Værstat lanserte 19. april 2026 en ny temperaturmodell for Norge, og publiserte en artikkel der hele prosessen fra A til Å ble forklart. For første gang fikk allmennheten få innblikk i hvordan en temperaturmodell for et land kan skapes og beregnes.
Modellen sammentilte seks norske målestasjoner med sammenhengende temperaturdata helt siden 1901 (med noen få unntak som ble estimert), og beregnet et avvik mot klimanormal 1991-2020 som er siste offisielle klimanormal.
Bakgrunnen for arbeidet er at Meteorologisk institutt (MET) har publisert to parallelle verdier for årene etter 2020, der en av modellverdiene er 0,08 grader høyere enn forrige beregning. Les mer her: MET bekrefter – temperaturberegninger for 2021 til 2025 vil bli oppjustert
Hvordan blir slike temperaturmodeller til og hvordan blir de justert? Dette ønsker Værstat å belyse.
Etter Værstat sin modell ble lansert skrev klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, kritiske innvendinger til modellen i kommentarfeltet.
La oss gå gjennom innvendingene og revidere modellen!
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Kritiske innvendinger fra Hygen
Hygen skrev følgende i kommentarfeltet (noe forkortet):
Det er dessverre lite om metoden din i blogginnlegget. Jeg tolker det slik at du benytter 6 stasjoner for å estimere temperaturen for Norge. Disse har en form for clustring i nord, og i sør. Med andre ord er et ganske stort strekke i Norge ikke representert, noe som for eksempel vil føre til underestimering av temperaturen sist sommer.
En bedømmelse av oppgaven: Om det hadde vært en Bachelor oppgave så kanskje OK. Om det hadde vært en masteroppgave, dessverre stryk.
Jeg svarte følgende (noe forkortet):
Under overskriften «Beregning av månedlige og årlige gjennomsnitt av temperaturseriene» vises det jo hvordan månedlig og årlig gjennomsnitt beregnet, du kan til og med regne det ut selv da gjennomsnittet av de seks temperaturseriene gir modellresultatet. Alle verdier kan du kontrollere selv på nettsiden for modellen det er lenket til. Beregningen av klimanormal og avvik mot klimanormal er vedlagt i lenket excelark.
Når det gjelder valg av datagrunnlag, så står det jo tydelig at forutsetningen i denne modellen er valg av stasjoner med nær sammenhengende serie fra 1901 til i dag. Da er det jo valgt temperaturserier med høy kvalitet. Etter det jeg kan se så finnes det ingen temperaturserier mellom Dombås og Tromsø med nær sammenhengende temperaturserie for hele perioden. Hvis dette er feil, så kan du jo peke på en temperaturserie som jeg har oversett så kan jeg lage en ny versjon av modellen.
Så la oss ta en nærmere kikk på datagrunnlag mellom Dombås og Tromsø, og se om vi kan revidere modellen.
Hva finnes det av langsiktig temperaturdata mellom Dombås og Tromsø?
Jeg har funnet to temperaturserier med relativt lang datagrunnlag mellom Dombås og Tromsø, Bodø (omtalt i første artikkel) og Værnes.
Bodø har temperaturdata fra januar 1928 til 1947, og mangler temperaturdata fra 1947 til 1953. Dette ga et for mangelfullt datagrunnlag til å bli med i den opprinnelige temperaturmodellen til Værstat (som forklart i artikkelen).
Om vi ser på Værnes så har vi sammenhengende temperaturdata fra 1946. Altså mangler det data fra 1901 til 1946. Også denne temperaturserien har for mangelfullt datagrunnlag. I tillegg er stasjonen relativt nærliggende Dombås som ble valgt på grunn av nær sammenhengende temperaturdata for hele perioden.
Men begge disse to stasjonene har temperaturdata som omfatter klimanormalen 1991-2020, det gjør at vi kan lage versjoner av Værstat sin temperaturmodell som inkluderer disse dataene i perioden det finnes data for.
For enkelthet skyld så er det valgt 1953 som startår for begge målestasjonene for å teste effekten på den første og sammenhengende temperaturmodellen til Værstat ved å legge til disse stasjonene.
Her vises stasjonsutvalget, Bodø i oransje og Værnes i blått. De eksisterende seks målestasjonene i opprinnelig temperaturmodell fra Værstat er oppgitt i grønt:
Beregning av temperaturmodell med 7 og 8 stasjoner
Temperaturdataen for Bodø og Værnes fra 1953 til i dag er nå publisert i datagrunnlaget for modellberegningene. Alle beregninger er visualisert her: Temperaturstatistikk for Norge (Værstat modell).
Som et eksempel kan vi se på beregningene av temperaturgjennomsnitt for 1972 for 6, 7 og 8 stasjoners modeller:
Ovenfor vises alle beregnede årsmiddelverdier for alle 8 stasjoner (basert på datagrunnlaget med månedsmiddelverdier).
Værstat sin modell med 7 og 8 stasjoner gir høyere årsmiddelverdi enn modellen med 6 stasjoner, da både Bodø og Værnes har høyere årsmiddeltemperatur enn gjennomsnittet av de 6 opprinnelige stasjonene.
Likevel er verdiene nærliggende hverandre, så da hjelper det å filtrere kun på de modellene og utvide y-aksen. Det gjøres i visning (8):
Her ser vi at selv om temperaturverdiene er forskjellige, så sammenfaller rullerende tiårsmiddel tett.
Dersom vi beregner avvik mot klimanormal 1991-2020 for alle tre modeller, så får vi se hvordan modellene avviker. Dette gjøres i visning (9):
Vi ser i denne visningen at alle de tre stasjonsutvalgene gir nærliggende resultater, og at det å ta med Bodø og Værnes gir lite utslag på modellresultatene dersom man ser på langsiktig trend (angitt som rullerende tiårsmiddel).
Slik jeg ser resultatene fra denne øvelsen er at den opprinnelige modellen med seks stasjoner gir en relativt god representasjon av temperaturutviklingen i Norge, også for arealet som mangler mellom Tromsø og Dombås. Men om man ser på modellen på årlig basis, så kan lokale værforhold gi utslag slik som det varme sommerværet i Trøndelag i 2025.
Dersom vi ser alle modellresultatene i samme visning opp mot MET sin gridd-modell, så ser vi at utvalget av 8 stasjoner (med Værsnes) gir noe høyere modellresultat for 2025 enn utvalget med seks og syv stasjoner – men ikke like høyt resultat som MET sin nåværende offisielle modell (før oppjustering på 0,08 grader):
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: ID 37962157 © Yuriy Brykaylo | Dreamstime.com