De senere dagene så har det versert en del nyhetssaker om endringer i klimaforskeres bruk av fremstidsscenarioer.
22. mai publiserte nettsiden CarbonBrief en gjennomgang av de ny klimasimuleringene i CMIP7. Disse simuleringene er datagrunnlag som klimaforskere bruker for å spå fremtidig utvikling, og baserer seg på en rekke usikre forutsetninger rundt forbrenning av fossile kilder. Det som var oppsiktsvekkende rundt introduksjonen av CMIP7 er at man går bort fra et scenario med utslipp tilsvarende det som tidligere ble kalt RCP8.5.
RCP8.5 var et ekstremscenario som en rekke klimaforskere har kritisert for å være urealistisk.
29. mai så ble saken dekket av Aftenposten, som omtalte saken slik: «En slags gladnyhet: Klimaforskerne skrinlegger det verste «dommedagsscenarioet»«
1. juni fulgte NRK opp med å meddele at at klimaforskere nå «mener de at den verste versjonen ikke lenger er aktuell«, og omtaler RCP8.5 som et «business as ususal» scenario som viser «hvordan verden vil bli om vi fortsetter å bruke fossile brennstoff som i dag«.
Værstat har hatt stort fokus på bruken av dette ekstremscenarioet siden 2020, og har gjentatte ganger kritisert medier og myndigheter for å misbruke dette scenarioet i samfunnsplanlegging og villeding av lesere.
I denne artikkelen så tar vi et gjenblikk på noen saker om RCP8.5 Værstat har skrevet om.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Hva skrev NRK om RCP8.5 i 2020?
7. februar 2020 skrev NRK om klimaforskere som gikk ut og advarte mot bruken av det «vest tenkelig»-scenarioet RCP8.5:
I saken blir Tore Furevik sitert på at scenarioet er blitt mindre sannsynlig siden kullforbruket går sterkt tilbake i Europa og USA, og at toppen ser ut til å være nådd i Kina.
Følgende refereres fra klimaforsker Glen Peters:
Glen Peters mener at verst tenkelig-modellen har blitt fremstilt som mer sannsynlig enn den faktisk er, både av makthavere, medier og forskere. Fokuset har i overkant blitt på det ekstreme.
– I mange år har denne «business as usual»-frasen blitt brukt, uten at forskere og mediene har reflektert nok over hva det betyr. Kommunikasjonen har vært for dårlig. Nyansene har forsvunnet.
Scenarioet RCP8.5 beskrives på følgende måte i faktaboks:
RCP8.5 forutsetter en marerittaktig verden – selv uten at man tar klimaendringer med i beregningen, i følge klimaforsker Judith Curry, ved Georgia Institute of Technology (judithcurry.com).
Dette er en verden med rask befolkningsvekst, hvor verden har hele 12 milliarder mennesker innen 2100. Det har vært få teknologiske fremskritt, lav økonomisk vekst en massiv økning i fattigdom. I tillegg bruker verden mye energi og har høye utslipp.
Det ble også gitt grafisk fremstilling av scenarioene, hvor nåværende klimapolitikk og gjennomsnittet av ingen klimapolitikk er betydelig lavere enn «worst case»-varianten av ingen klimapolitikk. Utviklingen som kan karaktriseres som «business as ususal» fremover er betydelig lavere enn «worst case» (RCP8.5).
Men hvordan ble RCP8.5 brukt etter NRK rapporterte om hvor urealistisk dette scenarioet var?
Den filtrerte klimahistorien
18. mai 2020 skrev Værstat om hvordan Norsk klimaservicesenter (KSS) brukte RCP8.5 som utgangspunkt for fremskrivinger av temperaturer i Norge, og hvordan de brukte fleksibel y-akse slik at den mindre dramatiske RCP4.5 så like dramatisk ut.
Slik så visningene ut ved siden av hverandre:
KSS bekreftet til Værstat 31.08.2020 at de ville gjøre endringer i grafene slik at scenarioene ikke så like ut, men 17.02.2021 trakk de dette tilbake og hevdet dette ikke lot seg gjøre med visualiseringspakken som webutviklerne bruker.
Statlige organer ber kommuner ta høyde for verst tenkelig fremtid
24. januar 2021 skrev Værstat om hvordan norske myndigheter ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) brukte ikke bare RCP8.5, men øvre sjikt av usikkerhetsrommet for RCP8.5 for anslag for havnivåstigning i Norge.
Det alvorlige her et at dette ga urealistiske forutsetninger til f.eks. kommuner som planlegger samfunnsutviklingen frem i tid.
Dette skrev DSB i veilederen som lå til grunn for rådene:
For å dekke opp usikkerhetene slik at verdiene som skal brukes i arealplanlegging blir mest mulig robuste, anbefaler vi i denne veilederen å bruke tallene fra RCP8.5 for årene 2081-2100 (se kap. 2.3 om tidsperspektivet), og framskrivningenes øvre del (95-persentilen) som klimapåslag. Ved å bruke 95-persentilen i stedet for middelverdien, tar man i større grad høyde for usikkerheten knyttet til havnivåstigningstallene. I veilederens tabeller har vi valgt å bare presentere 95-persentilen for hver kystkommune.
Værstat ba DSB om beslutningsgrunnlaget for valget av en slik oppsiktvekkende anbefaling. Dette kunne ikke DSB gi og forklarte:
Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det ikke ble referatført, men det skal selvsagt ikke skje. Ved behandling av fremtidige havnivårapporter, som etterfølger IPCCs rapportsyklus, så vil viktige beslutninger bli korrekt arkivert.
Vinteren i Tromsø vil ligne Bergen om 50 år?
4. januar 2022 skrev Værstat om en informasjonskampanje fra Meteorologisk institutt (MET), hvor det ble spredt informasjon på sosiale medier.
Værstat tok for seg av de oppsiktvekkende påstandene – at «om bare femti år kommer klimaet i Tromsø til å likne det Bergen og Stavanger har nå. Det blir mildere og våtere«.
MET spredte konkluderende påstander om fremtiden uten å finne rom for å omtale usikkerhet.
Om vi så på utviklingen i vintertemperaturene i Tromsø, så ser langsiktig trend stabil ut:
Hvordan kunne MET komme frem til en slik oppsiktsvekkende konklusjon når langsiktig trend ser stabil ut?
RCP8.5 selvsagt.
Etter spørsmål fra Værstat viser klimaforsker Tajet til en beregnet klimaprofil for Troms, og viser til nettstedet Norsk klimaservicesenter. Man har benyttet det verst tenkelige scenarioet RCP8.5, som utgangspunkt for fremtidsantagelsene.
På spørsmål om hvorfor de har gjort dette valget, så svarte de klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet:
Dette valget er gjort fordi Regjeringen i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning sier at en for å være «føre var» skal legge til grunn høye klimagassutslipp fra de nasjonale klimaframskrivningene når konsekvensene av klimaendringer vurderes. Med dagens datagrunnlag er det rcp8.5 vi har som er grunnlag for føre var.
Stor endring i ny norsk klimarapport – legger bort RCP8.5
28. oktober 2025 kunne Værstat skrive om den nye norske klimarapporten «Klima i Norge» som ble oppdatert i 2025 (tidligere utgitt i 2010 og 2015).
Det mest oppsiktsvekkende i rapporten er at myndighetene nå har gått bort fra å fremheve RCP8.5, og gått ned til en mindre dramatisk høyt scenario:
Bakgrunnen for valget er dels at det høyeste scenarioet fra forrige rapport (RCP8.5) har blitt kritisert for å være urealistisk høyt (f.eks. Hausfather og Peters, 2020), og dels at SSP3-7.0 er prioritert for regional nedskalering i EURO-CORDEX.
Værstat fanget ikke opp at denne oppsiktsvekkende nyheten ble dekket.
At forskere går bort fra skrekkscenarioet RCP8.5 er ingen oppsiktsvekkende nyhet, da valget har ligget i kortene i lang tid. Norske myndigheters valg om å skrote RCP8.5 ble omtalt i en rapport publisert oktober i fjor – seks år etter scenarioet fikk sterk kritikk fra klimaforskere.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 213648909 | Climate Change © Transversospinales | Dreamstime.com