Sjokkerende feil i reportasje om Svalbard i NRK

NRK hadde en nyhetssak publisert 5. september om sommeren på Svalbard i år. Reportasjen gir et dramatisk bilde over sommeren og utviklingen over tid.

I tillegg til kommentar om shortsvær fra en pensjonert meteorologikonsulent, så ser reportasjen ut til å baseres på påstander og data fra klimaforsker Ketil Isaksen i Meteorologisk institutt. Bildet som tegnes av Isaksen er dystert:

– Tendensen vi nå ser på Svalbard og i Arktis er urovekkende. Det har innvirkning på dyreliv og vegetasjon. Is og snø smelter i rekordfart og permafrosten tiner, sier han.

Denne artikkelen går gjennom påstander og fremstillinger som gis av NRK og Meteorologisk institutt.

Sommertemperaturutviklingen på Svalbard siden 1899

Faksimile fra NRKs reportasje (hentet 6. september 2020 klokken 8.30). Tallgrunnlaget og betegnelsene i grafen gir ingen mening.

Værstat er sjokkert over hva som presenteres av NRK. Det synes å være mangelfull kvalitetskontroll med hva som publiseres om værstatistikk i det skattefinansierte statsmediet NRK.

Hva er feil i denne grafen?

  • Det angis ikke at grafen viser sommertemperaturer (gjennomsnitt perioden juni til august).
  • Betegnelsen for y-aksen er feil. Det kan ikke være riktig at filtrert verdi for 2020 er 2.117 grader.
  • Faktiske målte gjennomsnittstemperaturer vises ikke.
  • Etter det Værstat forstår fra kildegrunnlaget (artikkel i Met.no), så skal grafen vise avvik fra en normal. Dette angis ikke at dette er tilfellet.
  • Meteorologisk institutt forklarer ikke hva som anses som «normale» sommertemperaturer på Svalbard. (I klimaforskning brukes ofte 30-års gjennomsnitt. En utbredt klimanormal som brukes er perioden 1961-1990, nåværende klimanormal antar Værstat å være perioden 1991-2020).
  • Det angis ikke hvilken filtrering som gjøres. Værstat antar det kan være 10 års filtrering.
  • Det spesifiseres ikke at man ikke har datagrunnlag til å filtrere den første og siste perioden, og således kan det være at det oppgis fiktive verdier. For å filtrere på 10 år, så trenger man verdier de 5 forgående og 5 fremtidige verdier.

Les mer om den omfattende praksisen ved bruk av filtrering i Den filtrerte klimahistorien.

Hva har skjedd de senere år på Svalbard, og ser vi dramatikk i sommertemperaturene?

Værstats mer nøytrale statistikk

Først, for å forstå været på Svalbard, så er det viktig å vite at det er vintertemperaturene som varierer betydelig, og driver årsgjennomsnittet.

For å se dette så stiller vi sommer, og vintertemperaturer i samme graf:

Fra Værstats temperaturstatistikkside for Svalbard. Temperaturutvikling på månedsbasis.

Den «dramatiske» sommerutviklingen overskygges totalt av de relativt betydelig større variasjonene om vinteren. I sommer var det kun juli som skilte seg spesielt ut, men vinterengjennomsnittet ligger an til å endre betydelig lavere enn snittet de senere år (desember mangler).

Hva var det som skjedde i juli? La oss se på statistikk på dagsnivå:

Fra Værstats temperaturstatistikkside for Svalbard. Temperaturutvikling på dagsbasis 1991 til 2020.

Vi ser at det er kun «varmebølgen» 25. juli til slutten av måneden som skiller seg ut. Dette må kunne karakteriseres om vær.

Prøv den interaktive grafen på Værstat sin nettside for Svalbard! Se hvordan temperaturene utvikler seg på dagsbasis i f.eks. januar (klikk på 1 tallet øverst).

Hva med permafrosten?

Det institueres at «permafrosten tines» i reportasjen. Hva har så skjedd med permafrosten de senere år?

Meteorologisk institutt gir oss graf som viser endringen i temperaturen i permafrosten Janssonhaugen på Svalbard siden 1998:

Figuren viser den stigende temperaturen i permafrosten på Svalbard siden 1990-tallet og frem til i dag.
Meteorologisk institutt. Viser øking i temperatur i permafrosten (10 meter) fra 1998 til 2017.

I perioden hvor vi har sett opphøyde temperaturer om vinteren på Svalbard, så har temperaturen i permafrosten økt. De senere år ser vi derimot en stagnering i økningen.

Hva viser årets statistikk? Cryo.met.no viser oppdatert statistikk:

Cryo.met.no. Utvikling 2020 mot gjennomsnitt og stanardavvik i perioden 1999-2018.

Permafrosten gjenspeiler vintertemperaturene med lavere temperaturer enn det vi har sett de senere år. Temperaturen lå betydelig under gjennomsnittet de senere år.

Værstat antar vi kan se «varmebølgen» i juli i grafen til venstre i perioden markert i rød sirkel. Temperaturene nær overflaten på Janssonhaugen falt raskt tilbake til «normale» nivåer i august.

Hva sier forskning om temperaturutviklingen på Svalbard?

NRK viser i artikkelen til egen rapportasje om den langsiktige temperaturutviklingen på Svalbard. Værstat har en egen artikkel om gjennomgår NRKs vikling og utelatelser.

Det Værstat oppfatter som bekymringer fra forskerhold er ikke dramatiske kortsiktige endringer i temperaturer på Svalbard – det er normalt. Bekymringen ligger i at man har sett økninger mellom varmeregimer i perioden 1900 til 2018, og om dette vil forsette i neste varmeregime.

Den publiserte forskningen konkluderer følgende om utviklingen (fritt oversatt til norsk):

«Gjennom hele tidsspennet for temperaturserien har temperaturene for Spitsbergens vestlige klima gjort stegvise endringer. Endringene har vekslet mellom kalde og varme regimer: 1899-1929 var kaldt, 1930-1961 varmt, 1962-1998 kaldt, og 1999-2018 varmt«.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsfoto er brukt med tillatelse fra Free-Photos fra Pixabay

5 kommentarer

  1. Er ikke temperaturen på vår planet bestemt hovedsakelig av sokens aktivitet. Mer eller mindre gass utblåsniger (eksplosjoner)

    • Hei! Denne nettsiden går ikke inn på årsaker til eventuelle endringer i temperatur eller klima (jeg har ikke kompetanse på det området). Her fokuseres det på værstatistikk. Denne saken ettergår hvordan statistikk presenteres i NRK, og hva Værstat mener man burde ha trukket frem for å gi en god beskrivelse av de faktiske forhold.

      • Nei, Verstat.no går ikke inn på hva som er årsaken, og det av naturlige årsaker antar jeg. Det er ingen som har oversikt over de spesifikke årsaker. Men nettstedet gir et riktig bilde av observasjoner og viser tydelig at de tendensiøse kommentarene og konklusjonene vi hører i presse og kringkasting i stor grad ikke har basis i virkeligheten.

  2. Veldig bra. Jeg reagerte selv på den tendensiøse presentasjonen og forventet at noen tok tak i dette. Heldigvis har vi Verstat.no.

    Kanskje på tide at NRK gjør som BBC – bytter ut ledelsen med en som påpeker at nøytralitet er viktig. NRK, som BBC, skal ikke lenger bare snakke en del av befolkningen etter munnen, men være en nøytral kunnskaps formidler.

  3. Problemet er nok også at journalistene ikke lenger er skolert på samme måter som før. Kvalitetssikringen må skje raskere, og lider ofte under tidspress. Samtidig ligger det også et press på hver jourmalist etter at NRK gjorde NESTEN som The Guardian og ga ut en instruks om hvordan man skal vekte hva som er «klimasant» Svært krevende for folk som sjelden forstår det som f.eks. Ole skriver om over. Bare i Moss Avis avdekker jeg hver gang grove feil fra journalistene fordi de ikke forstår feltet de skal dekke. Hva da med mer komplisert klimaforskning…

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.