Kan vi stole på det politiske klimabyråkratiet?

Miljødirektoratet er et statlig forvaltningsorgan underlagt politisk styring gjennom Klima- og miljødepartementet. Organet ønsker å fremstå som faglig uavhengig. Det politiske organet hadde 669 årsverk, og samlede driftsutgifter på 1,6 mrd. kroner i 2019.

Direktoratet leder det politiske arbeidet rundt «Klimakur 2030» som har møtt hard kritikk for å være uforståelig. Det er ikke vurdert kostnader eller konsekvenser tiltakene vil få for nordmenns levestandard.

Ifølge en oppsummering av direktoratets interne strategidokument er et viktig satsingsområde «Bli best på miljøkunnskap»:

Alt vi gjør er alltid kunnskapsbasert. Diskusjonen om og skepsisen til kunnskap øker. (…)

Det er derfor desto viktigere at vi formidler tydelig, kvalitetssikret, troverdig og forståelig kunnskap, som har tillit og legitimitet. Vi ønsker å være en synlig og ettertraktet ekspertkilde til kunnskap om klima og miljø.

Lever dette velfinansierte politiske organet opp til egne målsetninger, og fortjener de vår tillit og legitimitet?

I denne artikkelen går vi gjennom påstander og fremstillinger i rapporten «Norges miljøstatus for 2020». Rapporten er også tilgjengelig på nettside med flott design og enkelt språk, som gir et overbevisende budskap.

Denne artikkelen dokumenter tre betydelige feil i rapporten:

  1. 10 års utjevnede verdier betegnes som «årlige gjennomsnitt»
  2. Det opplyses ikke om at utjevnende verdier endrer seg over tid med oppdatering av temperaturdata
  3. Bastant påstand om pågående oppvarming av Svalbard er misvisende

(1) Det «årlige gjennomsnittet»

Under overskriften «Klimautviklingen i Arktis er negativ» presenterer det politiske organet temperaturutviklingen i Svalbard.

Utdrag fra «Norges miljøstatus for 2020». Grafen viser angivelig årlige gjennomsnitt, men er det riktig?

Miljødirektoratet hevder grafen viser årlige gjennomsnitt, men dersom vi følger lenken «Mer om polarområdet» under bildet, leter frem til kilden, og åpner «om datene» så står det hva grafen faktisk viser:

Dataene er filtrerte slik at variasjoner på tidsskalaer som er kortere enn 10 år er jevnet ut.

Miljødirektoratet presenterer altså filtrerte verdier som om de er årlige gjennomsnitt.

Miljødirektoratet har valgt å ikke inkludere muligheten fra kildegrunnlaget til å vise det årlige gjennomsnittet i graf-form i «Mer om polarområdet».

Hvordan ser utviklingen ut i faktiske årlige gjennomsnitt i kildenettsiden Mosj.no som det henvises til?

Kilde: Meteorologisk institutt og Mosj.no. Man må aktivt klikke på «ufiltrert» for å få frem faktiske årlige gjennomsnitt

Det ufiltrerte bildet av utviklingen i årlige gjennomsnitt viser et betydelig mer nyansert bilde. For å forstå økningen må man se den opp mot variasjonene fra år til år.

(2) Utjevnede verdier som endrer seg over tid

Når jeg undersøkte kildematerialet i nettsiden mosj.no så jeg at noe ikke stemte, grafen som det vises til samsvarer ikke med hva Miljødirektoratet har publisert.

Blå linje viser avvikende verdier fra verdier presentert på mosj.no.

10-års filtrerte gjennomsnittstemperaturer for Svalbard lufthavn. Grafen viser datamateriale tilgjengelig i Miljødirektoratets nettsider (per 31.08.2020) og mosj.no (per 31.8.2020). Avvik mellom datasettene markert med sort sirkel.

Grunnen til avviket er at Mosj.no har oppdatert beregningene etter Miljødirektoratet har publisert rapporten «Norges Miljøstatus for 2020». Du finner tallgrunnlaget publisert her (avvikende data hos Miljødirektoratet er ikke lenger tilgjengelig).

Årene 2010 til 2018 viser avvik mellom datasettene.

Hvorfor endrer beregningene seg over tid? Det er fordi man ikke har tallmateriale for å beregne 10-års filtrerte verdier for de siste årene. Man trenger verdier for 5 år frem og bak i tid for å kunne beregne slike verdier for et gitt år.

Det Mosj.no (der Norsk polarinstitutt er sekretariatsleder) gjør er å gjøre en antagelse om fremtiden. Man har publisert det som om det er 10 års utjevnede verdier uten å opplyse om antagelsene man gjør, og at grafen derfor endrer seg over tid.

Les om Norsk klimaservicesenters tilsvarende feilberegninger i Norsk klimaservicesenter vil endre siden «Klimaframskrivninger». Norsk klimaservicesenter opplyste til Værstat at de vil korrigere feilberegningen i løpet av høsten.

Miljødirektoratet opplyser til Værstat at grafen som ble publisert 5. juni i rapporten ikke er oppdatert med nye beregninger. Man mangler også verdi for 2019. Det opplyses at Miljødirektoratet vil oppdatere grafen.

Miljødirektoratet har per 2. september oppdatert kildematerialet på egen nettside, men har fortsatt, ved denne artikkelens publisering, ikke endret på rapporten «Norges Miljøstatus for 2020«.

Det opplyses til Værstat at Mosj.no har oppdateret grafen 12. august. Det er uklart for Værstat hvorfor man ventet til august med å oppdatere beregningene, når man hadde middelverdi for 2019 den 1. januar 2020.

(3) Misvisende påstand – ser vi en pågående temperaturøkning?

Miljødirektoratet hevder i rapporten at «Lufttemperaturen på Svalbard øker». Er dette riktig?

Direktoratet svarer følgende til Værstat: «Data fra overvåkingsperioden viser at lufttemperaturen på Svalbard øker, slik vi skriver.«

Slik det er forklart i (1) ser vi at verdien «overvåkningsperioden» har endret seg siden publiseringen av rapporten 5. juni. Nye beregninger fra Mosj.no viser en stagnering de senere år.

Videre er det viktig å forstå det sykliske klimaet på Svalbard. Fritt oversatt fra konklusjonen i publisert forskning om temperaturutviklingen:

«Gjennom hele tidsspennet for temperaturserien har temperaturene for Spitsbergens vestlige klima gjort stegvise endringer. Endringene har vekslet mellom kalde og varme regimer: 1899-1929 var kaldt, 1930-1961 varmt, 1962-1998 kaldt, og 1999-2018 varmt«.

Antagelser om fremtiden baseres på fremtidsmodelleringer, og Miljødirektoratet har således ikke belegg for å bastant hevde at temperaturøkningen er pågående.

En riktig påstand vil være å si at man har observert økninger i temperatur, hele perioden sett under ett, og at man tror økningen vil fortsette.

Les om forskeres konklusjoner om utviklingen i temperaturene på Svalbard, og om de kalde og varme temperaturregimene gjennom 1900 tallet i Spekulativ artikkel om Svalbard fra NRK.

Står vi ovenfor et nytt skifte til et kjølig temperaturregime?

Politisk bruk av feilaktig informasjon

Brukes budskapet til aktiv politisk påvirkning av innbyggere?

Faksimile fra facebookinnlegg publisert av Miljødirektoratet

Utdraget fra rapporten blir brukt i informasjonskampanjer rettet mot innbyggere i Norge.

I dette innlegget deltar anonyme skattebetalte kommunikasjonsarbeidere i en politisk debatt mot innbyggere. Egne nettsider brukes også som dokumentasjon for påstander som tilsynelatende skal overtale motdebattanter.

Etter det Værstat erfarer, så har Miljødirektoratet tidligere brukt skattepenger for å spre tilsvarende budskap gjennom sponsede Facebookinnlegg. Det er uklart om det er brukt offentlige midler på å spre dette innlegget spesifikt.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Svar fra Miljødirektoratet

Værstat henvendte seg til Miljødirektoratet mandag 24. august. Kommunikasjonsavdelingen i direktoratet har videreformidlet svar fra fagorganer. Svar på spørsmål vedrørende Svalbard fikk Værstat først 1. september.

Miljødirektoratet hevder de er ansvarlig redaktør for rapporten «Norges miljøstatus for 2020», og har således påtatt seg ansvar for innholdet.

Om bruken av betegnelsen «årlige gjennomsnitt»:

[Rapporten] gir en forenklet visning av Miljøstatus i Norge – kort fortalt. Bak denne står fagavdelingene i ulike etater i miljøforvaltningen. For polarområdene er det Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet. Presentasjonen lenker videre til mer detaljert informasjon på Miljøstatus, som igjen lenker videre til andre, som Mosj.no.

På Mosj.no viser figuren årsmiddeltemperatur ved Longyearbyen lufthavn på Svalbard. Dataene er filtrerte slik at variasjoner på tidsskala kortere enn 10 år er jevnet ut, og Meteorologisk institutt er dataeier. På Mosj.no kan ufiltrerte data for Svalbard lufthavn aktiveres i figuren.

Om avvik mellom grafene:

Svaret fra Norsk Polarinstitutt er:
Årsakene til forskjellen i grafene er at indikatoren i MOSJ er oppdatert 12. august med nye data. Siden det er filtrerte data (slik at variasjoner på tidsskala kortere enn 10 år er jevnet ut) er det gjort oppdateringer av data som gjør at grafene blir ulike).

Den statistiske grafen på Miljøstatus er ikke oppdatert siden vi presenterte 5. juni. Vi kommer til å oppdatere den grafen.

Om påstanden «Lufttemperaturen på Svalbard øker»:

Data fra overvåkingsperioden viser at lufttemperaturen på Svalbard øker, slik vi skriver. [Miljødirektoratet viser til den utdaterte grafen der den beregnede 10-årsutjevnede stagneringen ikke vises].

Illustasjonsphoto er brukt med tillatelse fra Simon Matzinger gjennom Pexels

7 kommentarer

  1. Takk for mange veldig interessante artiklar, saklege og med fagleg tyngde og utan ironi! Set umåteleg pris på dette. Vedk. denne artikkelen, kan ein kommentera følgjande når det gjeld Miljødirektoratet sitt arbeid: Når kart og terreng ikkje stemmer overeins, er det terrenget som er feil! Forstemmande!

    • Takk for hyggelig tilbakemelding og at du setter pris på arbeidet jeg gjør med denne nettsiden!

      Jeg tenker alle organer med makt har behov for et kritisk blikk.

  2. Det viktigste med all måling er feilmarginer. Målingene går fra 1899 og frem til idag. Det betyr at det er brukt forskjellig type utstyr i denne perioden. Hvordan er det belyst?
    Videre så er målepunktets plassering viktig. Hvis det er som vi har fått vite før, på flyplassen, så er det viktig info. Den ble ferdig i 1975. Det betyr at det er en stor brøytet asfalt/betong flate nær målestasjonen. Det kan tenkes at dette har påvirkning på temperaturen. Slike forhold må frem og diskuteres. Vi ser hvoredan temperaturen på Blindern går opp samme år som det store svarte inforematikk bygget på nabotomten ble ferdig. Urbane temperaturer er viktig i meteorologi.
    Det kan virke som om KMD dramatiserer for å skaffe seg mer penger.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.