Værstat har nå publisert ny statistikk for fastlands-Norge. Modellen tar utgangspunkt i seks måleserier spredt rundt i fastlands-Norge med langsiktig statistikk.
Modellen gjør det mulig å ettergå Meteorologisk institutt sin estimeringsmodell som benytter seg av «gridd-metoden». Metoden bruker et stort antall måleserier og baserer seg på kompliserte modelleringer som kan være vanskelig å forstå og ettergå.
I oktober benyttet MET 194 målestasjoner for sin estimeringsmodell, men fjernet tre stasjoner etter Værstat påpekte at disse var svartelistede stasjoner. Les mer om datagrunnlaget til MET sin griddmodell her: MET korrigerer stasjonsnettverk for av beregning nasjonal temperaturstatistikk
Værstat sin modell finner du her: Temperaturstatistikk for Norge (Værstat modell)
Følg med på verstat.no eller meld deg på nyhetsbrevet – senere blir det publisert en egen artikkel som beskriver hvordan Værstat sin modell er laget:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Statistikkene oppdateres automatisk hvert døgn og viser måneds- og årsmiddeltemperaturer så fort observasjonsdata er tilgjengelig fra MET.
Her finner du årsmiddeltemperaturer (avvik mot klimanormal 1991-2020):
..og månedsmiddeltemperaturer (avvik mot normal) for f.eks. februar:
Oppdatering 30.03.2026: La til tekst om antallet målestasjoner som MET bruker i sin gridd-modell.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: ID 34252380 | Norway © Emanoo | Dreamstime.com
Dette er veldig interessant! Og reiser et spørsmål hos meg:
Uten selv å ha gått gjennom METs estimeringsmodell ser det altså ut til at din plotting kommer ut lavere enn MET både for månedsmiddeltemperatur og årsmiddeltemperatur?
I så fall, kan ditt utvalg av færre måleserier (6) enn METs («et stort antall»; hvor mange er det?) anklages for å være mindre representative enn METs, eller er det METs gridd-metode som drar temperaturestimatene mer opp enn rådataene skulle tilsi?
Hei! Takk for hyggelig tilbakemelding på arbeidet. Jeg ser ikke helt at mine estimater har noen systematisk forskjell fra MET sin modell, det varierer en del fra år til år, som tyder på at det selvsagt er en del modellusikkerhet i dette.
Etter det jeg forstår så benyttet de 194 stasjoner i oktober, men fjernet tre stasjoner etter jeg dokumenterte at de hadde brukt stasjoner som er svartelistet (jeg skal legge inn tekst om dette, gikk litt fort når jeg publiserte denne saken). Du kan lese mer her:
https://verstat.no/2025/11/24/met-korrigerer-stasjonsnettverk/
Utfordringen med MET sin modell er at de har mangelfull kvalitetssikring på en del stasjoner, spesielt de som driftes av andre enn MET. Jeg har hatt fokus på det i høst.
Når det kommer til hvordan estimeringsmodellen til MET fungerer (gridd-metoden), så tenker jeg utfordringen er at det er vanskelig for uteforstående å sette seg inn i beregningene. Du kan lese mer om gridd-metoden her: https://verstat.no/2020/06/17/okte-temperaturene-i-norge-i-lopet-av-1900-tallet/
Tanken min med å lage en egen modell basert på seks stasjoner av høy kvalitet er at blir enkelt for de fleste å ettergå beregningene mine og forstå hvordan dette beregnes.
Jeg synes det er ganske stor samsvar mellom min modell og MET sin modell, som er betryggende. Men når det er sagt, så har jeg tidligere skrevet om at MET nå operer med to forskjellige modellresultater for årene etter 2020, og det ligger an til at de skal oppjustere temperaturene med 0,08 grader for hvert av årene etter 2020. Du kan lese om dette her:
https://verstat.no/2026/02/02/met-bekrefter-temperaturjustering/
Jeg mener det er for lite åpenhet og refleksjon rundt usikkerheten knyttet til estimering av nasjonale, regionale og globale temperaturer.
Hei igjen, Ole,
takk for svar.
Det er godt at man ikke finner like åpenbart hårreisende måleproblematikk hos vårt hjemlige MET som nå i lang tid har blitt påvist hos MET UK: Nå sist Dr. Hexters urovekkende funn og feilkilder relatert til innføringen av nyinstallerte, nøyaktige elektroniske enheter som kan registrere ett-minutts varmetopper.
I løpet av et ettårig prosjekt undersøkte Dr. Huxter 340 daglige maksimumstemperaturer registrert på 96 Met Office-stasjoner og oppdaget at disse stedene viste gjennomsnittlige korte varmetopper rundt 1,1°C. De fleste av disse toppene skjedde rundt daglige ‘rekorder’ i søppel-CIMO Class 3, 4 og 5-lokasjoner. Disse stedene har internasjonalt anerkjente ‘usikkerheter’ eller mulige feil på henholdsvis 1°C, 2°C og 5°C. Men temperaturtopper kan forekomme naturlig, så Huxter konsulterte et helt år med individuelle temperaturmålinger på et uberørt klasse 1-område på åpent jordbruksland ved Rothamsted. Fra de innkjøpte registrene – totalt 525 541 – klarte han å utarbeide en grunnleggende sannsynlighetskontroll.
Funnene synes å forsterke mistanken om inflaterte måledata hos MET UK:
Overbevisende statistiske bevis har dukket opp det siste året som viser at det britiske meteorologiske kontoret blåser opp maksimale temperaturmålinger for å skape klimaalarm som støtter netto null. I løpet av de siste 30 årene har Met Office produsert det store flertallet av sine data fra unaturlig varmeherjede ‘søppel’-steder ved hjelp av nyinstallerte, nøyaktige elektroniske enheter som kan registrere ett-minutts varmetopper. Den uavhengige forskeren Dr. Eric Huxter har brukt et år på å undersøke de unaturlige, plutselige økningene som gir mange daglige ‘rekorder’, og sammenlignet de totale toppgjennomsnittene med en plettfri CIMO klasse 1 kontrollstasjon. Han konkluderer med at det «godt kan forklare den gradvise endringen i temperaturendring, og den markante økningen i trinnet med nye daglige maksimumsrekorder siden 1990».
Her er poenget – sammenlignet med Rothamsted-kontrollen med 360 varmetopper på de stort sett søppelstedene, viste en chi-kvadrat-test en svært signifikant forskjell på p <0,0001. Dette betyr at hvis det virkelig ikke var noen forskjell mellom stedene, ville sjansen for å observere en så stor forskjell i varmetopper være mindre enn én av 10 000 – med andre ord, mer usannsynlig enn én av 10 000 og muligens mye mindre – for eksempel én av 100 000.
Lenke: https://wattsupwiththat.com/2026/04/02/researcher-finds-proof-the-met-office-is-inflating-uk-maximum-temperature-records/
Hei! Takk for lenke, dette var jo svært oppsiktsvekkende påstander om stasjonsnettverket til UK MET. Håper virkelig det blir fokus på dette fra andre hold også og en vitenskapelig verifisering av disse funnene.
Jeg har inntrykk av at innføringen av slike automatiske målestasjoner har en stor nedside ved at man fort kan nedprioritere å holde målestasjonen i god stand og man kan falle for fristelsen å bruke måledata som ikke har god nok kvalitet.
Jeg har skrevet om hvordan en falsk nyhet om temperaturrekord i India ble spredt til hele verden før den ble tilbakevist av indiske myndigheter. NRK spredte også den falske nyheten, også i Dagsrevyen etter at indiske myndigheter hadde dementert påstanden. Problemet var at målestasjonen var en ny automatisk stasjon som var plassert slik at vi ikke kunne stole på målingene. Du kan lese saken her: https://verstat.no/2024/05/29/heteslag-norske-medier/
Det burde være mye mer fokus på denne problemstillingen enn det vi får i massemediene.