer to og tre på listen over varmeste målte år.

Videre fremkommer lignende påstand Faktisk.no sin facebookinnlegg for saken hvor de fremhever følgende (min utheving):

De siste åtte årene har vært de åtte varmeste som er målt

For å underbygge påstandene lenker Faktisk.no til to pressemeldinger (her og her) fra World Meteorological Organization (WMO).

I pressemeldingene fremkommer det tydelig at WMO bruker begrepet “on record”, som kan oversettes til “registrert”. Det brukes ikke begrep som kan oversettes til “målt”.

Videre forklarer WMO (direkte oversatt):

Kombinasjonen av observasjoner med modellerte verdier gjør det mulig å estimere temperaturer fra hvilket som helst tid og i hvilket som helst sted over hele kloden, selv i områder med lite tilgjengelig data som i polare regioner.

Det var derfor tydelig at påstandene som faktisk.no fremsatte var feilaktige og ikke hadde dekning i oppgitte kilder.

Værstat tok kontakt med Faktisk.no om saken 3. juni. Det ble gjort oppmerksom på at man ikke måler globale temperaturer, men at de estimeres.

Faktisk.no korrigerer feilen etter henvendelse fra Værstat

Faktisk.no svarte Værstat 6. juni og sa seg enig i at “registrert” er en bedre oversettelse enn “målt”. Loggen til Faktisk.no viser at det ble gjort endring 5. juni.

Værstat poengterte etter ny gjennomlesing at dataen fortsatt ble omtalt som “målinger” i andre deler av artikkelen. Det ble gitt beskjed om at også dette burde korrigeres.

Artikkelen til Faktisk.no inkluderer nå en endringslogg som man aktivt må åpne. Åpner man den ser man forklaring på endringer som er gjort etter henvendelser fra Værstat:

Videre er nå facebook-innlegget korrigert, men det gis ingen forklaring om endringer. Eneste måte å se endringen er å hente opp endringsloggen.

Hvorfor mener Værstat at feilen var viktig å korrigere?

Værstat har registrert at det er omfattende misforståelser i offentligheten knyttet til beregningsmodellene for globale temperaturer.

Påstander som “noensinne målt” er ofte feilaktig brukt i medier med stor rekkevidde (som f.eks. her fra NRK). Dette gjelder også estimerte temperaturer for Norge som helhet (her fra Meteorologisk institutt), som bruker tilsvarende beregningsmodeller (som forklart i denne Værstat-artikkelen).

Værstat har derfor skrevet om HadCRUT-modellen (som er en av mange tilsvarende beregningsmodeller), og har publisert data for HadCRUT-versjonene 3, 4 og 5 (med delversjonene “Non-infilled” og “Analysis”).

Forskjellen mellom HadCRUT5 “Non-infilled” og “Analysis” som forklart av Hadley Centre er at man i “Analysis” har redusert kravet til observasjoner for å kunne estimere temperaturer i et grid. Dette utvider den geografiske dekningen ved å estimere temperaturavvik lenger fra de tilgjengelige observasjonene.

I artikkelen forsøker Værstat å enkelt forklare metoden som benyttes for å estimere globale temperaturer slik:

Metoden bak HadCRUT-statistikken baseres seg på at man deler verden inn i et nett/gridd på gitte areal, så estimerer man en temperatur per firkant basert på observasjoner i nærheten. Den globale gjennomsnittstemperaturen er et gjennomsnitt av alle disse estimerte firkantene.

Hadley Centre bak HadCRUT-modellen forklarte følgende om det daværende rekordåret 2010 i 2012 (direkte oversatt):

Spørsmål: Var 2010 (eller 1998 eller 2005) det varmeste året hittil registrert?

Svar: Det korte svaret er – kanskje. Det er ikke mulig å kalkulere det globale gjennomsnittlige temperaturavviket med perfekt nøyaktighet fordi de underliggende dataene inneholder målefeil, og fordi målingene ikke dekker hele verden.

(…)

Dette betyr at vi ikke kan vite med sikkerhet – basert på denne informasjonen alene – hvilket år som var varmere. Derimot er forskjellen mellom 2010 og 1989 rundt fire tiendedeler av en grad, som gjør at vi kan med en god del sikkerhet si at 2010 var varmere enn 1989, og faktisk alle årene før 1996.

Endringer i HadCRUT-modellen

I Værstat-artikkelen tilgjengeliggjøres også statistikk som gjør at man kan sammenligne endringene mellom HadCRUT-versjonene.

Vi ser at det er en ikke ubetydelig forskjell mellom versjon 4 av HadCRUT (oppdatert tom. 2021) og nåværende versjon 5 (Analysis). F.eks. ble temperaturestimatet for 2016 økt fra +0,8 grader over snittet for 1961-1990 til +0,93 grader (altså en økning på 0,13 grader).

Det nyeste estimtatet for 2016 utenfor øvre konfidensintervall oppgitt for HadCRUT4.

Dette vil si at statistikken for globale temperaturer man ble presentert for 2016 før 2021 var lavere enn nåværende estimat.

Det er også viktig å merke seg at usikkerheten knyttet til estimatene øker desto lenger tilbake i tid man går. Dette er knyttet til mengden og geografisk dekning for observasjoner som er tilgjengelig å beregne et globalt estimat på. Her vises HadCRUT5 “Non-infilled” fra 1850 til 2022 med øvre og nedre konfidensintervall.

Tilsvar fra Faktisk.no

Alle våre faktasjekker og artikler har en egen endringslogg. Denne oppdateres med alle endringer som er større enn enkle skrivefeil. Her fremkommer endringen vi har gjort i artikkelen fra «målt» til «registrert» tydelig.
Faktisk.no var det første norske mediet som innførte en slik rutine med egen endringslogg.
Endringen i Facebook-innlegget fremkommer i loggen der.


I artikkelen skrev Faktisk.no at 2016 var det varmeste året som er målt noensinne, og at de siste åtte årene er de varmeste som er målt.
Etter henvendelsen valgte vi å endre dette til registrert, da vi var enige i at registrert er en mer presis oversettelse av «on record».

Siden man ikke kan ha ett enkelt termometer som måler temperaturen på hele jorda, lar ikke den globale gjennomsnittstemperaturen seg måle direkte. Den beregnes basert på analyser av temperaturmålinger fra en rekke ulike målestasjoner over hele verden. Det sier vel også seg selv at et gjennomsnitt ikke baseres på én enkelt måling.
Både beregningene til NASA/GISS, NOAA, HadCRUT5, Berkeley Earth og Copernicus viser 2016 som det året med høyeste globale gjennomsnittstemperatur og de åtte siste år som de åtte varmeste, basert på analyser av temperaturmålinger. Det gjør også Carbon Brief sin utregning av gjennomsnittstemperatur basert på rådata, uten justeringer.

Værstat sin vurdering

Den omfattende bruken av begreper som “målt” skaper et inntrykk av at de globale temperaturestimatene er mer sikre enn de i realiteten er.

Værstat mener det er alvorlig at et faktasjekkorgan som Faktisk.no bidro til å forsterke misforståelsen knyttet til beregningsmodellene.

Det er bra at Faktisk.no korrigerer artikkelen etter at feilen ble påpekt, og opplyser dette til leserne i egen logg. Men man må aktivt åpne loggen som ligger under artikkelen som øker terkselen for å oppfatte korrigeringen etter publisering.

Videre så blir det ikke opplyst om endringer på facebook-innlegget. Man må også her aktivt gå inn i endringsloggen for innlegget.

Samlet sett antar Værstat at meget få vil få med seg korrigeringene, og hvorfor språklig presisjon når man omtaler slike beregningsmodeller er viktig.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: Skjermutklipp fra Faktisk.no sin nettside, overskrift fra sak og faktisk.no sin logo.