24. mai skrev Værstat om situasjonen for Svalbards isbreer, og NRKs rapportering at isen angivelig «smelter i rekordfart«.

Data fra mosj.no vist i saken tydet på at påstanden var misvisende. Værstat viste at sommerbalansen ikke så stor endring med unntak av spesielt 2020 som trakk 10 års middel ned. Det var Værstat sin oppfattelse av man ikke kan konkludere så bastant på trender basert på enkeltår.

Værstat sendte spørsmål til Norsk Polarinstitutt, men fikk ikke svar på gjentatte henvendelser.

Etter saken ble publisert, så fikk Værstat svar. Værstat fikk beskjed om at henvendelsene hadde gått i spamfilteret, og at Norsk polarinstitutt ville svare på spørsmålene. Svaret gjengis nedenfor.

Værstat hadde ytterligere spørsmål til Norsk polarinstitutt basert på svarene og forskningen det ble henvist til. Norsk polarinstitutt har ikke svart på disse spørsmålene. Spørsmålene oppgis lenger ned i saken her.

Svar fra isbreforskere i Norsk polarinstitutt

Fra Geir Moholdt og Jack Kohler (26. mai):

Det er riktig at måleseriene viser en svak nedgang i vintermassebalanse og at det er vintertemperaturen som har endret seg mest på Svalbard (ref. saken din). Vinteroppvarmingen påvirker vintermassebalansen negativt ved at vintersesongen starter senere og ender tidligere (Van Pelt et al, 2019). Langtidstrendene for nedbør målt ved de meteorologiske stasjonene på Svalbard er faktisk svakt positive (Førland et al, 2020), mens regionale klimamodeller indikerer at trenden er statistisk signifikant kun i nord (Van Pelt et al, 2019) og ellers ubetydelig.

Trenden for sommerbalanse er også negativ pga. den statistisk signifikant sommeroppvarmingen på Svalbard, og er mer negativ enn trenden for vinterbalanse for all breene på Svalbard med massebalansemålinger. Massebalansen for hele Svalbard har vært modellert av flere og viser en negativ trend for hele øygruppa (Østby et al, 2017; Van Pelt et al, 2019). Vi ser også fra måleseriene på MOSJ at sommerbalansen er mye mer variable enn vinterbalansen, og at den totale balansen i stor grad følger svingningene i sommerbalansen som domineres av smelting.

Det vi henviser til her så langt er den klimatiske massebalansen på breoverflaten. I tillegg må vi ta hensyn til det dynamiske massetappet fra brefronter rundt Svalbard som når ut i sjøen. Det finnes en klar sammenheng mellom vanntemperatur og issmelting/iskalving ved disse brefrontene  (Luckman et al. 2015). Oppvarming av havvannet rundt Svalbard har ført til økt issmelting og kalving ved disse brefrontene, og dermed et økt massetap. Den total massebalansen for Svalbard er negativ og trenden er også negativ, dvs økt massetap, spesielt det siste tiåret. Satellittdata viser den samme trenden (Schuler et al., 2020).

Oppfølgingsspørsmål fra Værstat

Spørsmål fra Værstat 29. mai:

1. Jeg susser over er de bastante konklusjonene basert på utviklingen i sommerbalansen, da det er spesielt to enkeltår 2016 og 2020 som trekker ned trenden. Tar man bort disse to årene, så ser trenden ikke spesiell ut. Kan man trekke så bastante konklusjoner basert værforhold to enkeltår (2020 var jo meget spesielt med en lang varmeperiode med rekordtemperaturer)?

Her er grafene ekskludert disse to årene som trekker betydelig ned.

2. Når jeg leser Østby et al, 2017 vedr. den modellerte utviklingen i klimatisk massebalanse, så ser det ut til å sprike en del mellom metoder som brukes for å estimere. Kan det være en del usikkerhet knyttet til utviklingen?

3. Østby et al, 2017 viser til regimer for utviklingen i klimatisk massebalanse og at det endret seg fra et positivt regime (med positiv massebalanse til rundt 1980 til et negativt regime senere). Dette ser ut til å stemme med temperaturregimene på Svalbard, hvor vintertemperaturene ser ut til å utvikle seg syklisk med «varme» og «kalde» temperaturregimer (dog med positiv trend fra regime til regime, 1900 til i dag).

Kan det være at det klimatiske massetapet de senere år delvis skyldes det «varme» temperaturregimet, og at utviklingen kan kunne endre seg til et «kaldt» regime med positiv klimatisk massebalanse de neste tiårene?

Værstat sin vurdering

Værstat mener det fortsatt er uklarhet rundt de faktisk forhold knyttet til utviklingen for isbreene på Svalbard. Dersom Værstat mottar ytterligere svar fra Norsk polarinstitutt så vil det publiseres, men de har ikke respondert på purring.

Sommerbalansen ser ut til å være relativt stabil dersom man ser bort fra to enkeltår, 2016 og 2020 (når vi ser på utviklingen for isbreene med lengst data). Værstat mener da at det er grunn til å tro at påstanden om at isbreene «smelter i rekordfart» kan være misvisende.

Det er viktig nyansering at det er spesielt vintertemperaturene som er økt, og at svikende vinterakkumulasjon har bidratt til isbreenes massetap.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 91580390 © OndÅ™ej Prosický | Dreamstime.com