Dagbladet publiserte 1. april en spekulativ artikkel der tabloidavisen hevder forskere “slår alarm” om sommertørke i Europa.

Artikkelen ser ut til å være basert på en artikkel The Guardian, som har skrevet om en forskningsartikkel som ser på utviklingen i sommertørkeindeks for Europa.

Følgende forskningsartikkel tas det utgangspunkt i:

Büntgen, U., Urban, O., Krusic, P.J. et al. Recent European drought extremes beyond Common Era background variability. Nat. Geosci. (2021)

Oppsummert om påstandene

Følgende mener Værstat fører til et misvisende bilde av forskningen:

1. Det nevnes ikke at det er registrert en tilsvarende tørkeperiode på 1500-tallet, to høyeste tørkeindeksverdier er årene 1508 og 1509
2. Den store naturlige variasjonen nevnes ikke
3. Forskernes bemerkninger om usikkerhet nevnes ikke (høyere usikkerhet desto lengre tilbake i tid man går)

1. Nevner ikke tørkeperioden på 1500-tallet

Følgende vises det til funnene fra forskningsartikkelen:

Av de 20 mest alvorlige tørkene i måleperioden fra 75 f.kr til 2018, er 2015, 2016, 2017 og 2018 på lista.

Dersom vi ser i figur 6 i forskningsartikkelen ser vi en minst like oppsiktsvekkende periode på 1500-tallet. Mens fire av de 20 høyeste verdiene ble beregnet på 2000-tallet, finner vi fem fra 1507 til 1512. De to høyeste tørkeverdiene finner vi i 1508 og 1509.

Det er uklart hvorfor mediene unnlater å nevne denne viktige perioden.

Perioden på 1500-tallet viser at nåværende tørkeperiode ikke er utenfor hva man sannsynlig har opplevet tidligere i Europa siden 75 f.kr.

2. Nevner ikke de store naturlige variasjonene

Værstat vil som første medie videreformidle den faktiske forskningsfunnene. Se figur nedenfor.

Dersom vi ser på perioden før de registrerte økningene i atmosfærisk konsentrasjon av CO2, så ser man en betydelig variasjon i tørkeindeksen.

Endringen gjennom 1900-tallet ser således ikke ut til å være en ekstraordinær endring i tørkeforekomsten. Det ekstraordinære synes å være at man har hatt en periode som ligner perioden 1508-1512.

Å se utviklingen, slik den er antydet i forskningsartikkelen, gir et betydelig mer nyansert bilde. Det er uklart hvorfor mediene unnlater å vise grafisk fremstilling av tørkeindeksen.

Et viktig spørsmål burde være hva som skjedde på 1500-tallet, og hvilke likhetstrekk det er mellom nåtiden og denne tilsvarende sommertørkeperioden.

3. Nevner ikke usikkerheten

I jakten på senasjonsnyheter, så synes ikke usikkerhet i forskningsfunn å være spesielt interessant å videreformidle. Dagbladets artikkel er intet unntak i så måte.

Værstat videreformidler usikkerheten i rekonstruksjonen av sommertørkeindeksen fra forskningsartikkelen:

Det viktige å notere seg angående usikkerheten er at utvalget varierer gjennom undersøkelsesperioden, med betydelig høyere utvalg gjennom 1900-tallet.

Som forskerne fremhever, så ser man en konsekvent reduksjon i usikkerheten i tallgrunnlaget frem mot nåværende tid.

Hvordan denne usikkerheten kan påvirke forskningsresultatene nevnes ikke i Dagbladets artikkel.

Det synes ikke være belegg for påstanden “Det har ikke vært tørrere på 2100 år” uten å nevne usikkerheten og de tilsvarende tørkeperioden på 1500-tallet.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook, det alternative sosiale mediet MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.