«Verste tørken» i Europa på 500 år. Men hva viser forskningen?

Værstat har notert at det sirkulerer konkluderende påstander om at tørkeperioden sommeren 2022 i Europa skal ha vært den verste på 500 år.

Påstanden fikk bred spredning i norske medier gjennom NRK, Dagbladet, Framtida junior og en NTB-sak, som er videreformidlet i blant annet Aftenposten, Nationen og forskning.no.

Sist ut med å gjengi konkluderende påstander om tørken var Bjørn H. Samset, seniorforsker ved Cicerio og forfatter i FNs klimapanel i en kronikk i Aftenposten lørdag 27.08.2022.

Følgende konkluderer Samset og knytter tørken til global oppvarming:

Ekstrem og langvarig hete fra sør til nord og fra juni til august. Den verste tørken på 500 år, bare fire år etter forrige gang vi så samme overskrift. Flom. Stormer. Været er villere, varmere og våtere – og dyrere. Akkurat som vi lenge har visst at det ville bli.

FNs klimapanel slo i fjor ettertrykkelig fast at ekstremvær over hele kloden allerede er sterkt forverret av global oppvarming. Deriblant varme, tørke og ekstremregn i Europa.

Vi tar en nærmere titt på hvor påstandene kommer fra. Vi ser også på hva fagfellevurdert forskning og hva FNs klimapanel sier om tørketrender i Europa.

Opprinnelsen til påstanden om «verste tørken» på 500 år i Europa

Værstat har sporet opprinnelsen til påstanden om at årets tørkeperiode skal ha vært verste på 500 år. NRK gjenga 16. august et sitat i Euronews (10. august) fra den politisk ledede EU-kommisjonen sitt forskningssenter EC-JRC, som hevdet at tørken «kan være den mest ekstreme på 500 år«.

Følgende uttalte seniorforsker Andrea Toreti i forskningssenteret til Euronews (fritt oversatt):

«Vi har ikke fullt ut analysert hendelsen (dette årets tørke) fordi det er pågående. Men basert på min erfaring så tror jeg at dette kanskje er mer ekstremt enn 2018,» sa han.

«For å gi et perspektiv, så var 2018-tørken så ekstrem at ved å se tilbake minst 500 år, så har det ikke vært noen tilsvarende hendelser lik 2018-tørken. Dette året tror jeg er virkelig verre enn 2018.»

Det er grunn til å tro at spekulasjonene fra en seniorforsker i EU-kommisjonen sitt forskningssenter er kilden. Forskningssenteret har ikke fullført analysene over årets tørkeperiode, men det er grunn til å tro at tørken vil vise seg å være tilsvarende 2018 eller verre.

Forskningen som ligger bak påstandene

Det gis ikke kildereferanse fra EU-kommisjonen sitt forskningssenter på hvilken forskning man baserer påstandene på.

Værstat har tidligere skrevet om en forskningsrapport fra 2021 som analyserte utviklingen i tørkeperioder i sommermånedene i Europa. Forskningen studerte årringer fra trær som ble brukt som en såkalt proxy for tørke.

Les mer i saken fra 2021. Værstat mener Dagbladet gjenga påstander fra The Guardian som begge unnlot å nevne svært vesentlige opplysninger: Villedende om europeiske tørkeperioder i Dagbladet

Følgende forskningsartikkel ligger etter Værstat sin forståelse til grunn for påstander om «verste tørke» på 500 år:

Büntgen, U., Urban, O., Krusic, P.J. et al. Recent European drought extremes beyond Common Era background variabilityNat. Geosci. (2021) [bak betalingsmur]

Forskningen lister opp de 20 tørreste somrene i Europa som de har tolket ut ifra tre-ringene:

Büntgen et al. 2021, fig. 6 Reconstructed hydroclimatic extremes. Værstats uthevinger i gult

Vi ser her at de to tørreste somrene ble beregnet til 1509 og 1508, begge tørrere enn 2018. Syv av de 20 tørreste somrene i Europa er beregnet til de 30 første årene av 1500-tallet (deriblant 1507-1510, mens fire er i perioden 2015-2018.

Det er derfor tydelig at de senere årenes tørkeperioder ikke er uten presedens i denne analysen.

Forskningen trakk frem at summen av fire- og femårsperioden for 2015 har høyere beregnet for tørke enn 1510 (-4,50 mot -4,30 og -4,09 mot -4,06). Dette var kilden til påstandene i The Guardian (gjengitt i Dagbladet) om at perioden var «tørreste på 2000» år.

Langsiktig utvikling i «sommertørke» i Europa

La oss se videre på forskningen og en grafisk representasjon av hele datasettet over sommertørke (for perioden juni til august) i Europa:

Büntgen et al. 2021, fig. 8. Tykke streker er 50-års utjevning, stripete linje er langsiktig lineær trend. Værstats egne uthevelser i gult (perioden 1400 til 1600 og 1900 til 2018). scPDSI = Self-Calibrated Palmer Drought Severity Index. Sommermåneder juni, juli og august (JJA)

Værstat viser de tilsvarende tørkeperioden på 1500-tallet og 2000-tallet i gult.

Datasettet er interessant ved at det viser en gradvis økt sommertørkeforekomst i Europa i perioden gjennom 2100 år. Dette vises ved en lineær negativ trend. Dette foregikk altså lenge før industrialiseringen på 1800-tallet.

Vi ser også at perioden 700 til 1500 så en sterkere negativ trend, før man ser en reversering av trenden over relativt kort tid, etter den sterke tørkeperioden på 1500-tallet.

Vi ser også at den negative trenden på 1900-tallet (i tykk grønn linje) ikke er uten presedens i datasettet. Se f.eks. perioden 200 til 300.

Relativt sterke variasjoner på kort og lang sikt ser ut til å være normen.

Hva med trenden i tørke i Europa de siste 170 årene?

Det er gjort forskning som har sett nærmere på perioden etter industrialiseringen i Europa. Denne ser ikke kun på sommertørke, men tørke generelt gjennom året.

Vicente‐Serrano et al. Long-term variability and trends in meteorological droughts in Western Europe (1851-2018). International Journal of Climatology, 2020 [bak betalingsmur]

Forskningen er omtalt av Jen Olaf Pepke Pedersen i en kronikk i danske Weekendavisen 26. august hvor han kritiserer mediene omtale av årets tørkeperiode i Europa.

Forskningen konkluderer følgende om utviklingen i meteorologisk tørke i Vest-Europa i perioden 1851-2018 (fritt oversatt, egne uthevinger):

Resultatene avdekker et generelt fravær av langsiktige trender med statistisk signifikans i området som er studert, men unntak av signifikante trender i noen stasjoner, som generelt dekker korte perioder. Den største negative trenden i SPI-3 (dvs. økt tørketilstander) ble funnet for sommer i de britiske og irske øyer. Generelt sett så har tørkeepisoder observert de siste to eller tre årtiene hatt presedens gjennom de siste 170 årene, noe som understreker behovet for langsiktige trender for å vurdere endringer.

Forskningsrapporten gir også en grafisk fremstilling av tre- og tolv-månedlig påvirkning av tørke for andel av vesteuropeisk landareal. Fremstillingen underbygger påstanden om at det ikke kan vises til signifikante trender i området som er studert.

Fig. 8: Utvikling i europeiske landområder påvirket av mild (oransje), moderat (rød) og alvorlig tørke (mørk rød) fra 1871 til 2018. Vedlegg til forskningsrapporten.

Mens forskningsrapporten som ser på utviklingen gjennom 2000 år kan vise til en trend gjennom 1900-tallet når man ser på kun sommermånedene gjennom å studere å analysere årringer, så ser man ikke tilsvarende trend gjennom å undersøkelsen av nedbørsdata de siste 170 årene for Vest-Europa.

Hvorfor ser vi ikke tilsvarende trend som årring-studien de siste 170 år?

Årsaken til at vi ikke ser tilsvarende trend i nedbørstatistikk kan være med bakgrunn i typen tørke som studeres.

National Drought Mitigation Center (NDMC) i USA har skrevet om problemstillingen rundt definering av begrepet «tørke», og at forskning oppdaget tidlig 1980-tall at det fantes over 150 definisjoner på «tørke».

Man jobbet derfor frem fire hovedkategorier; meteorologisk tørke, landbrukstørke, hydrologisk tørke og sosioøkonomisk tørke.

Ifølge MDMC så har all tørke utspring i meteorologisk tørke gjennom f.eks. redusert nedbør, høye temperaturer, mindre skydekke og mer solskinn som fører til økt fordampning.

Meteorologisk tørke bidrar til uttørkning av jordsmonnet som bidrar til redusert plantevekst og landbruksutbytte (såkalt landbrukstørke). Slik uttørking kan igjen bidra til redusert tilsig til innsjøer, vannmagasin og våtmarker.

Den siste tørkedefinisjonen går inn på de samfunns- og miljømessige konsekvensene, som for eksempel på økte matvarepriser som følge av lavere utbytte fra landbruk.

Kompleksiteten i tørkedynamikken gjennom de forskjellige fasene gjør det vanskelig å tolke påstander som fremmes om «tørke».

De fleste vil nok tolke tørke som konsekvensene man ser med egne øyne for landskapet (gjennom uttørking av jordsmonnet og konsekvenser for plantelivet), mens det relevante klimamessige definisjonen må være årssakene gjennom meteorologisk tørke (fra redusert nedbør eller økt fordamping).

Værstat antar at forskningen som henvises til som bakgrunn for påstanden om «verste tørke på 500 år» bunner i måling av uttørkning av jordmånnet med konsekvensene dette har for trevekst (og dermed årringene). Mens kilden til tørkeperiodene må være enten redusert nedbør eller økt fordamping.

Det er derfor mulig at det både har vært stabil nedbørstrend i Vest-Europa samtidig som man har hatt tilsvarende uttørking av landskapet som på begynnelsen 1500-tallet.

Hva sier FNs klimapanel om utviklingen i europeisk tørke?

FNs klimapanel publiserte i 2021 sin 6. vurderingsrapport om klimaendringer. Den fulle tekniske rapporten for det fysiske vitenskapelige grunnlaget gir innsikt i forskningsverdens resultater vedrørende utvikling av tørkeperioder og eventuell økt alvorlighetsgrad av tørke i Europa.

Kapittel 11.6 (11.6.2.1), side 1573 gir oversikt over forskningen rundt observasjoner som gjelder meteorologisk tørke og eventelle endringer i slik tørke.

Utdrag fra rapporten, fritt oversatt:

Noen AR6-regioner [regioner fra 6. vurderingsrapport, red.anm.] viser en reduksjon i meteorologisk tørke, som inkluderer nordlige Australia, sentrale Australia, nordlige Europa, og sentrale Nord-Amerika (seksjon 11.9). Andre regioner viser enten ingen betydelige langsiktige trender i meteorologisk tørke, eller de viser blandende signaler som avhenger av tidsperioden eller delregioner man vurderer, som inkluderer sørlige Australia og middelhavsområdet.

Side 1686 til 1692 gir en oversikt i tabellform som oppsummerer og underbygger funnene med referanser til forskning.

FNs klimarapport gir konklusjonene sine i form av «sikkerhet» (confidence), fra høy, medium til lav. Høy sikkerhet betyr av konklusjonen er underbygget med flere forskningsrapporter som viser samme resultat, mens lav betyr at det mangler forskning eller at hypotesen mangler forskningsresultater som underbygger den.

Følgende konklusjoner med definert sikkerhet for meteorologisk tørke (MET), uttørking av landskap (AGR/ECOL) og hydrologisk tørke (HYDR) er gjort av FNs klimapanel:

  • Grønland/Island: MET (lav), AGR/ECOL (lav), HYDR (lav)
  • Middelhavsområdet: MET (lav), AGR/ECOL (medium), HYDR (høy)
  • Vest-/Sentral-Europa: MET (lav), AGR/ECOL (medium), HYDR (lav)
  • Øst-Europa: MET (lav), AGR/ECOL (lav), HYDR (lav)
  • Nord-Europa MET redusjon (medium), AGR/ECOL (lav), HYDR reduksjon (medium)

Vi ser at FNs klimapanel mener det er høy sikkerher kun i hypotesen for at man har sett en økning i hydrologisk tørke i middelhavsområdet, men har samtidig lav sikkerhet for hypotesen om økt meteorologisk tørke i samme område.

Nord-Europa skiller seg ut ved at man har middels sikkerhet for hypotesen om at man har sett en reduksjon i både meteorologisk og hydrologisk tørke. Reduksjon i hydrologisk tørke har antageligvis vært positiv for norsk vannkraft, ved at det kan ha bidratt til høyere tilsig til vannmagasinene våre.

Det synes derfor å være misvisende å konkludere på årssaksforholdene bak den nåværende tørken i Europa, som er tilsvarende den man ser i årringene fra begynnelsen av 1500-tallet. Det er også usikkerhet rundt kilden til tørken, som vises ved lav sikkerhet i konklusjonene rundt meteorologisk tørke i Europa i FNs klimapanels siste tekniske rapport (AR6).

Værstat var i kontakt med Bjørn H. Samset gjennom arbeidet med artikkelen som har gitt konstruktive tilbakemeldinger på spørsmål fra Værstat, og har vist til de forskjellige tørketypene og klimapanelets konklusjoner.

Oppdatering 31.08.2022 – Gjort noen språklige rettinger.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

  • Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 86235214 / Drought © Sawat Banyenngam | Dreamstime.com

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.