9. januar i 2026 publiserte Værstat Meteorologisk institutt (MET) sin temperaturmodell for fastlands-Norge. Med det fikk nå allmennheten enkel tilgang til estimatene MET lager på månedlig og årlig basis for Norge.
Disse modellresultatene danner ofte grunnlag for medieomtaler og bastante påstander om temperaturer i Norge som helhet. Som regel publiserer MET kun en fargeoversikt over temperaturene hvor fargene angis fra «ekstremt kaldt» til «ekstremt varmt» slik som for rapporten for 2025:
I årsoppsummeringen for 2025 hevdet MET at «2025 er det varmeste året vi har målt«, uten forbehold i overskrift. Dette er feil, da man ikke kan måle temperaturen for hele fastlands-Norge – de bruker en estimeringsmodell.
I slike modeller er det alltid usikkerhet, men dette videreformidles ikke til allmennheten.
Etter å ha publisert MET sitt datagrunnlag, publiserte Værstat 26. januar en artikkel der Værstat dokumenterte at MET har to ulike temperaturverdier for årene 2021 til 2025. Temperaturer i faktiske temperaturverdier er 0,08 grader høyere en avvik mot klimanormal 1991-2020.
MET svarte først at det var endring i modellen som hadde ført til nye resultater som er 0,08 grader høyere (endringer i høydegradienten). Men etter å ha stilt oppfølgingsspørsmål kunne Værstat videreformidle at oppjusteringen skyldes at man bruker ny klimanormal (1991-2020) for beregning av temperaturer etter 2020, mens de får årene før 2020 bruker en eldre klimanormal. MET vil altså bruke to forskjellige beregningsmetoder – en før 2020 og en annen etter 2020.
Det er tydelig at arbeidet med slike temperaturmodeller er komplisert, selv for MET.
Derfor har Værstat brukt en del tid og ressurser på å utvikle og publisere en alternativ temperaturmodell for fastlands-Norge for å kunne ettergå resultatene fra MET sin modell. MET sin modell er tilnærmet umulig for utenforstående å ettergå grunnet kompleksiteten i slike gridd-modeller.
I denne artikkelen beskrives hvordan Værstat gikk frem for å utvikle en helt ny temperaturmodell for fastlands-Norge, som ble lansert 23. mars 2026.
Takk til Jarle Bergene som sendte over sin egen temperaturmodell som ga inspirasjon til dette arbeidet. Modellen til Bergene tok utgangspunkt i åtte Nibio-stasjoner, og ga tilsvarende resultater.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Stasjonsbasert modell for hele fastlands-Norge
Det er i utgangspunktet umulig å lage en perfekt temperaturmodell som gir den nøyaktige gjennomsnittstemperaturen for hele det geografiske området fastlands-Norge. Da ville vi måttet hatt nesten uendelig mange målere som dekket hele arealet.
Men det vi kan gjøre er å estimere temperaturen ved å bruke målestasjoner vi har. Den norske estimeringsmodellen baseres på et forskningsarbeid publisert 2006: Comparison of grid-based and station-based
regional temperature and precipitation series (Inger Hanssen-Bauer, Ole Einar Tveito og Hanna Szewczyk-Bartnicha).
Vi har to ulike metoder vi kan bruke for å lage dette estimatet – enten ved «gridd-metoden» som deler arealet opp i like store firkanter på 2×2 km, eller ved en stasjonsbasert modell.
En gridd-basert datamodell estimerer en verdi per firkant på 2×2 km basert på geografien og nærliggende målestasjoner. Dataen fra målestasjonene er originaldata, og er ikke korrigert for inhomogeniteter slik som urbaniseringseffekter eller flytting av stasjoner. I og med at det er store arealer uten data så beregner man verdier for firkanter uten nærliggende måleobervasjoner.
Den andre metoden er «stasjonsmetoden» der man velger et utvalg av målestasjoner med kvalitetssikrede data som er justert for å gjøre verdiene sammenlignbare over tid. Dette innebærer å justere for flytting av stasjonene, urbaniseringseffekter, endringer av utstyr også videre.
Forskningsarbeidet publisert i 2006 sammenlignet metodene, og viste at estimatene var sammenfallende for sør-øst Norge, spesielt etter 1940. Mens før 1940 så ga «gridd-metoden» noe høyere temperaturverdier:
Det er etter det Værstat forstår ikke gjort tilsvarende testing av gridd-metoden etter dette forskningsarbeidet.
Vi vil nå utarbeide en stasjonsbasert modell for å estimere temperaturer for fastlands-Norge.
Valg av stasjoner – seks målestasjoner med sammenhengende datagrunnlag
Det første vi må gjøre er å plukke et utvalg av stasjoner som danner datagrunnlaget for modellen vår.
I fjor så publiserte Værstat en unik stasjonsoversikt over alle stasjonene som måler temperaturer i MET sin database. Denne gir en geografisk visualisering av stasjoner vi velger.
Værstat har tatt utgangspunkt i målestasjoner som har sammenhengende (eller nær sammenhengende) temperaturserie for hele perioden 1901 til 2026.
Følgende stasjoner er valgt: Domås (SN16560), Færder Fyr (SN27500), Utsira Fyr (SN47300), Tromsø (SN90450), Karasjok (SN97251) og Vardø (SN98550). Stasjonene gir en god spredning gjennom fastlands-Norge.
Svakheten er at det mangler en stasjon mellom Dombås og Tromsø, som gir en relativt stort areal som ikke dekkes av målestasjon. Årsaken til dette er at det ikke finnes en stasjon her som har en sammenhengende temperaturserie i perioden 1901 til i dag.
Bodø har f.eks. kun sammenhengende serie fra 1953 til 2026, og faller derfor ut:
De seks målestasjonene som er valgt vises her:
Brudd i dataserier – estimering av månedsmiddelverdier som mangler
Værstat har tatt utgangspunkt i månedsmiddeltemperaturer, som vil gi oss mulig til å publisere både estimerte måneds- og årsmiddeltemperaturer for fastlands-Norge.
Men et problem som er vanskelig å komme unna er hull i dataserier. Det vil si at noen få måneder i en ellers sammenhengende måleserie mangler verdier. Det kan være på grunn av feil på måleutstyr eller at man rett og slett ikke har samlet data i disse periodene, og man har ikke nok data for å beregne homogeniserte data.
Dersom vi tar en kikk på månedsmiddeltemperaturer for Dombås så ser vi at det mangler temperaturverdier for perioden fra juni 1976 til oktober 1977:
For å skape en sammenhengende dataserie, så er det derfor valgt å estimere temperaturverdier for i perioder som mangler data i temperaturseriene som er valgt.
Følgende oversikt viser et eksempel for estimering av månedsmiddelverdi for oktober 1976 for Dombås (SN98550):
Vi har komplette datasett for periodene før og etter 1976 for oktober måned, og da kan vi beregne hvordan temperaturene varierer mellom Dombås og de andre. Avviket mellom gjennomsnittet av de andre stasjonene og Dombås varierer mellom -0,1 og -4,4 grader, og gjennomsnittet for avviket for de fem foregående og etterfølgende årene er -2,4 grader for oktober måned.
Estimatet for oktober måned for Dombås beregnes ved å trekke fra snittavviket (på 2,4 grader) fra gjennomsnittet for de andre stasjonene som er 3,2 grader. Estimatet blir da +0,8 grader for oktober 1976 for Dombås.
Denne metoden er brukt for å beregne månedsmiddel for Dombås for oktober 1976 til september 1977. Det vil si at det er større usikkerhet knyttet til disse verdiene, og det estimerte måneds- og årsmiddeltemperaturene for Værstat sin temperaturmodell for denne perioden.
I tillegg mangler det en dag for å et komplett månedsmiddel for Færder Fyr for desember 2014 og en dag for juni måned for Vardø. I disse tilfellene er det estimert månedsmiddel med dataen som er tilgjengelige for disse månedene.
Beregningene for alle estimatene fra Værstat er tilgjengelige her.
Beregning av månedlige og årlige gjennomsnitt av temperaturseriene
Nå har vi et komplett datasett over alle seks temperaturseriene.
Først kan vi beregne et månedsgjennomsnitt av temperaturseriene, som gir oss en gjennomsnittsserie som er angitt i sort farge i grafen nedenfor (eksempel for januar måned):
I dette eksemplet er det vist et skjermutklipp for januar måned og verdiene for 1979 vises. Gjennomsnittet for alle temperaturseriene blir -9,2 grader for januar 1979. Beregningsmodellen gjør tilsvarende beregning for alle måneder og alle år i perioden 1901 til i dag.
Den samme øvelsen kan vi gjøre på årsgjennomsnittene:
I dette eksemplet er det vist et skjermutklipp for årsgjennomsnitt per temperaturserie. Dersom vi beregner gjennomsnittet av alle årsgjennomsnittene, så får vi 2,4 grader. Prøv selv!
Værstat sin estimeringsmodell for temperaturverdier for fastlands-Norge er angitt i sort.
Men hvordan kan vi bruke denne modellen for å ettergå MET sin gridd-baserte estimeringsmodell?
Den største utfordringen vår nå er at temperaturene varierer med høyden og plasseringen målestasjonen er plassert i. Det vil si at våre utvalgte målestasjoner har stor variasjon mellom de som er plassert ved havet og de som er plassert langt nord.
La oss først se nærmere på fire temperaturserier som ved en tilfeldighet har svært nærliggende årsmiddeltemperaturer. Domås og Vardø, og Færder Fyr og Utsira Fyr:
I utvalget vi har gjort ovenfor så ser vi at trenden over tid (angitt som tiårs rullende middel i rødt) er svært sammenfallende. Så utviklingen i temperaturene i Norge ser ikke ut til å variere så mye om vi ser bort fra høyden eller landsdelen målestasjonen ligger i.
Beregning av avvik mot klimanormal 1991-2020
Siden gjennomsnittet mellom de utvalgte temperaturseriene gir en misvisende påvirkning av høyde og lokalisering de er plassert i (de blir ikke representative for det totale arealet og høydevariasjonen i Norge), så kan vi se bort fra temperaturverdiene og heller beregne et avvik mot en klimanormal.
Meteorologer har valgt å beregne slike klimanormaler på lenger på 30 år, og siste klimanormal som er satt er perioden 1991-2020. Store Norske Leksikon beskriver klimanormaler slik:
I 2021 ble normalperioden 1991–2020 tatt i bruk. De foregående periodene har vært 1901–1930, 1931–1960 og 1961–1990. Alle disse fire 30-årsperiodene kalles «standard normalperiode». Bakgrunnen for valget av faste perioder er ønsket om en felles referanseperiode. Lengden 30 år er valgt som et kompromiss mellom kravet om lengst mulig tid for å utjevne tilfeldige variasjoner, og kortest mulig tid for å fange opp endringer i den midlere tilstanden.
Samme klimanormal og avvik mot klimanormal (1991-2020) er valgt av MET for å estimere temperaturer for fastlands-Norge.
Dersom man beregner et gjennomsnitt av temperaturverdiene for Værstat sin estimeringsmodell for fastlands-Norge for perioden 1991-2020 så blir det 4,0 grader. Det blir vår klimanormal. Avvik mot årsgjennomsnittet for 1979 (vist i figur 8 ovenfor) på 2,4 grader blir da -1,6 grader.
Altså var gjennomsnittet for alle de seks temperaturseriene i 1979 1,6 gradere lavere enn gjennomsnittet for hele perioden 1991-2020. Beregningen av avvik mot klimanormal 1991-2020 for alle årene i perioden 1901 til 2025 er tilgjenglig her.
På verstat.no er dataen publisert grafisk. Nedenfor er et skjermutklipp, og vi kan se verdiene opp mot MET sin gridd-estimerte temperaturmodell for fastlands-Norge:
Vi ser at avvikene mot klimanormal 1991-2020 fra Værstat sin estimeringsmodell og MET sin gridd-modell er sammenfallende og gir tilsvarende langsiktig trend.
Værstat sin modell bekrefter at 2025 hadde en årsmiddelverdi som er høyest i perioden 1901-2025. Mens MET sin modell gir 1,48 grader over klimanormal 1991-2020, så gir Værstat sin modell 1,24 grader. Selv om Værstat sin estimerte avvik mot normal for 2025 er 0,24 grader lavere, så er avviket likevel høyest i datasettet.
Resultatet styrker altså MET sin påstand om årsrekord for fastlands-Norge for perioden 1901-2025. Men variansen og det at MET har beregnet to ulike verdier for 2025 viser at det er en usikkerhet i slike beregningsmodeller.
Om man ønsker å ettergå påstander og verdier, eller undersøke langsiktige trender for fastlands-Norge så kan man nå får informasjonen på verstat.no: Temperaturstatistikk for Norge (Værstat modell)
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: ID 93422658 | Norway © Stein Egil Liland | Dreamstime.com
Hei
Jeg regner med at du planlegger å publisere denne modellen i et tidskrift med fagfellevurdering? Si ifra når den er publisert.
Hei! Nå har jeg dessverre ikke skattefinansiering slik at jeg har kapasitet til en slik prosess. Arbeidet her gjør jeg på kveldstid etter jobb, så det begrenser en del.
Du kan jo fagfellevurdere den? All informasjon er tilgjengelig i artikkelen og i visualiseringene som er publisert her: https://verstat.no/temperaturstatistikk-for-norge-vaerstat-modell/
Men når vi ser resultatene for årsmiddel avvik mot normal mot gridd-modellen til MET, så er jo ikke resultatene så langt unna?
Grunnen til at jeg gjorde dette arbeidet er at det er tilnærmet umulig for allmennheten å sette seg inn i denne gridd-modellen og forstå hvordan estimatene blir til.
-Ole
Det er dessverre lite om metoden din i blogginnlegget. Jeg tolker det slik at du benytter 6 stasjoner for å estimere temperaturen for Norge. Disse har en form for clustring i nord, og i sør. Med andre ord er et ganske stort strekke i Norge ikke representert, noe som for eksempel vil føre til underestimering av temperaturen sist sommer.
En bedømmelse av oppgaven: Om det hadde vært en Bachelor oppgave så kanskje OK. Om det hadde vært en masteroppgave, dessverre stryk. Om det hadde vært kjernen i en vitenskaplig artikkel for å representere Norge med en ny temperatur, avvisning da metoden gir for svak representasjon for hele Norge.
Mener du det står lite om metoden? Dette forstår jeg ikke. Under overskriften «Beregning av månedlige og årlige gjennomsnitt av temperaturseriene» vises det jo hvordan månedlig og årlig gjennomsnitt beregnet, du kan til og med regne det ut selv da gjennomsnittet av de seks temperaturseriene gir modellresultatet. Alle verdier kan du kontrollere selv på nettsiden for modellen det er lenket til. Beregningen av klimanormal og avvik mot klimanormal er vedlagt i lenket excelark.
Når det gjelder valg av datagrunnlag, så står det jo tydelig at forutsetningen i denne modellen er valg av stasjoner med nær sammenhengende serie fra 1901 til i dag. Da er det jo valgt temperaturserier med høy kvalitet. Etter det jeg kan se så finnes det ingen temperaturserier mellom Dombås og Tromsø med nær sammenhengende temperaturserie for hele perioden. Hvis dette er feil, så kan du jo peke på en temperaturserie som jeg har oversett så kan jeg lage en ny versjon av modellen.
Årsaken til dette valget er å lage en modell med så høy datakvalitet som mulig og som det er mulig for så mange som mulig å følge stegene i utarbeidelsen fra A til Å.
Valget MET har gjort er å nedprioritetere datakvalitet og heller velge et stort antall temperaturserier med varierende kvalitet (også stasjoner som eies av andre enn MET som dere ikke har så god kontroll på, ref. saken hvor dere fjernet svartelistede stasjoner). Metoden gjør det også nær sagt umulig for de aller fleste å forstå og kunne ettergå hvordan estimatene deres blir til.
Når det gjelder større arealer som mangler representasjon. Tenker du at de globale temperaturmodellene også ville strøket som mastergradavhandling da disse mangler store arealer, som gir en modell med for svak representasjon av hele jordkloden? Spesielt før 1900.
Litt utdypning:
Jeg skjønner godt at du er skuffet over at jeg ikke sier denne modellen er super, men den har store mangler.
Modellen din, med flat midling, gir en uforholdsmessig vekt på Dombås og Tromsø. Du poengterer selv: «(de blir ikke representative for det totale arealet og høydevariasjonen i Norge)» i overgangen fra absolutt temperatur til avviket fra normalen, men problematiserer ikke videre den ekstreme geografiske skjevheten i modellen. Det at du i en så forenklet modell jobber med avviket fra normalen blir underordnet den arealmessige skjevheten i modellen. Jeg sier ikke at modellen vi bruker er perfekt, men den tar bedre hensyn til de arealmessige skjevhetene i observasjonsgrunnlaget.
For ordens skyld: Dette er min siste kommentar i denne tråden.
Nå har jeg ikke sagt modellen er super. Jeg vil si at alle modeller har svakheter. Styrken i denne modellen er datakvaliteten og at den er enkelt etterprøvbar for allmennheten.
Jeg poengterer tydelig svakheten i denne teksten:
«Svakheten er at det mangler en stasjon mellom Dombås og Tromsø, som gir en relativt stort areal som ikke dekkes av målestasjon. Årsaken til dette er at det ikke finnes en stasjon her som har en sammenhengende temperaturserie i perioden 1901 til i dag.»
Mener du fortsatt at du ville strøket dette om det var en masteroppgave?