Værstat har registrert at det er fokus på potensielt værpåvirkede hendelser som skred. Det var ekstra fokus på dette i forbindelse med ekstremværet «Hans» tidligere i år.

Er forekomsten av skredhendelser økt, og er Norge blitt mer farlig?

For å bidra til økt innsikt i spørsmålene, har Værstat publisert NVE sin skredstatistikk, uten filter. På nettsiden kan man gjøre egne undersøkelser og filtreringer.

Før man gjør seg opp noen meninger om utviklingen, så må man ha NVE sine bemerkninger i bakhodet:

Verdt å merke seg at man kan ikke i uten videre kan si at disse tallene reflekterer en reel utvikling av antall skredhendelser siden fokuset rundt å registrere slike hendelser har økt betraktelig de siste årene.

Registreringene kategoriseres mellom nedbørsrelaterte eller ikke. «Nedbørsrelaterte» skred er skred som NVE anser som utløses i forbindelse med mye nedbør. Dette er jordskred, flomskred og løsmasseskred.

Statistikken fra NVE har data helt tilbake til 900-tallet, men registreringene før nyere tid er relativt få. Det er registrert totalt 5.140 omkomne som følge av skredhendelser fra år 900 til 2022.

Først ser vi på utviklingen i skredregistreringer og registrert kvalitet på registreringen, så ser vi nærmere på utviklingen i antall omkomne som følge av skred.

Utviklingen i antall skred

I visningen for antall registreringen har jeg filtrert på perioden 1900 til 2022.

Vi ser at registringene er relativt få før 1980-tallet, og vi har sett en sterk økning i antallet registreringene som synes å er skjedd stegvis. Først et hopp på 1980-tallet, så rundt år 2000, og igjen rundt 2010.

Både antallet registreringer i nedbørsrelaterte skred, og ikke-nedbørsrelaterte skred har økt betydelig. Antallet registeringer for nedbørsrelaterte skred synes å ha hatt en stabiltrend siden 2010.

Ser vi på angitt kvalitet på registreringene (her filtrert på nedbørsrelaterte skred) så ser vi at det er utfordringer med kvaliteten på dette datasettet.

Kvalitet «Godkjent» indikerer at det er en kvalitetssikring, men ikke hvor høy denne kvaliteten er. Senere har min begynt å kategorisere kvaliteten hvor A har et krav om at registreringen skal representere en faktisk skredhendelse. C gir den høyeste kvalitetssikringen, hvor man også sikrer at det ikke duplikatregistreringer og at riktig skredtype er angitt.

Vi ser at store deler av registreringene etter 2010 har ingen angitt godkjenning, og derfor kun indikerer at det er gjort en registrering.

NVE har svart på spørsmål fra Værstat om det økte antallet registeringer uten angitt kvalitetssikring:

Dette henger i stor grad saman med overføring av data frå Statens vegvesen. Tidlegare var dei aller fleste skredhendingar vi fikk overført frå Vegvesenet automatisk gitt eit kvalitetsnivå C. Dette nivået represeterar i stor grad at vi reknar det som eit reelt skred. På grunn av utfordringar med overføring av data frå Statens vegvesen dei seinare åra kjem skreda no inn «ein anna veg» der denne automatiske merkinga ikkje blir gjort. Kvaliteten på registeringane er ikkje antatt å ha gått ned, men vere ganske samanliknbar med tidlegare.  

Blir Norge farligere som følge av skred?

Selv om man må være meget forsiktig med å trekke noen konklusjoner basert på det økte antallet registreringer, så kan vi se nærmere på antallet omkomne. Værstat antar dette vil være mer pålitelige registreringer som er mer sammenlignbare over tid.

Her ser vi lengre tilbake i tid, og fokuserer på perioden 1700 til 2022, hvor vi også har årlig befolkningsstatistikk fra SSB (starter 1735).

Vi ser at det er registrert 4.070 personer som er omkommet som følge av skred i perioden 1700 til 2022.

290 av disse er omkommet i et skred som er registrert som et nedbørsrelatert skred. 73 av de omkomne er registrert i 35 forskjellige nedbørsrelaterte skred i 1789.

Vi ser også at det er enkeltår som trekker opp statistikken betydelig.

Rundt 1950 så ser det ut som antalle omkomne har stabilisert seg på et nivå uten slike store antall, selv om befolkningen er økt betydelig fra 1800 til 2022 (rundt 5 gangeren).

Vi kan da beregne antall døde per 1 millioner innbyggere for å tydeliggjøre utviklingen:

Statistikken samler antall omkomne per tiår fra 1800 til 2019, og regner om antallet til omkomne per 1 million innbyggere. Da kan vi sammenligne dødeligheten i slike hendelser over tid sett bort fra effekten ved økt antall innbyggere.

Vi ser at dødeligheten fra slike hendelser er drastisk redusert. Fra et nivå rundt 150 omkomne per 1 million innbyggere per tiår på 1800-tallet, så er det gradivis redusert til rundt 20 på 1960-tallet. Dette er vært relativt stabilt siden.

Antallet omkomne fra nedbørsrelaterte skred ligger rundt 1 omkomne per 1 mill innbyggere fra 1940-tallet til 2010-tallet.

NVE har svart på spørsmål fra Værstat om utviklingen i antallet omkomne, og nedgangen siden tidlig 1900-tall:

NVE: Det går særs få liv i skred, heldigvis, samanlikna med kor mange skred som når ned til bebyggelse/veg/jernbane. Statistikken på omkomne er gjerne prega av enkelte ekstreme hendingar. Om skred i snitt tok fleire liv tidleg på 1900-talet har vi ikkje sett på, men det kunne henge saman med særs låg skogdekning og ein større andel personar i rurale strøk. Ein kan og håpe at kartleggingsarbeid, sikringsarbeid, varsling og betre beredskap har ein positiv effekt på antal omkomne. Under Hans var mange evakuerte på grunn av varsel om fare og tilgjengelege faresonekart.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

---

Illustrasjonsbilde: 236090371 | Norway © Arild Lilleboe | Dreamstime.com

(Valldal, Norge – 30. mai 2020)